Eksportnæringen er misfornøyd med direktekapasitet til Kina

[Landkrabbe]

Det er dessverre ikke overraskende. For å gjøre business i Asia, må en ta de riktige grepene rundt selve avtaleinngåelsen.

Det her er jo ABC i mellomkulturelle studier. Øst-asiatiske land er høy kontekst-kulturer, her betyr relasjonsbygging, appearance, rammene rundt alt. Det nytter ikke å bare kommunisere tall eller gode argumenter i tekstlig form slik en er vant til i vesten, en må faktisk trappe opp med de viktigste menneskene og gjøre alle de riktige gestene og vinne tillit på motpartens premisser - og det tar tid. En har jo utallige eksempler på at offentlige aktører i Norge ikke har forstått dette.

At norske myndigheter ikke ønsker å la seg bruke til næringslivsvirksomhet er jo et greit prinsipp, men vi kan i det minste følge samme praksis som alle våre naboer. Når vi ikke gjør det, blir det forstått som at motparten ikke er viktige nok for oss.