RTW: OSL-ARN-HKG-PVG-GUM-TKK-PNI-KSA-KWA-MAJ-HNL-LAX-ARN-OSL (Inkl. 'UA155 -The Isla

[Utpaatur]

PVG - GUM, UA156 - 12/11-17 kl 2355, sete 11 A. 737. Flytid 03:47

Stod klar få gå i checkin så snart checkin til GUM åpnet. Umiddelbart etter jeg stiller meg i køen bryter hele baggasjeanlegget på flyplassen sammen, og vi blir stående ca 45 minutter før båndene begynner å rulle igjen.

Etter ytterligere 20 minutter kommer jeg frem til checkinagent, og her begynner nervene mine virkelig å få kjørt seg. OK, jeg har en litt uvanlig rute - det er ikke alle som tar Island hopper hele veien til HNL, men tar et direktefly så mulig min rute kan han vært litt forvirrende å sjekke inn - men så mye som checkinagenten bladde i mitt pass og sjekket mitt TWOV-stempel og klødde seg i hodet får meg til å tro at problemet var mismatch mellom ruten jeg jeg forsøker å sjekke inn på sammenliknet med flighten til BKK jeg oppga til immigrations ved ankomst. Hun tar så med seg passet mitt og forsvinner avgårde innover i checkinområdet i 5-10 minutter. Hun kommer tilslutt tilbake, ordknapp - men begynner å skrive ut baggasjetag og fester på kofferten min og gir meg mine boardingkort uten å si noe mere.

Foreløpig lettet, men med ekle sommerfugler i magen går jeg inn gjennom security og videre til den neste ildprøven, utgående immigrasjonskontroll.
Jeg har en følelse av hva som kan vente meg, og velger meg ut raden med det jeg vurderer som har den blideste og 'mildeste' immigrasjonsagenten. Leverer pass og boardingkort til agenten, og etter lesing av pass og noen blikk på billetten, begynner igjen mysing på skjermer, endeløs klappring på tastatur - og det som var av antyding til smil når jeg ankom desken er nå forlengst borte. Agenten taster og taster, og folk på alle kanter av meg gjør seg ferdig i sine skranker og får gå videre. Etter ennå noen endeløse sekunder får jeg et stempel og levert tilbake mine papirer med signal om å gå videre inn mot gatene. Jeg har sjelden i min tid vært så nervøs som i disse par minuttene, det føltes som om bena kunne svikte under meg når som helst. Jeg kommer neppe til å utsette meg selv for dette igjen. Ever!

Rtw2017

20 kg lettere går jeg mot gate 58, og må stoppe på et toalett langs veien for å kjøle ned ansiktet og fukte munnen som nå var knusktørr. Langt ute i terminalen, og det er knapt folk å se. Stille, rolig og deilig. Etter noen få minutter starter boarding, uten noen form for priority. Det viser seg at vi bare er 12 stykk passasjerer på dagens flight. Alle blir invitert til å komme å sette seg fremover i flyet, så velger meg rad 11 på eco pluss, noen få rader bak 1.class wannaby'ene.

Rtw2017

Rtw2017 Noen ekstra cm beinplass.

Rtw2017 Farvel Shanghai :-)

Stille og rolig flight, avgang noen minutter før skjema. En stund etter vi forlot kysten var det fullstendig mørkt utenenfor, så det var lett å se stjerner og etterhvert antydning til de aller første lysstråler av soloppgangen. Servering av et lett kyllingmåltid etter takeoff. Fikk sovet det meste av denne ca 4 timers flighten. Vi hadde god fart denne natten, og var fremme ca 40 minutter før STA.

Terminalen i GUM var interessant utformet. Det er USA som står for immigrations i GUM, og man man blir faktisk ekspedert inn i USA på ordinær måte her. Derimot har Guam sin egen tollkontroll. Ved ankomst står en rekke vakter klar ved ankomst i gaten, og loser alle passasjerer fra utlandet inn i en egen 'kanal' som leder mot immigrasjonen. Kanalen består av det som likner på ordinære skillevegger fra ett åpent kontorlandskap og deler den ordinære terminalen i to.

Rtw2017 Et skjermbrett går oppover hele terminalbygget.

Immigrasjons foregår på ordinær måte til USA, men immigrasjonsoffiser rynker litt på nesa over min reiserute - både hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal videre. Litt lettere risting på hodet av min forklaring, men får OK stempel og god tur videre.

Rtw2017 Hafa Adai, Guams versjon av Aloha.