Nok en TR fra aattitallet - PanAm til Hawaii

[LN-MOW]

Det var i de dage da man som ung flyselskapsansatt kunne faa fribilletter ned enkelte utenlandske selskaper, mot at man var villige til aa utsette seg for aa faa standbyprioritet bak mann, mus, og alt annet som gikk ombord i flyvemaskiner paa den tiden. Man betalte ikke engang fueltillegg! Men ung og dum som man var, kastet man seg ut i det med doedsforakt med det resultatet at man fikk opplevelser som merket en for livet ....

Jeg fikk to turer med Pan Am .. den foerste har jeg delvis fortrengt. Det var foerste og eneste gang jeg floey med 747SP - fra LHR til JFK. Turen gikk ogsaa per DC-10 videre til Miami og et par 727-legs opp til Orlando og videre til Houston. Husker ikke saa mye fra disse turene annet enn a vi hadde den bratteste nedstigningen til Orlando jeg noen gang har vaert med paa. Jeg hang i setebeltet, og ettersom jeg paa den tiden fortsatt var angrepet av flyskrekk, fortonet dette seg relativt skremmende ...

Aaret etterpaa skulle jeg til Honolulu. Pan Am floey fortsatt ikke til Oslo, saa jeg begynte igjen turen paa LHR. Husker ikke saa mye fra turen over, saa det maa ha gaatt greit. Hadde noen fine dager i HNL hvor jeg bl.a. knyttet tillitsbaand til en svensk barjente jeg ramlet borti en sen kveld. Bodde paa et Outrigger-hotell ved Waikiki og hadde det etter forholdene brukbart.

Alle legs paa denne turen gikk med 747-200 og hjemreisen skulle gaa HNL-SFO-JFK-LHR. Avgang var ved midnatt og var fullbooket, og jeg registrerte at det var litt for mange pent kledde mennesker henslengt rundt i gateomraadet til at jeg fikk den gode varme foelsen av at 'naa kommer jeg med'. Tvert i mot, det ble kun akseptert et mindre antall av disse foer det ble annonsert at alle seter var tatt.

Det tynnet seg ut, og da de stengte gaten var det bare meg igjen paa gaten. Jeg laerte tidlig at det kunne vaeree lurt aa vente til maskinen pushet, saa jeg holdt ut og maatte finne meg i litt vennligsinnet mobbing av en hyggelig gateagent. Plutselig kom det en kar loepende til gatepodiumet med billett og forlangte aa faa vaere med. Hektisk aktivitet oppsto, og siden det ennaa var litt tid til avgangstid, bestemte man seg for aa ta av den sist aksepterte standby'en. Litt knatriing paa radioen, og jeg forsto at det var to sammen som ikke ville separeres, saa plutselig var det et ledig sete til. Min venn gateagenten speidet forgjeves etter noen med anstendig prioritet, men siden det bare var jeg som var smart nok til aa vente paa gaten, fikk jeg loepe ombord og doeren smalt igjen rett bak ryggen paa meg. Men jeg var ombord, og da spilte det mindre rolle at jeg var henvist til et sete midt i en femmer langt bak ...

Off we go, og etter en stund ble det servert et lite kyllingmaaltid og aftenens film ble satt paa - A Passage To India. Foer landing i SFO fikk vi til og med en liten frokost. SFO viste seg fra sin vanlige morragretne side, og vi maatte gaa rundt en gang da sikten var for daarlig til at vi kom ned paa foerste foesoek. Men andre forsoek gikk greit, og vi fant oss til slutt en gate.

Neste leg gikk greit. Kom meg enkelt med, og etter takeoff fikk vi en frokost som lignet mistenkelig paa den jeg inntok et par timer tidligere. Deretter kom dagens film - A Passage To India - foer jeg ble servert et kyllingmaaltid som ga meg visse deja-vu foelelser. Landingen paa JFK gikk greit, og jeg var klar for siste Pan Am-leg i denne omgangen.

Ogsaa her var det greit med plass, og deja-vu opplevelsen ble enda sterkere da jeg fikk servert et kyllingmaaltid og nattens film - A Passage To India - ble satt paa. kronen paa verket var frokosten, som jeg ogsaa hadde sett et par ganger foer .....

Menmen .. jeg kom meg velberget fram til LHR og sprintet over til Terminal 1 for aa rekke BA's morgenavgang til FBU. Etter en lang, lang tur paa Pan Am's turistklasse, var det fryktelig godt aa bli oppgradert paa siste biten hjem. Purseren gikk rundt med et brett Mimosa rett etter takeoff, og det staar ennaa for meg som en av de stoerste smaksopplevelsene jeg har hatt ...

Saa dett var dett ... en liten tripreport fra en forgangen tid og et ikke lenger eksisterende selskap. Hope you enjoyed the trip!

[krølle]

Hehe, the glory days of ID-travel
Fikk selv "gleden" av midt sete på 5'eren hos Ba, Kin-Lhr, ble en slitsom tur etter litt mye Red Stripe og Reggae

[SQ 777]

TUSEN TAKK, elsker PA

Som nevnt til dc 8-63, nå må jeg komme igang med et historisk tilbakeblikk PA 707 fra 1967 opptil like før de stengte med 727-200 MCI-MSP i juli 1990 ( de stengte des 1991 ).. mye snadder...

[EB]

Herlig med slike rapporter - har selv gode minner fra en tur på Første Klasse med PA mellom LAX og NRT på tidlig 80-tallet...skal se om jeg ikke kan få frem et historieprosjekt jeg også.