TG 777 OSL-BKK i ECO

[Spantax]

Her kommer i all beskjedenhet en triprapport fra høstens Thailand-tur med TG. Jeg elsker å skrive, så jeg må advare mot mye tekst. Dessverre er jeg ingen fotograf, men har likevel valgt å ta med noen dårlige bilder for å illustrere rapporten.

Det skal også nevnes at dette er en ID-tur, og da er det visse detaljer som bonusopptjening etc. som er uaktuelle.

En flytur med THAI er alltid en opplevelse – dessverre ikke alltid i positiv retning. Crewet kan være en real hit ’n miss, og med selskapets brokete flypark vet man liksom aldri hva man kan forvente. Må innrømme at jeg ble litt skuffet da de byttet ut A345 en uke før vår reise, men 777-200ER er heller ikke noen dårlig flytype, så det var med store forventninger vi troppet opp på OSL denne grå oktoberdagen.

To og en halv time før avgang (som var planlagt til 13.30) var køen ved THAIs innsjekkingsskranker minimal. TGs engelsktalende thailandske representant ved innsjekkingen forsikret oss om at det i dag ville være ”no problem” å komme med – på økonomiklasse vel å merke. Business var overbooket og det var visst snakk om en hel del downgrades. Vi hadde uansett forberedt oss på økonomi, og var såre fornøyde med sete 40D og E, omtrent midt i fremre økonomiseksjon.

Vi la merke til en del passasjerer med Lufthansa-boardingkort, så det er ikke bare nordmenn som omfavner THAIs nye rute fra OSL. Mange har kommentert TGs priser på nett. Vel, et søk på FINN dagen før avreise ga en pris på 5397 NOK t/r for våre reisedatoer. Ikke dårlig!

Ved gate 50 ventet HS-TJR, ”Nakhorn Sawan”

Som nevnt var det stappfull business denne lørdagen, og anslagsvis tretti ledige seter på økonomi. Boarding begynte ca. 13.00, og etter ca. 20 minutter var de fleste på plass. Vi ble møtt med den sedvanlige wai-hilsenen og et mykt Sawasdee Kaa, men damen glemte å smile. Et par pax ble meldt savnet, men de ble tydeligvis funnet ganske kjapt, for bare tre minutter etter rutetid pushet vi og satte kursen mot rullebane 19R.

Welcome to Royal Orchid Service

THAIs 772ER har en pitch på 34’, i følge Seatguru. Knyttnevetesten ble bestått, vel og merke uten magasiner i setelommen (borrelåsen i bunn var ødelagt, så alt som ble lagt i denne falt straks ut igjen), Jeg må si jeg synes pitch bak i TGs 747 er rommeligere. I tillegg blokkerer fotstøtten muligheten for å strekke på føttene uten å få skrubbsår på skinneleggen. Benplassen ved midtgangsseter begrenses av ”boksen” til AVOD-systemet, så for mine ben ble det en trang tur. Den thailandske turistgruppen rundt meg så imidlertid ikke ut til å ha noe å klage på.

Dagens velkomstgave fra forrige passasjer var ei real tyggegummiklyse på seteryggen foran meg. ”En fin anledning til å teste hvor opplagt crewet er i dag”, tenkte jeg – og påpekte dette for en hyggelig THAI-mann. Han var egentlig i full gang med å dele ut øreplugger før avgang, men lot lyd være lyd. Han løp prompte til galley og hentet papir, var en tur innom toalettet for å finne noe cologne, og satte igang med jobben cleaning hadde hoppet over. ”Disgusting” var hans oppgitte kommentar til griseriet, men rent ble det til slutt.

Med forward view camera installert var det ingen tvil om hva som skulle være underholdningen under taxing og take-off. Sistnevnte var smooth as silk, og vi brøt kjapt gjennom tåka. Dermed switchet jeg fra forward camera view til ”Skymap”. Et morsomt lite touch er at man kan zoome inn på kartet, og dermed oppdage mindre byer langs ruta. Ved 10.000 fot ble beltelampa slått av, og captain speaking meddelte at nattens reise ville gå over Sverige, Estland (tror jeg det var), Russland, Kazakhstan, Usbekistan, Afghanistan, Pakistan, India, Bengalbukta og Myanmar. Ganske mange –stan, og reisefølget mente noen av disse landene var i overkant spennende. Jeg beroliget ham med at TG naturligvis hadde gjort de nødvendige avtaler med stammehøvdingene langs ruten.

TGs generøse bar-service, også på økonomiklasse, er godt kjent. Jeg har små krav, og det ble en Bacardi coke som velkomstdrink, akkompagnert av en pose peanøtter. En drøy time uti flighten kom varme håndklær, og straks etter var det klart for dagens middag. Rød- og hvitvin ble servert sammen med maten, og resten av minibaren fulgte hakk i hæl, for andre gang i dag. Derfor hoppet jeg over vin og gikk for en Bacardi til, mens reisefølget mimret nostalgisk om den tiden man fikk sin egen halvflaske med rødvin også på TG.

Dagens meny






Velkomstdrink med nogo attåt





Maten var riktig delikat presentert, og alt hadde den konsistensen det skulle ha. Et av de bedre flymåltider jeg har spist. Jeg blir alltid glad når det er sjokoladekake til dessert. Denne hadde et lag av kirsebærkompott, som gav den en delikat syrlighet mot den søte sjokoladen. Og siden reisefølget ikke skulle ha sin dessert satte jeg likegodt til livs den også.

Reisefølget valgte kylling, men da den skulle pakkes ut oppdaget han at det var gulasj det også. Det tok litt tid å få crewets oppmerksomhet, da de var i full gang med drikkevogn nummer to, men da de først oppfattet situasjonen ble kylling raskt fremskaffet og servert med et smil.

Reisefølget lånte ut kyllingen sin for en liten foto-op

Man hadde vel aldri trodd man skulle få oppleve Tine smør og Nora appelsinjuice ombord på en THAI-flight


Så noen ord om crewet: På denne flighten var det ganske jevn fordeling av Air Stewards og Air Hostesses. Vi la raskt merke til at den kvinnelige delen av crewet hadde glemt igjen smilene sine på hotellet. Både velkomsten, drikke- og matservering ble gjennomført med steinansikter. Heldigvis slang deres mannlige kolleger seg på drikkevognene etterhvert, og da ble det straks mer munterhet i huset. Muntre var mennene derimot ikke da en pax noen rader lenger fremme (etter jevnt alkoholinntak) ble lei av passasjeren i setet bak, kastet seg over seteryggen og tok kvelertak på ham. På noen få sekunder var crewet der, og en kraftig advarsel satte bråkmakeren på plass. De neste minuttene patruljerte crewet området rundt setet hans, og gjennom resten av flyturen ga de litt ekstra oppmerksomhet til området rundt denne raden. Vi hørte ikke mer til ham... Det var betryggende å se at crewet hadde full kontroll, og minte oss om at deres viktigste funksjon er langt fra å blande Bacardi Coke.

Over Russland tok vi igjen skumringen, og etterhvert ble lyset i kabinen dimmet. En stund hadde vi vakkert blått lys langs veggene og rødt i taket. Er det dette som kalles ”mood lighting”?



De neste tre timene kom de på TG-vis balanserende med juice, vann og cola på brett hvert 30. minutt. Deretter så vi ikke mer til dem før frokost. Det gjorde ingenting, for det var nok å ta seg til.

TGs 772ER får pluss for AVOD til alle, men av en eller annen grunn fenget ikke filmtilbudet. Det er kanskje bare meg. Jeg synes også at meny-inndelingen i ”klassiske”, ”internasjonale” ”award winners” osv. var litt tungvinn og førte til mye tasting frem og tilbake (spesielt ettersom systemet var litt tregt). AVOD’en ved mitt sete hang seg opp etter ca tre timer. Vi huket tak i en FA, som trykket litt på fjernkontrollen og forlot åstedet uten ytterligere kommentarer. Det ble fort klart at han ikke hadde løst problemet, så vi plinget på dem igjen. Etter ti laaange minutter fikk vi endelig kontakt (da hadde tre av dem gått rett forbi oss med viktigere ærend for øyet). Dermed ble setet re-bootet og det fungerte greit resten av turen, med unntak av at Skymap iblant insisterte på å zoome inn på vestkysten av Afrika.

Flight data insisterte på å vise flyhøyde i meter (cruisehøyde var 11280 meter). Iblant forsvant det lille flyet fra skjermen, så det ble litt vanskelig å se hvor vi befant oss. Jaja, bagateller. Så lenge jeg får spille Super Mario er jeg fornøyd, jeg.

Skymap var veldig detaljert, med tydelige landegrenser og langt flere byer avmerket enn jeg har vært vant til

Egenreklamen er allerede utgått på dato

Innendørs soloppgang fulgt av hot towels og frokost



Like før landing ble forward camera view aktivt igjen, og vi fikk spektakulær utsikt til finalen på bane 01R. En tydelig flare og en bestemt touchdown, så var vi i Thailand etter lysvåkne 10 timer og 38 minutter med Royal Orchid Service. Vel ute av flyet ventet ”den lange marsjen” til immigration.

Passkontrollen var, som alltid på Suvarnabhumi, en skikkelig pinlig affære for thailandske flyplassmyndigheter. 45 minutters kamp mot køsnikere i en svettestinkende mølje er aldri noen hyggelig slutt på en flytur. Men derfra var det bare sol og Sawasdee Kaa hele ferien.

Rapport fra hjemreisen følger.

[Spantax]

Hjemreisen:

Vi dro til flyplassen i god tid, og var fremme ca. tre timer før planlagt avgangstid (00.35). Jeg har aldri vært noen fan av Suvarnabhumi, og av erfaring vet man at AOT (Airports of Thailand) alltid finner på noe nytt for å plage sine passasjerer. Derfor er det greit å ha god tid og unngå stress.

Blodtrykket steg straks vi kom inn døra. Hadjj! Innsjekkingsområdet var fullstappet av thailandske pilgrimmer og deres familier som fulgte med for å ønske god Hadjj. Ettersom thaier ikke liker å stå for lenge av gangen, hadde de likegodt satt seg ned på gulvet. Overalt! Noen hadde tatt med middag i små gjennomsiktige plastposer. Et vanlig syn i Thailand. Her var det bare å tråkle seg frem i menneskehavet, og håpe at ikke alle skulle gjennom passkontrollen. Slik må det ha sett ut for stakkarene som befant seg her under sit-down-demonstrasjonen forrige desember.

Etterhvert nådde vi TGs egen staff travel skranke, J19, og ble møtt av en særdeles sjarmerende ung dame som forsikret oss om at det var god plass. Vi fikk tildelt seter med en gang (slett ingen selvfølge for en ID-pax), og hun var til og med så elskverdig å gi oss et ledig sete mellom oss. Med andre ord lå alt til rette for en behagelig hjemreise. Noen kilo overvekt ble møtt med et søtt Mai Pen Rai Kaa. I det hele tatt en veldig god innsjekking, med tid til en hyggelig prat og litt sanuk (moro).

Welcome to Royal Orchid Service!

Vakkert kveldslys på Suvarnabhumi. I taket henger papirlykter, inspirert av Yee Peng - nord-Thailands variant av den vakre Loy Khratong festivalen som feires ved første fullmåne i november

Kveldens middag ble inntatt en etasje ned. Vi synes det er bedre mattilbud før passkontrollen, så vi drøyer den alltid litt.

Til min store glede hadde AOT ordnet separat passkontroll for Hadjj-passasjerer, så i kveld gikk det glatt. De var borte fra innsjekkingen, og i passkontrollen var det bare fire foran meg i køen. Til og med sikkerhetskontrollen like etter gikk kjapt og greit. Som vanlig var det tomt for håndbagasjevogner etter sikkerhetskontrollen, så vi måtte lete litt. Så begynte igjen den lange marsjen gjennom endeløse shoppingmuligheter. På veien fikset vi noen julegaver, og dermed var ventetiden slått ihjel for denne gang.



I Thailand er man ikke redde for å mikse det moderne med tradisjon og historie.

Ved gate C4 ventet HS-TJS Phra Nakhorn (som så vidt jeg vet er det nærmeste TG kommer et fly ved navn Bangkok), og ved nabogaten C6 stod HS-TGA ”Srisuriyothai”, som hadde destinasjon Stockholm. Stockholmsflyet så ut til å fylles godt opp, mens det var halvtomt og vel så det i vårt venteområde. Dermed ble det også en rolig ombordstigning, med god tid til å plassere håndbagasjen, en avslappende stemning og vakre toner fra boarding-musikken. Samtlige medlemmer av kabinpersonalet møtte oss med en grasiøs wai og et hyggelig smil. Førsteinntrykket var et langt friskere og mer opplagt crew enn det vi hadde på utreisen (kanskje det er layover’n i Oslo som knekker dem?). Gjennom hele turen var de svært oppmerksomme og alltid like smilende og grasiøse. Det var et sus av det gode, gamle THAI over denne flighten.

I kveld var det god plass og vel så det. Alle som ville kunne forsyne seg med en treseter, og fortsatt var det flere ledige. Jeg vil anslå at ca. 120 av 292 seter var opptatt, så vi får håpe de tjente godt på cargo denne natten. Heller ikke biz var full, så vidt jeg kunne se.

Ingen ville ha disse nødutgangssetene. Ikke så rart, i og med at armlenene ikke kan slås opp og at det var fritt valg av tresetere til alle.

Fem minutter før ruta ble motorene startet, men på grunn av ventetid på clearance pushet vi først ti minutter etter rutetid. Kapteinen forklarte dette med at det var mange som skulle samme vei. Stockholmsflyet boardet fortsatt, og jeg misunte ikke dem som skulle fly en fullstappet gammel 747 i natt.

”Welcome to Royal Orchid Service” var i kveld tekstet på engelsk og fransk, for sikkerhets skyld. Straks den var fullført slo jeg på kameraet, og ble vitne til noe underlig. I vinduet til venstre så jeg SAS taxe ut mot rullebanen. Så bråstoppet flyet vårt, og det virket som piloten hadde bommet på avkjøringen. Vi gjorde en langsom og drøy venstresving, og var langt utenfor senterlinjen på taxebanen. Omsider fikk han linet opp på riktig bane, og sannelig kjørte vi ikke forbi SAS på den parallelle banen. Så snek vi oss like godt foran i køen og tok av, mens skandinavene sto igjen. Ombord måtte man humre litt i skjegget, og samtidig var man glad for at det ikke ventet en SAS-tur fra CPH eller ARN når man omsider landet i Skandinavia.

Vel i luften ble det delt ut tepper. Disse var de klassiske tynne fly-teppene man kan se gjennom. Det var litt skuffende, i og med at vi fikk vi langt mer behagelige, dynelignende overtrekk på utreisen. Litt rart i og med at utreisen var mye mer en dagflygning enn hjemreisen.

Drikkevognen kom, og Bacardi coke fikk oss til å glemme alle bekymringer for en stund (jeg virker sikkert kjedelig, men har funnet ut at det ikke er smart å eksperimentere med alkohol på fly. Colaen gjør meg frisk og klar i hodet neste morgen, samtidig som Bacardien gjør meg akkurat avslappet nok til at jeg nyter turen fullt ut – og i blant til og med sovner).

Etter drikkevognen kom hot towels, og reisefølget fikk en ”Do-not-disturb” sticker for å minne crewet om at han ville sove og intet annet. Det respekterte de. Jeg inntok kveldens middag nummer to, men denne var langt mindre smakfull enn på utreisen. Kvaliteten på varmretten var det imidlertid ikke noe å si på, men desserten var noe tørr.

Cooked ham with Fusili, Cæsar Dressing / Sauteed Chicken Thigh in Paprika Cream Sauce Spinach Fettucine, Cauliflower and Broccoli Mimosa / Raspberry Crumble

Etter middag kom de med cognacglass på brett og en helflaske Curvoisier VSOP i hånda. Da syntes jeg ikke at jeg kunne si nei takk. Forøvrig synes jeg akkurat denne cognacen smaker bedre i luften enn på bakken. Kanskje det er meningen?



Etter middag flyttet vi oss bakover til bakre økonomiseksjon. Denne var så godt som tom, og vi benket oss på 57ABC og 58ABC. Dermed ble det til og med en slags søvn, også for meg som er avhengig av å kunne strekke bena ut for å få sove.

Oops, where did all my pax go?

Nesten tom kabin, og god tid for de blåkledde til en munter passiar.

Jeg våknet for alvor da det var ca. tre timer igjen av turen, og de to timene før frokost gikk med til å prøve spilltilbudet. De hadde en rikholdig spillmeny, med bl.a. Caveman, Tetris og Super Mario. Imidlertid hadde Skymap en virkelig dårlig natt. En periode påsto det at vi var blitt et helikopter som hang i luften over Dehli i minst en halvtime, og menyvalget "captain's view" viste utsikten mot Darwin og Arafurahavet under hele turen.



Til frokost fikk vi velge mellom:
Creamed Mushroom Omelet, Premium Chicken Sausage, Lyonnaise Potato, Baked Tomato with Olive oil and Oregano

og

Mini Fruit Pancake. Pan Fried Back Bacon, Baked Tomato with Olive oil and Oregano, Premium Veal Cocktail Sausage.

Jeg takler ikke tunge omeletter etter en lang flytur, så jeg takket ja til pannekaken. Det var et godt valg. Den hvilte på en frisk blåbærsaus, og så lenge man klarte å spise pannekake og bacon hver for seg, var det et riktig godt måltid.

Dette var en turbulent flytur, i følge kapteinen på grunn av sterk motvind. Vi var oppe på 40.000 fot, men det hjalp ikke stort. Allerede ved start meldte han om tåke på OSL. Ved landing så vi ikke bakken før noen sekunder før touchdown. Kameraet pekte nedover, og hadde følgelig ingen underholdningsverdi under denne landingen.

Vi takset rundt hele terminalen før vi igjen parkerte ved gate 50. Der ble Phra Nakhorn raskt tømt for sine få passasjerer og mannskap. Så ventet noen timer alene i det grå høstværet, langt hjemmefra. Før hun igjen, Smooth as Silk, skulle fly solhungrige skandinaver som hadde valgt å begynne ferien med med Royal Orchid Service.

Oppsummering: I disse innsparingstider burde det ikke være lov å klage på TGs generøse tilbud i økonomiklasse: De leverer et solid produkt på sin nye rute, med moderne fly, AVOD, gratis mat i rikelige mengder, full barservice og behagelige touches som avrundede kanter på drikkebegrene (ja, det kan man også sette pris på), orkideer på toalettet, og Skymap med zoom. Imidlertid deler de ikke ut comfort kits (slumber shades, tannbørste osv.) slik flere selskaper fortsatt gjør på økonomi (dette kan man visstnok be om ved behov – jeg hadde med mine egne og testet derfor ikke dette).

På utreisen kunne den feminine halvdelen av crewet godt pyntet opp silkeuniformen sin med et lite smil en gang i blant. Ikke fordi jeg fortjener det, men fordi de markedsfører seg veldig hardt nettopp med sitt fantastiske personale. Sistnevnte kategori traff vi imidlertid ved innsjekk, og i kabinen på hjemreisen. Dermed sitter vi igjen med inntrykk av at THAI fortsatt tar sin rangering blant verdens beste flyselskaper på alvor.

[mikro]

Flott rapport om Thai Er enig at slik rar inndeling av filmkategorier som Thai har er tungvint, Air Canada hadde også det, og det var en del tasting der og.

[Egenes]

Veldig flott t/r. God og utfyllende og jeg sitter i bunn og grunn ikke igjen med noen spørsmål!
Hvordan var det i vestkysten av afrika?

[pgaa]

Veldig flott rapport fra THAI..
Ser frem til rapporten fra hjemreisen

[LN-AØR]

Flott rapport. Enig med deg i at Suvarnabhumi ikke akkurat er noen stor opplevelse. Faar for all del haape at belegget tar seg opp fremover, eller saa frykter jeg rutekutt.

[EB]

Flott rapport - og jeg synes da bildene var bra også...

[litt-amatør]

Takk for virkelig bra rapport, godt skrevet og veldig artig å lese. Veldig lavt belegg hjemover...

[LNv22]

Dette er vel den første rapporten av Thai sin 772ER på Scanair?

Uansett; flott rapport, hyggelig lesing og fine bilder! Takker.

[FlightDeck]

Takk for flott rapport med gode beskrivelser og fine bilder! Kabinfaktoren varierer på interkontinentale ruter som på alle andre ruter - og til Thailand er det jo en del sesongvariasjoner.

[Tommy777]

Kjempeflott rapport. Der har vi litt av en benchmark for Norwegian aa kikke paa naar det gjelder service paa kjipklasse

[Flybird]

Super rapport Fyldig beskrivelse og bra bilder!

[MD11]

Tusen takk for denne utmerkede rapporten fra TG. Den bekrefter nok en gang at TG har en flott service og en god komfort i Økonomiklasse. Helt i tråd med mine opplevelser. At crewet varierer er slik det er i alle selskap men menn i kabinen holder etter min mening høyere standard og er mer serviceminded.

Tommy777, DY har nå 1/1 flasker med rødvin til hygge og nytelse ombord

[Jarlabanke Vking]

Har inntrykk av at TG gir valuta for pengene på reidar-klasse, mens på BIZ kan man liksågodt dra med en av de andre

[Eirik]

Originally Posted by Jarlabanke Vking

Har inntrykk av at TG gir valuta for pengene på reidar-klasse, mens på BIZ kan man liksågodt dra med en av de andre

Enig ! Flott rapport, bra skrevet

[SNSK]

Bra rapport....

Nå ser jeg frem til vinterens tur....

[SQ 777]

Helt topp.......

[Jarlabanke Vking]

Originally Posted by Eirik

Enig ! Flott rapport, bra skrevet

jeg var strålende fornøyd meg TG BKK-DPS i eco 772, men ikke fullt så fornøyd med TG C-klasse OSL-BKK på 346 kan du si.

generelt sett er alle asiatiske selskaper veldig bra på økonomiklasse

[Spantax]

Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger på min første trip-report her på Scanair! Nå får jeg lyst å skrive flere.

Vi fløy også BKK-CNX-BKK med TG 744 og A300, og BKK-SGN-BKK med TG A333 og AF 744. Det kan tenkes det kommer rapport fra disse etterhvert.

[Discus]

Keep'em coming. Alltid kjekt med rapporter fra selskaper vi ikke leser for mye om her (eller selskaper/ruter som mange mener noe om, men få har erfaringer med)