Cityline i streik - reddet av SU og SK

[DCHalvorsen]

Da jeg onsdag 23. juli om morgenen litt før fem Moskva-tid stod i innsjekkøen til Lufthansa-skrankene på Domodedovo-flyplassen i Moskva, så jeg at enkelte reisende som kom frem til skrankene etter litt frem og tilbake måtte gå derfra med bagasje og uforrettet sak. De så ikke glade ut, og jeg tenkte at de kanskje ikke hadde orden i papirene.

Jeg skulle med LH 3189 til Frankfurt 07:05 og videre med LH 3126 med ankomst Bergen 12:25. Selv måtte jeg også gå fra innsjekk med uforrettet sak. Cityline streiket, og det var ikke mulig å få meg fra Frankfurt til Bergen. Jeg ble henvist til billettkontoret til Lufthansa for alternativ reiseruter. Det lå 30 meter unna, og det var ingen kø. Damen der tastet i vei et knapt minutt og sa så at det var code share-samarbeid mellom Lufthansa, Aeroflot og SAS. Hun ville sende meg med Aeroflot fra Moskva til Stockholm (SU 219) og videre direkte derfra til Bergen med SAS (SK 1481). Ankomst Bergen allerede 11:45. Men jeg måtte komme meg til Sheremetyevo-flyplassen på egenhånd med taxi, og hun var slett ikke sikker på om Lufthansa ville dekke den regningen.

Ja vel, det var ikke annet for enn å gå utenfor å prute litt med taxisjåfører. (I Moskva blir man på beste kjøpmannsvis enig før turen starter, og taksameter eksiterer ikke). En ville ha 2900 rubler (ca 630 kr). Det var dyrt, en annen ville ha 2500 (550 kr). OK, tenkte jeg, Lufthansa vil få tilsendt regningen uansett.

Så var det å hive seg inn i en halvgammel Lada Samara, kjørt av en eldre kar med litt dårlig hørsel og en tidvis forskrekkelig røykehoste. Domodedovo ligger sør for Moskva, mens Sheremetyevo ligger nord for byen. Selv om mesteparten av ferden gikk i 120 på den store 10-feltsringveien MKAD, varte turen i underkant av en time.

Det var forholdsvis stille og rolig på Sheremetyevo, som er den gamle utenlandsflyplassen i Moskva. I innsjekk var det ingen kø, og damen fant bedrevillig vindusplasser helt til Bergen. Heller ikke i utreisekontrollen var det kø, og jeg ble endelig kvitt dette hersens immigrasjonskortet. Man kan miste alt i Russland av pass, kreditkort og mobiltelefon og få det sperret eller erstattet, men uten immigrasjonskortet er man nådeløst utlevert til KGBs arvtaker SFB, etter hva jeg har hørt.

Innenfor barrierene var det også nokså stille. Flere av butikken hadde ennå ikke åpnet. Borte i en krok lå noen og sov og på herretoalettet stod en mann og barberte seg. Jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen til gate 9 m.fl. uten problemer.

Sist jeg fløy med Aeroflot var i 1985, og da het landet og eieren CCCP, og tanken på at selskapet skulle fly noe annet enn maskiner fra Sovjetunionens store flyindustri var vel like utenkelig som at røverkapitalismen skulle gjøre Moskva til verdens dyreste by å bo i.

Ved gate 9 stod hverken Ilushin eller Tupolev, men en Airbus 319, VP-BDO ”Stravinsky”, levert ny til Aeroflot i 2003. Ombordstigningen skulle i følge boardingcard og skjermer begynne 08:25, og det gjorde den. Det var lagt ut aviser – utelukkende russiske – ved utgangen til flyet, og om bord ble vi møtt av smilende flyvertinner som sa ”zdravsujitje”

De hadde plassert meg i sete 8F, nødutgangssete – for meg intet drømmesete, for min ide med å ha vindusplass er å se ut / ned på landskapet og ikke telle nagler og skruer på vinge og motorfeste. Men – selvsagt – beinplassen var meget hyggelig.

Push back var nøyaktig på den rutemessige avgangstiden klokken 08:50, og det kom umiddelbart til en kjapp stollek blant enkelte reisende. Kabinen var knapt halvfull og noen seterader stod tomme. Disse ble straks belagt av fremmelige folk med stort behov for å late seg ved å ligge strekk ut over tre seter.

Mens vi takset kunne jeg slå fast at Sheremetyevo er Aeroflots hjemmebase. Fly fra andre selskaper var knapt å se. Straks etter take off kom det en rekke opplysninger og formaninger (bl.a. at å nyte medbrakt alkohol ikke var tillatt) på russisk og engelsk. Så kom de rundt med servering av kald drikke, så vidt jeg kunne se mineralvann med og uten kullsyre, brus og eple-, appelsin- og tomatjuice.

Blant de reisende var en del med små barn, og disse gråt jevnlig med varierende styrke. Ellers var det ytterst stille og behagelig i kabinen. Neste servering var frokost. Her kunne vi velge mellom kaffe og te og fikk et brett mat. Dette hadde et bittelite rundstykke, et halvt hardkokt egg og noen solide stykker kjøtt; tre forskjellig sorter samt et velsmakende stykke sjokoladekake. (Jeg, som stort sett flyr SAS, KLM og Norwegian, hadde neste glemt at slik mat er mulig på økonomi kortere distanser).

Vi passerte Novgorod, de store innsjøene mellom Russland og Estland og fløy ut over Østersjøen omtrent midt mellom Dagö og Ösel og kom etter hvert inn over Sverige nord for Stockholm. Og nede under oss blinket skjærgården forlokkende og innbydende.

Flyet var ute i god tid, og vi landet 08:50. Etter litt la vi til ved gate 19. Å si at jeg er lommekjent på Arlanda er en mild overdrivelse, men jeg gikk og kikket etter transferskilt. Endte opp ved en heis og en trappenedgang. Tok heisen ned fra 3. til 2. og fant der en dør med et skilt som sa at man skulle trykke på dørcallingen og så ville noen komme å åpne for transfer. Jeg trykket. Men personalet hadde vel fika, ingen kom, men en dame sa hallo i høytaleren. – Transfer, sa jeg. – Hallo, gjentok damestemmen. – Transfer, gjentok jeg. – Hallo, sa damen. ??? Jeg gav opp og gikk ned trappen til 1. etasje.

Med ett var jeg nede ved bagasjebåndene og sa fanken. Jeg gikk et langt stykke og var plutselig utenfor. Dobbel fanken. Det var ikke annet for enn å rote seg inn igjen og finne avgangshallen. Gate 10 var min eneste referanse. Etter litt stod jeg i en kø for sikkerhetskontroll. Skikken på Arlanda er at folk tar farvel med hverandre i slutten av denne køen, og det ble kysset, klemt og grått litt der. Jeg hadde hverken håndbagasje eller pipesko og kom meg lett gjennom.

Gate 10 ligger ytterst på piren i terminal 5. Ved gate 9 var det ombordstigning til en SK-flight til Riga. Heller få reisende gikk om bord. LN-RPW – Boeing 737 683 – var satt opp i SK 1481 til Bergen. Da vi kom om bord, sa de over høytalerne at de fylte drivstoff og at ingen måtte ta på sikkerhetsbeltene mens dette pågikk. Push back fulgte 10:30, ti minutter etter ordinær avgangstid. Da vi takset utover tok en SAS A330 av. Et slikt fly er et heller eksotisk syn for en som Flesland som hjemmebane.

Etter en fyrstelig traktering på Aeroflot-flyet, virket overgangen til SAS’ husmannsservice nokså stusslig. En kabinansatt kom nedover rekkene og sa kaffe. Jeg tenkte jeg fikk støtte dem litt siden jeg var her som ubedt gjest og kjøpte en 220 grams sandwich med ost og kalkun og en kaffe for 60 kroner. Kabinfaktoren var vel for øvrig knapt over 50 %.

Cockpiten meldte seg jevnlig og fortalte hvor vi var, og da vi nærmet oss Oslo fikk reisende på høyre side beskjed om å se ned på Gardermoen, mens vi på venstre kunne se ned på Oslo og ut over Oslofjorden. Sannelig litt uvant å fly høyt over disse stedene.

Litt etter var det salgskampanje i kabinen. De hadde halvflasker med whisky og cognac til 100 kr stykke, og det var ikke måte på hvordan de forsøkte å dytte sprit på folk. Jeg måtte flire. Vi var over Hallingdal i et norskregistrert fly, norsk personale, og med norske statlige eierinteresser. Hadde dette salget vært forsøkt 12 000 meter lavere, ville det vært en sak for lensmannen og skandalesugne tabloidaviser.

Det hadde stort sett vært lettskyet klarvær helt fra Moskva, men ved overgangen til Hardangervidda Vest skyet det typisk nok kraftig til, og innflyvningen til Flesland gikk gjennom tåkeheimen i det uendelige. Vi landet 11:42 og var sånn sett i rute. Bagasjen kom forholdsvis raskt.

Egentlig skulle jeg ha landet 12:25 på Flesland med Cityline, men da var jeg hjemme og pakket ut bagasje. Jeg var ytterst fornøyd med det alternative reiseopplegget Lufthansa hadde gitt meg, vil sterkt anbefale Aeroflot og servicen der, og SAS er nå en gang SAS…

[SQ 777]

Joda, samme ved bytte fra LH til SK i FRA. Alltid en skikkelig nedtur...Likte begrepet "husmannsservice"

Ellers takk for meget interessent rapport........

[EB]

Fantastisk rapport...og det beste med SAS denne gangen var vel at de fløy i motsetning til andre.

[AirbusTrond]

Artig rapport! "Fanken" er et fint gammelt "b"-ord. Antar at det var den evinnelige Gants whisky som ble tilbudt? Dårlig markedsføring for merket at de må til de grader pushe denne på folk...

[Tommy777]

Flott rapport! Meget god beskrivelse hvorfor det er uhyre viktig aa reise med et selskap som har avtale med andre selskaper naar ting gaar gaernt!

[AirbusTrond]

Originally Posted by Tommy777

Flott rapport! Meget god beskrivelse hvorfor det er uhyre viktig aa reise med et selskap som har avtale med andre selskaper naar ting gaar gaernt!

Dette har jeg aldri hørt om. Kan du utdype ?

[DCHalvorsen]

Originally Posted by AirbusTero

Artig rapport! "Fanken" er et fint gammelt "b"-ord. Antar at det var den evinnelige Gants whisky som ble tilbudt? Dårlig markedsføring for merket at de må til de grader pushe denne på folk...

Nei, det var faktisk Bells de drev og langet.

[Tommy777]

Originally Posted by AirbusTero

Dette har jeg aldri hørt om. Kan du utdype ?

Artig artig