Brukt korrekt og gitt at fotografen vet hva dette dreier seg om, kan HDR-"teknikk" være et nyttig supplement i situasjoner hvor det dynamiske omfanget,dvs "avstanden" mellom høylys og skygge er større enn det kameraets sensor evner å fange.
Brukt feil blir det fort veldig glorete og fælt og med et surrealistisk preg som er hinsides alt som har med fotografering/etterbehandling å gjøre. Så tipset til Gilera er derfor verdt å gjenta:ikke overdriv.
Poenget,slik
jeg ser det,er at du egentlig ikke skal bli fortalt eller skal se/tenke over at et bilde er unnfanget vha flere eksponeringer.
Samtidig tror jeg det er greit å påpeke at det å jobbe med høylys/gamma/skygge (tone mapping,dodging&burning) er noe som er gjort gjennom generasjoner og ikke noe som plutselig dukket opp i Photoshop
