Det er jo ekstremt vanskelig å anslå, og så vidt jeg kan se har ikke Finansdepartementet gjort provenyanslag, men for å gjøre et forsøk:
- Avinor har ca 50 millioner passasjerer hvert år.
- Reisevaneundersøkelsen angir at ca 49% av innenlandsreider og noe mindre av utenlandsreiser er tjenestereiser. La oss gå ut fra 60% privatreiser og 40% tjenestereister.
- La oss anta at 1/3 av opptjente bonuspoeng brukes til forretningsreiser og 2/3 brukes privat.
Så er det spørsmålet om hvor mye bonuspoeng som opptjenes og hva de er verdt. Dette er jo tall som kun finnes dypt inne i revenue-avdelingene, så godt kvalifiserte anslag er vanskelig. Vi kan ta utgangspunkt i Norwegian Cashpoints, som er ganske greie å fastsette verdi på, og anta opptjente Eurobonus-poeng vil være verdt like mye for ei tilsvarende reise.
Jeg har sett i mitt bonusregnskap, og typis opptjening hos Norwegian for meg ligger mellom 25 og 35 poeng per enkeltreise, med noen fullflex reiser som trekker opp mot 100 og noen gibortproser som går ned mot 10-12. Vi kan ta utgangspunkt i 25, for forretningsreiser er jo oftest litt dyrere enn godt planlagte privatreiser.
Så må vi trekke fra de som ikke opptjener poeng, av ulike grunner, og legge til poeng opptjent på annnet enn selve flyreisa. Veldig vanskelig å anslå, men la oss for enkelts skyld si at det er like mye, så de nuller hverandre ut.
Mange som reiser mye i jobb tjener nok litt over snittet, så marginalskatten kan vi kanskje sette til 38%.
Til sammen:
50 millioner reiser * 40% forretningsreiser * 67% poeng brukt privat * 25 lroner * 38%
50*0,4*0,67*25*0,38 = 127 millioner kroner
Andre frynsegoder, som jeg antar er verdt mer, kommer jo i tillegg. Skal vi gjette på et sted rundt en halv milliard til sammen?
Så er det riktignok et svar til på dette: Hva skjer dersom disse endringene ikke innføres, og frynsegoder ikke beskattes. Det kan føre til at lønnsinntekter til en viss grad vris over mot andre fordeler. Da kan effekten bli større, både når det gjelder den rent økonomiske effekten og når det gjelder utvikling av arbeidsmarkedet generelt.
Jeg tror de fleste er enige i at vi bør ha et skattesystem med færrest mulige hull og bredest mulig skattegrunnlag. USA kan vel tjene som et godt eksempel på et skattesystem der hullene er store, skattesystemet komplisert og skatteinntektene lave.