Roadtrip fra Las Vegas til San Fransisco, KLM og Delta

[WF-380]

Tirsdag 12. april 2022: Barstow CA – Camarillo CA




For å unngå den verste trafikken i Los Angeles kjørte jeg forbi byen på nordsiden og satte kursen mot kysten ved Topanga Canyon. Her ser vi tilbake mot Canoga Park/Woodland Hills før det bærer nedover mot havet.


Endelig ved Stillehavet. Etter å ha kjørt i tett trafikk gjennom Malibu, åpnet det hele seg opp litt lenger nord.


I Camarillo hadde jeg bestilt rom på Fairfield Inn & Suites. Jeg hadde ikke spesielle forventninger til dette hotellet, men ble oppgradert til dette rommet. Hotellet var også ganske nytt og det hele så svært tiltalende ut. Vet ikke om alle Fairfield Inn er sånn, eller om det bare er tilfeldig. Uansett turens beste hotellrom.


Etter å ha sjekket inn på hotellet kjørte jeg tilbake til havet for å se på solnedgangen. Fant en sti som gikk oppover fjellsida, men skjønte fort at jeg ikke rakk å gå på toppen før det ble mørkt. Så jeg bestemte meg for å komme tilbake neste dag. Det er Point Mugu vi ser i bakgrunnen på bildet her.


På vei tilbake til hotellet mens jeg kjørte gjennom de store landbruksområdene i Oxnard, fikk jeg øye på denne brannen som viste seg å være ganske nær hotellet mitt. Det var bare såvidt jeg kom fram fordi etter exiten til hotellet var Highway 101 stengt. På lokalnyhetene fant jeg ut at brannen var i et fem-etasjes hotellbygg som var under oppføring.

[WF-380]

Onsdag 13. april 2022: Camarillo CA – Morro Bay CA




Etter en enkel hotellfrokost kjørte jeg tilbake til kysten der jeg var dagen før, og gikk hele veien opp til Mugu Peak noe som bare tok en drøy halv time. Dette er utsikten nordover.


Og sørover i retning Malibu så det slik ut.


Etter den lille fjellturen kjørte jeg tilbake til hotellet, sjekket ut og la i vei nordover. Stoppet for lunsj på Red Robin i Oxnard.


Om ettermiddagen kom jeg fram til Morro Bay.


Sjekket så inn på Best Western San Marcos Inn i Morro Bay. Havutsikt koster penger, og dette ble turens dyreste hotellrom på over 200 dollar for ei natt. Men hotellet var veldig koselig og utsikten storslått så jeg syntes det var vel anvendte penger.


Badet på BW San Marcos Inn.


Jeg gikk så en kveldstur ut til klippen i den sterke vinden som hadde blåst sand fra stranda over gangveien. Klippen er et fuglereservat så den kommer man seg ikke opp på.


Dette er Morro Bay sett fra klippen. De tre høye pipene er fra et gasskraftverk som ble nedlagt i 2014.


Solnedgangen nøt jeg fra hotellrommet. Klippen er en av flere vulkanske plugger i dette området kalt «nine sisters», de andre ligger litt lenger fra havet og kan bestiges.

[WF-380]

Torsdag 14. april 2022: Morro Bay CA – Salinas CA




Denne dagen sto jeg også tidlig opp og gikk ut før frokost for å se på soloppgangen i den koselige lille kystbyen.


Etter frokost sjekket jeg ut og kjørte videre nordover. Dagens strekning var den mest spektakulære på hele turen, og det ble mange stopp underveis. Her ser vi tilbake på Morro Bay.


Ikke lenge etterpå ble det ny stopp for å rusle ned på ei strand der jeg var mutters alene med fine klipper.


April er tydeligvis ei fin årstid for denne strekningen fordi det var mye villblomster å se. Men akkurat disse var nok plantet.


Noen flere klipper fra strekningen.


Enda en stopp for å se på klipper og et fyrtårn. Og på stranda til høyre i bildet ligger en flokk elefantsel.


Bixby-broen er kanskje det mest ikoniske motivet fra Big Sur. Så akkurat her var det en god del folk og ikke mye ledig parkering, men fant heldigvis en ledig plass.


Like før Carmel tok jeg den siste stoppen for å se på flere klipper, og oppdaget disse intenst røde blomstene. I gresset rundt stien like før dette stedet løp det noen små kaniner rundt.


Best Western Plus Salinas Valley Inn var rent og ordentlig, men rommet så usedvanlig gammelt ut. Det mest forglemmelige hotellet på hele turen.

[WF-380]

Fredag 15. april 2022: Salinas CA – Dublin CA




Etter forrige dags spektakulære biltur gjennom Big Sur, tenkte jeg at denne dagen kom til å bli en liten nedtur i forhold. Men der tok jeg heldigvis feil, for det var mange fine steder langs kysten på denne strekningen også.


Og Mustangen var fortsatt like fotogen. På akkurat denne stoppen var jeg også den eneste bilen.


Så kjørte jeg i tett trafikk gjennom de vestlige delene av San Fransisco, over Golden Gate-broen og inn på besøksparkeringen på nordsiden. Her var det veldig folksomt og det så ut som at jeg ikke skulle klare å parkere her. Men tilfeldigvis rygget en bil ut og forsvant akkurat i det jeg hadde tenkt å kjøre videre. Så ble det fotografering her også.


Så dermed var jeg egentlig framme ved turens mål – San Fransisco. Der hadde jeg vært før, så jeg valgte å kjøre videre til Dublin/Pleasanton utenfor byen for å få billigere og roligere overnatting.


Mustangen oppfylte forventningene mine til fulle. Satt godt i fine skinnseter mens de 310 hestene stort sett tok kunne ta det med ro under rolig cruising. Påkjøring på motorveiene var de eneste gangene jeg brukte gampene for det de var verdt, og det var også direkte morsomt. På interiøret ser man at dette er et design fra 2013, men det er funksjonelt og trivelig. Man ser også godt ut av bilen i alle retninger utenom bakover til venstre, som gjorde meg litt usikker på filskifte den veien de første dagene. Men siden det var dødvinkel-varsling på dette eksemplaret var det egentlig ikke noe problem.


Til slutt skulle jeg være to netter på Pleasanton Marriott for å roe ned og kanskje gjøre unna noe shopping etter den innholdsrike turen før hjemreisen fra SFO på søndag ettermiddag.

[Discus]

Takk for fin rapport. Vært på en del av de stedene og kjørt samme veiene så fine minner kommer tilbake! Roadtrip i de områdene er jo bare helt kanon.

[WF-380]

Reiseruta på returen.

En klar og kjølig søndags formiddag var det tid for å kjøre Mustangen over den lange San Mateo-broen og ned til SFO og begynne på reisen hjem igjen. Etter å ha forlatt bilen hos Avis, tok jeg på munnbind og tok det automatiske toget fra leiebilsenteret til Terminal 2 der Delta og Alaska holder til. Innsjekken gikk kvikt og greit. Det var en del folk som skulle gjennom sikkerhetskontrollen, men det var mange sluser åpne så dette gikk også raskt. Vel gjennom var det ikke så veldig mange butikker og spisesteder på denne delen av SFO, men jeg skulle nå uansett til Deltas lounge. Der var det også en del folk, men ikke så mange at det var vanskelig å finne et sted å sitte. Det var lenge siden frokost, så jeg var klar for litt mat som jeg nøt med utsikt over rullebanene. Etter noe tid må det ha skjedd et eller annet, for da jeg jeg var ferdig med ølen etter måltidet var plutselig loungen nesten folketom.


På vei med toget til Terminal 2.


Deltas innenrikslounge på Terminal 2 etter at de fleste gjestende plutselig hadde gått.


En siste Blue Moon med utsikt til flyene før returen begynner.

[WF-380]

Søndag 17. april 2022 17:14 SFO-SLC, DL1352 Airbus A319 N335NB sete 2A


N335NB før avgang til Salt Lake City.

Jeg hadde bare en times connection i Salt Lake City, så jeg var spent på om vi kom oss avgårde på tiden. Ville ikke tålt store forsinkelser her før jeg hadde mistet forbindelsen til Amsterdam, og fra SLC er det nok ikke så mange Europa-flighter å velge mellom. Men pushback ble gjort nøyaktig på avgangstid fra C5, og derfra var det en kort kjøretur til runway 01R der vi kom oss kvikt i luften. Etter en høyresving før Oakland bar det rake veien til Salt Lake i solskinnet. Dette skulle vise seg å bli nok en innenriksflyvning i det vestlige USA over storslåtte landskap.


Avgang mot nordøst med utsikt til Oakland og San Fransisco i bakgrunnen.


Kabinen ombord på Deltas A319.


Inn over Nevada rett sør for Lake Tahoe.


Snodige pastellfarger i det vi nærmer oss Salt Lake City.


Og her er vi kommet fram til Salt Lake City der jeg aldri har vært, men tipper det også er et fint reisemål.

Vi landet fra sør på SLC noen minutter før tiden, og dermed hadde jeg god tid til å rusle fra B-gatene der vi landet over til A21 der KLM's 787-9 skilte seg veldig ut i rekken av narrow-bodies fra amerikanske selskap. Kom fram til utgangen samtidig med KLM's crew som gikk ombord, så da hadde jeg noen flere minutter til å kikke meg litt rundt på den nylig utbygde flyplassen. Brede pirer med mange sitteplasser har man gått for her, men likevel var det veldig trangt om plassen på en tydeligvis travel reisedag med mye folk. Den travleste flyplassen jeg har sett siden før pandemien.


Interiør fra nye SLC.

[WF-380]

Søndag 17. april 2022 21:00 SLC-AMS, KL 610 Boeing 787-9 PH-BHN sete 7K


KLM's Dreamliner ved gate i SLC.

Boardingen begynte et kvarter før avgangstid, og jeg fant kvikt plassen min på nest bakerste vindussete i businesskabinen. I midten på raden bak meg oppfattet jeg at en dame lette febrilsk etter passet sitt som hun hadde prestert å miste før hun hadde fått satt seg ned. Jeg tilbød meg å legge meg ned på gulvet for å lete, men hun takket nei. Noen fra crewet kom assisterte en stund uten at passet dukket opp. Men til slutt fant hun det selv likevel og da ble det gledesutbrudd og high-fives på alle setenaboene.


Ni timer i denne stolen er egentlig svært behagelig, særlig når man tar opp armlenet.


Vel etablert på 7K og champagnen er servert.

Når det gjelder munnbind ble det opplyst at det var anbefalt, men ikke påbudt. Det hyggelige crewet brukte munnbind hele tiden. Selv lot jeg det være på til etter servering, og så spiste jeg og sov uten.

Take-off var kanskje noen få minutter forsinket, og vi tok av mot nord i mørket, mens lysene fra Salt Lake City etterhvert forsvant bak oss. På denne flighten hadde jeg bare tenkt å få i meg middagen og så legge stolen flat for å få mest mulig søvn. Det fungerte også, sluknet fort etter en avsluttende cognac, og våknet da vi nærmet oss Irland, ca fire timer senere. Vi landet på Polderbaan tror jeg, fordi det var en lang taksi til terminalen forbi kanaler og mange folk som var ute med kamera i solskinnet og fotograferte oss.


Kabinen ombord på KLM's 787-9.


Soppsuppe til forrett. Da den hyggelige purseren hørte mitt ønske om en rødvin fra Rioja i glasset, sa han at han ikke var sikker på om jeg kom til å like den, så han helte oppi en prøvesmak først. Jeg syntes likevel vinen var god, så da ble det den. -Vi har mange flere flasker så det er bare å drikke i vei, sa han til slutt.


Grunnen til vinvalget var at jeg trodde den ville passe godt til biffen, og det gjorde den. Men selve biffen var nå likevel bare sånn passe og tilbehøret sparsomt.


Frokost ble servert over Irland. Valgte pannekakene som også bare var sånn passe. Resten av måltidet var imidlertid svært godt.


Like før landing på Schiphol. Nå var tulipansesongen i gang og det var enkelte fargerike åkre å se rundt omkring. Men dessverre ingen jeg klarte å fotografere.

Før landing ble det som vanlig delt ut et Delft-hus med gin i. Vi gikk av flyet ytterst på pir E, så det ble litt gåing før jeg kom fram til passkontrollen der jeg gikk rett gjennom uten venting. Følte meg opplagt og i fin form – kunne gjerne tatt en transatlantisk til på dette tidspunktet. Så bar det selvføgelig videre til KLM's lounge der jeg slappet av et par timer før det var tid for å gå videre til Oslo-flyet som sto på B23.

[WF-380]

Mandag 18. april 2022 16:50 AMS-OSL, KL 1149 Embraer 190 PH-EZT sete 2F


Klar for siste etappe med KLM's Embraer.

Pushback på denne var bare fem minutter etter tiden, så den er godkjent. Overgangen fra 7K på 787-9 til en stappfull E90 var stor, det er selvfølgelig ikke noe midtsete å blokkere i disse, så jeg satt ganske trangt og var i grunnen klar for å komme hjem nå. Etter at man har landet i Amsterdam er egentlig den mest spennende delen av turen over, og resten er mest rutine. Selv om jeg følte meg forbausende opplagt, sovnet jeg som vanlig på vei til rullebanen og våknet da vi var i lufta. Etter serveringa sovnet jeg igjen og våknet over Drammen på vei inn til OSL i kveldssola.


Utsikten fra 2F før avgang.


Avgang direkte mot nord denne gangen.


Det ble servert en god laksesalat og en like god sjokoladedessert.


Strålende vårvær i Oslo og omegn.


Vi fløy rundt den fortsatt islagte Hurdalssjøen og landet fra nord.

Det ble en del shopping i USA, så jeg hadde ingen interesse av Tax-Free, og gikk rett bort og ventet på kofferten som faktisk kom som en av de første på båndet. Til slutt ble det nær en times venting på første tog hjem som jeg brukte på Starbucks i avvgangshallen. Uansett godt å være hjemme i Norge igjen og ikke minst deilig å slippe Covid-testen på Gardermoen som jeg måtte gjøre på de tre forrige reisene. En hviledag hjemme hadde vært fint etter turen, men neste morgen skulle jeg tidlig på jobb igjen.

[WF-380]

Biler, fly, naturopplevelser og burgere. Antagelig de fire tingene som interesserer meg mest her i livet, særing som jeg er. Når man tar en roadtrip i det vestlige USA er man garantert å oppleve mye av alt det. Dette var med andre ord drømmeferien for meg og jeg lurer på hva jeg skal finne på for å toppe dette neste gang. Det blir nok uansett lenge til for økonomien tillater ikke flere slike utskeielser på en stund. Men alle disse stedene jeg bare tilbragte ei natt på kunne man faktisk vært lenger og sett og gjort mye spennende. Tipper jeg en gang kommer til å dra tilbake til noen av dem for å utforske mer. Når det gjelder transporten gjorde som vanlig KLM og Delta en solid jobb. Jeg har riktignok til gode å spise en skikkelig god middag på en transatlantisk med KLM, men jeg har ikke tenkt å gi dem opp for det. Komforten underveis var uansett strålende, og crewet var kjempehyggelige på begge selskap. Men nå blir jeg i Norge en stund, og det blir også fint.

[dc-8-63]

Originally Posted by WF-380

Torsdag 7. april 2022 10:30, AMS-SEA DL143, Airbus A330-900 N405DX sete 1J

Så før jeg hadde fått summet meg skikkelig befant jeg meg i et komfortabelt vindussete i forreste kabin med et glass musserende vin i hånda, klar for nær 10 timer i lufta. Denne gangen var det ingen forsinkelser, pushback temmelig nøyaktig på avgangstiden. Avgang mot sørvest og vi fløy ut over Nordsjøen og satte kursen nordvestover. I Seattle var det en nydelig vårdag med sol og 20 grader så det var bare å nyte synet av downtown og det praktfulle landskapet rundt før vi dreide nordover igjen øst for Tacoma og landet fra sør.


Strålende utsikt over Bellevue nærmest, Seattle og Olympic Mountains før landing.

Kjempeflott rapport - kjoerte motsatt retning et maaneder siden (dog hele veien i fra Seattle) med samme vaer type og flott utsikt.
Et lite tips om Avis koeene, Checkin Online (vet ikke om dette virker med annet enn US Driver License) - har kunnet spasere rett forbi koene med null status - sist paa Maui hvor det var kjempemyelengre koe - og jeg har null status hos Avis.

Det bygges for tiden nye fasiliteter for immigrasjon i Seattle, men det var ikke ferdig ennå så vi ble loset til de gode gamle lokalene i kjelleren på satellitt sør.

Jeg hadde tre timers connection i Seattle så jeg ruslet litt rundt for å kikke på forholdene. I den store food-courten hadde de bolket av halvparten av hallen og et oppslag informerte om bygging av en mesanin og utvidete forhold. Anslag for ferdigstillelse var sommeren 2020! Her tar jeg sjansen på å spå en liten forsinkelse. Utvidelsen er sikkert nødvendig, det var mye folk og trangt med plass rundt omkring.

Og mellom Seattle og The Olympic Mountains ligger Bainbridge Island - verdens beste lille oey, med lange FlyPrat tradisjoner Ser man godt etter kan man skimte den lille italienerinnen og undertegnede ute paa tur langs sydspissen av oeya den 7 april mellom 11:00-12:30 (ser i fra bildene paa iPhone).

Ja den ombygningen er ikke helt i rute, synes som den stoppet opp under Covid, North Terminal startet paa samme tid og er ferdig for lengst.

Tror de tester den nye utenland ankomst delen, har lest om 3 offisielle aapninger den siste var vel fra A-pir som naa ogsaa kan brukes til ankomst utland

[Someone]

Takk for fin og velskrevet rapport

SLC er jo heller ikke en flyplass som er dekket mange ganger her inne

[Fnate]

Takk for duper rapport så langt. Gleder meg til resten. Delta 330-900 er knall. Fløy den hjem fra SEA for et par måneder siden.

Linq er jeg enig i at er bra og rimelig valg i Vegas. Har bodd der flere ganger i jobbsammenheng og det har vært helt greit.

[Cloudmaster]

Dette var artig lesing, takk for at du deler! Leste om hjemreisen din mens jeg satt på Flytoget på vei til en kort tur til Stavanger, det blir liksom ikke helt det samme…

[Henshaw]

Takk for fin rapport, deilig å lese om mer normale tilstander igjen

[Cecilie]

Tusen takk for turen, og for en flott trip report! Merker USA-abstinensene mine er meeeeget sterke for tiden.

Jeg har også bodd på et par Fairfield's i USA og jeg synes det vel best kan beskrives som et litt up-scale motell? Blant de bedre som finnes der ute, synes jeg i allefall.

[WF-380]

Originally Posted by dc-8-63

Et lite tips om Avis koeene, Checkin Online (vet ikke om dette virker med annet enn US Driver License) - har kunnet spasere rett forbi koene med null status - sist paa Maui hvor det var kjempemyelengre koe - og jeg har null status hos Avis.

Da jeg stilte meg i køen angret på at jeg ikke hadde ordnet dette. Men så sparte jeg 500 dollar på å treffe riktig agent, og da var det helt i orden. 500 dollar for 45 minutters venting tar jeg hvilken dag som helst.

[WF-380]

Originally Posted by Fnate

Takk for duper rapport så langt. Gleder meg til resten.

Takk for det, men nå kommer det ikke mer.

[WF-380]

Originally Posted by Cecilie

Jeg har også bodd på et par Fairfield's i USA og jeg synes det vel best kan beskrives som et litt up-scale motell? Blant de bedre som finnes der ute, synes jeg i allefall.

Takk for den tilbakemeldingen. Jeg har siden sett på noen Fairfields på Tripadvisor og på bildene ser det ikke like bra ut som den i Camarillo. Ser ut som standarden varierer med hvor nye de er.

[Fnate]

Originally Posted by WF-380

Takk for det, men nå kommer det ikke mer.

Se der ja. Klarte å scrolle over de siste postene. Eller hva som nå skjedde.

Sent fra min SM-F711B via Tapatalk