Det store sommereventyret

[Henshaw]

Og vi fortsetter reisen. Etter strabasene og ikke altfor høye temperaturer tenkte jeg at jeg ville dra et sted for å bare slappe av i varmen og stranden et par dager. Google ble fyrt opp og noe sånt som “backpacker beach destinations south america” ble skrevet inn. Svaret man fikk var Ecuador og “byen” Montanita. Der var det backpackermiljø, strand, varmt samt OK muligheter for å prøve seg på litt surfing. Neste utfordring ble jo hvordan man faktisk kommer seg dit. Det viste seg å være ganske enkelt, man flyr til GYE, som er Ecuadors største by også tar man bussen, av type ordentlig turbuss ut til Montanita, som ikke koster mer enn et par USD og tar rundt 2 timer. Annen ting er at offisiell valuta i Ecuador er USD, men på myntene har de sine egne, kalt centimos, men de bruker også vanlig US cents. For 1 USD er det tydeligvis mye mer vanlig med 1USD mynt enn sedler, noe jeg ikke ante fantes før jeg fikk det i vekslepenger.

Man befant seg jo i Cusco igjen etter Inca Trail og måtte komme meg til Ecuador. Billetter ble kjøpt med Avianca (operated by TACA) t/r, helt uten intensjoner om å bruke returen, da dette kostet et par tusen mindre enn enveis. Siden Avianca er *A så fikk man jo litt fordeler av EBG, egen skranke for innsjekk og prioritert ombordstigning. Lounge i Cusco var på utsiden og av typen Priority Pass mener jeg og huske, aka no access. I LIM hadde jeg for kort transfer til at jeg rakk å sjekke ut fasilitetene der.

Flyturen tilbake til LIM tok ikke stort mer enn 1t andre veien heller og jeg gjorde ikke stort annet enn å sove. På grunn av noe bygningsarbeider (tror jeg) på LIM så måtte man helt ut for å så gå gjennom security på nytt før man kom til immigrasjon og ble stemplet ut av landet. Deretter var det bare å beine i vei for å rekke flyet videre og jeg var vel siste ombord. Ombord i flyet så jeg at det var fint og ledig på nødutgang, spurte om å få sette meg der og det var helt i orden. Smooth.


På gate i Lima, skittent vindu som jo forsterker inntrykket av det grå og kjedelige Lima-været.


Masse plass for mine 197 cm.




Mat fikk man også, smakte ganske greit. Tørst som jeg var fikk jeg også hele to glass cola.

I det vi gikk av flyet etter landing GYE delte cabin crew ut immigrasjonsskjema, som betyr at man må stå i køen og fylle ut greiene. Ikke akkurat optimal løsning, men jeg kom da inn i landet. Fant meg så en taxi for å komme meg til bussterminalen(ligger vegg i vegg nesten, 1-2 USD) som var omtrent like stor som flyterminalen, men latterlig dårlig skiltet. Tok litt tid før jeg fant ut hvor man kjøpte billett, men fikk det til til slutt. Fant også riktig “gate” og skjønte fort at jeg var på riktig sted, da det var her omtrent alt av gringos var. Bussen var av høy standard, med TV og dass og filmen Black Hawk Down ble vist, med spansk dubbing selvfølgelig. Veiene i Ecuador viste seg å faktisk være av god standard, da El Presidente for et par år siden bestemte at det skulle bygges vei.

Hadde bestemt meg for å investere i litt luksus de dagene jeg skulle være her og booket privat rom med eget bad og hengekøye på Hostal Kundalini. Det lå nærme nok til byen for å ha det morro, men langt nok unna til at det var relativt stille og rolig. Dagene ble brukt til å lese i hengekøya, bade, drikke øl, spille fotball på stranda eller finne ut at jeg ikke på magisk vis har blitt proff surfer siden jeg prøvde i California for to år siden.


Litt grått to av dagene. Stedet jeg bodde ligger ca ⅓ bortover stranda.




Det er landsbygda og det fiskes rett fra stranda ene ettermiddagen. Med nett.

















Ble jo etterhvert på tide å komme seg videre, målet denne gang var Ft Lauderdale hvor man skulle møte familien. Reisemåte satset man på AA direkte til MIA. De har to avganger, en ved midnatt og en kl 7 på morgenen. Det var ikke så mye plass på noen av disse så man hadde også en backup-plan, som da ville blitt Copa via Panama. Innsjekk på GYE tok litt tid da de skulle ha alle til å sjekke inn på automat, som jo går strålende når kun ⅗ virker, samt at den spanske storfamilien på tur også slet litt med konseptet automat. Ikke fryktelig overraskende så virket jo ikke automaten på ID billetten min så man trasket til skranke, fikk BP uten setenr, tag på sekken og beskjed om at flyet var smekkfullt++...
Gjennom security og immigrasjon, møte opp i gaten, bite negler, be til de høyere maktene jeg egentlig fortsatt ikke tror på, men neida, fullt var det. Siden det da “bare” var 7t til neste AA til MIA gikk bestemte jeg at hotell ville bli mye USD for lite søvn og forberedte meg på natt på flyplassen. Så var det jo det at jeg tydeligvis ikke kunne bli på innsiden, hvor det var mye plass, samt masse benker hvor man kunne legge seg ned på. Neida, ut måtta man (aka inn i Ecuador igjen) ble eskortert til bake, innom immigrasjonskontoret og fikk ut-stemplet mitt annulert og plukket opp ryggsekken igjen.
Fant meg nå en sitteplass, fyrte opp Macbook Air og satte på tv-serier i de fire timene til insjekk åpnet igjen. Samme regla igjen, sjekke inn osv osv, litt spørsmål i immigrasjon da de lurte på hvorfor i alle dager jeg hadde et annullert exit stempel i passet mitt men de slapp meg nå ut igjen.

Denne gangen gikk det marginalt bedre, fikk et midtsete langt bak i 757’en til AA, to voksne karer på hver side, altfor lav rygg på stolen og ingen beinplass, men jeg var med!
Fikk nok en gang noe mat og drikke, LEGO filmen ble vist på skjermer i take så jeg så halvveis på den mens jeg halvsov.
Ankomst MIA og USA gikk raskt og smertefritt, tok under 30 min fra jeg gikk av flyet til jeg sto på gata og det var kun fordi det var fryktelig langt og gå fra gate til immigrasjon.
Største forskjellen på MIA og flyplasser i Sør-Amerika er at noen flere snakker engelsk, pluss at skiltingen er først på engelsk, så på spansk og ikke omvendt


Fortsettelse om ikke altfor lenge igjen!

Note: CUS-LIM-GYE ga forøvrig 500 + 800 EB poeng

[AirbusTrond]

Takk - dette var givende lesning! Godt å se at spreke ungdommer kan rapportere om det noen av oss er for uspreke og for gamle til å oppleve. :-)

[Kashgar]

Dette ser fenomenalt ut, takk for en hittil strålende skildring. Samboeren min og jeg ble sittende og lese første del sammen, og ble vel fort enige om at Inca Trail må gjennomføres.

[Larsabal]

Fantastisk, takk for at du deler!

[Henshaw]

NOTE: Ser at mye av teksten i denne og neste post av en eller annen grunn er tolket som linker, men det er det altså ikke. Det er ikke meningen at noe i disse to postene skal være linker, muligens med unntak av et par YouTube videoer, men det er i så fall en ren link uten noen fancy formatering.

Så, i Ft Lauderdale har man vært en bunch av ganger før og vi gjør stort sett det samme. Bading, spising, avslapping og shopping. Tok hele ett bilde derfra, men tror det er et par andre TR derfra så det er ikke heeelt fremmed område. Alternativt får Google hjelpe til litt.


Utsikt fra kåken. Kjøpesenteret Galleria ligger et par min gange i samme retning.


Ble jo etter en ukes tid her nok engang på tide å fly litt igjen, da vi den neste uken skulle tilbringe på en seilbåt ut fra St Maarten. Det betyr jo også at man må fly til nevnte øya og da lander man gjerne på SXM som jo ikke burde være en helt fremmed flyplass for de med interesse i flygende doninger. Modern hadde kjøpt billetter med JetBlue med stopp i SJU. Begge flightene flys med E190 og vi fikk alle sammen på begge flightene tildet JetBlue sine “premium” seter, kalt “Even More Space”. Servering er det samme men man kan gå ombord blant de første og man har som det ligger i navnet, enda mer beinplass. JetBlue reklamerer jo også mye for direktesendt TV ombord samt Sirius XM satelitt radio, men man skal ikke fly så veldig langt øst for Bahamas før det forsvinner. Til gjengeld har de da et par filmkanaler som vanligvis koster penger, men som er gratis på disse flygningene.


Servering er snacks og drikke, visstnok så mye man ønsker. En pose med Doritos inneholder vel en 5-6 biter så man får virkelig fylt opp magen.

Hadde selvfølgelig sikret meg vindussete på høyre side av flyet og filmet landing på SXM. Ser sånn ca slik ut.

http://www.youtube.com/watch?v=X0u41il9BKc

Ble hentet på flyplassen (en koffert fattigere) og kjørt til andre siden av øya hvor båten lå. Der ble vi tatt imot, vist rundt og forklart ombord i båten, samt fikk hjelp og tips til å planlegge en rute. Kort fortklart ble det sånn ca slik. St Maarten - St Barts - St Maarten - Anguilla - St Maarten på litt under en uke.

Bilder!




St Barts


St Barts var svensk en gang i tiden og det bærer den preg av. Hovedstaden heter jo blant annet Gustavia.




St Barts har jo også en flyplass, liten som den er så er den fortsatt relativt kul. Flyene stuper ned over en bakketopp før de lander. På den bakketoppen er det en vei, samt plass til å stå.








Noen gang følt at et fly er så lavt at du kan hoppe opp og ta på det? Vel her er det faktisk mulig.

https://www.youtube.com/watch?v=kLaJrXOL0I8

Man klarte også å rekke en sen lunch på Sunset Bar, men fikk ikke med oss så mye.


Ikke så mye strand for øyeblikket.


Det var det vi rakk der. Var også en DHL pilot i en liten Cessna senere som jeg er sikker på gjorde et poeng i å ta av/lande så nærme gjerdet som mulig :P


Marigot, St Maarten.


Marigot, St Maarten.

[Henshaw]

Sandy Island, Anguilla, som er nettopp det. En liten sandhaug som stikker opp av vannet med en liten restaurant på.








Road Bay, Anguilla


Tittet litt på fisker og slikt gjorde man også, typ snorkel.

https://www.youtube.com/watch?v=j0gbth5KRf8

Havskilpadder er det også der.



Tilbake på St Maarten for siste kveld i båt hadde man en drink på denne meget kule baren. Selvfølgelig glemt navnet, men stedet heter Grand Case.



Det ble jo sånn tilslutt da at man måtte returnere båten, samt begynne å sette kursen mot Norge. JetBlue tilbake til FLL, ingen gratis upgrade til “Even More Space” denne gangen, overnatting på et OK hotell jeg har glemt navnet på like ved flyplassen, samt at fattern og jeg måtte prøve å planlegge reiserute hjem, da vi i motsetning til resten av familien ikke hadde kjøpt billetter. En reiserute som virket å ha OK plass var FLL-ORD-FRA-OSL, første leg med AA, resten med LH. Troppet jo opp, sjekket inn personer og bagasje, ventet til avgang og nope. Smekkfullt++. Spurte hvor vi kunne gå for å hente bagasjen igjen men neida, den blir sendt til ORD selvfølgelig. Sånn gjør man det visst innenriks i US på ID billetter, noe pga screening av bagasje eller noe slikt fikk vi beskjed om av mannen i skranken. Jaja, slipper vi å styre med bagasje da… Ut av sikker sone osv, over til en annen Concourse hvor JetBlue holder til for å prøve å komme oss til JFK. Sto vel over tre flights før vi kom med. Tiden i mellom ble tilbragt i det eneste litt ordentlige spisestedet på terminalen, hvor de hadde gode burgere, ok utvalg av øl og det sto en danske i baren.
På dette stedet møtte jeg også en person som bodde samme sted som meg begge steder i Peru og som hadde samme flight som meg LIM-CUZ. Årsaken til at vi faktisk møttes? Han dro hjem til Boston et par dager tidligere enn planlagt og jeg hadde da måtte stå over et par flighter allerede. Tilfeldigheter og en veldig liten verden.

Kom jo oss med til JFK utpå kvelden en gang, også nå ble vi plassert på “Even More Space”, aka gratis upgrade på ID billetter. Tydelig at det ikke alltid er så mange som faktisk betaler for disse setene. På JFK var det jo heller lite med fly som gikk til Europa så sent på kvelden så det ble en natt på Radisson. Null annerkjennelse for Concierge status. Hadde jo nå som nevnt tidligere ingen baggasje så fikk med et par tannbørster og litt tannkrem fra resepsjonen.
Hadde jeg reist alene er det nok ikke umulig at jeg hadde stått opp tidlig neste dag og tatt en snartur inn til Manhattan, men ble heller til at vi sov lenge.
tilbake på JFK gikk alt kjapt, hovedsakelig fordi man ikke hadde bagasje og sjekke og på papirlappen vi fikk i en automat sto det business class, som gjorde at man fikk kort og fin kø i security også. Rett etter security blir man stående rett utenfor døra til LH loungen så trasket inn dit. Har jo egentlig ikke tilgang til lounge på ID-billetter men når man har et gullfarget kort fra SAS så hjalp det på.


Stor og fin lounge over tre etasjer med fin utsikt


Utsikt


Manhattan var også synlig derfra.

Ble etterhvert tid for avgang for flighten, satt opp med A380 som jeg på forhånd hadde sjekket at hadde ny biz-class ombord. Var jo også på dette tidspunktet veldig greit at vi fikk seter på flighten, vindurad.

Et par her inne har jo nevnt at de ikke er så fan av beinflørte-løsningen på LH sin nye biz. Vel, på A380 hadde de løst det litt bedre, der så det på vindusradene slik ut. Midtradene er fortsatt beinflørting da, men det er bedre enn på B747-8i hvor alle benflørter. Som seng så er de også et par cm for korte for mine 197 cm, men ikke plagsomt korte.


Champis hadde man også fått tak i.

Detaljene rundt menyen husker jeg ikke, men rettene så slik ut.


Forrett, syns det var helt fint og fortsette med champis.


Hovedrett, biff wrapped in noe parmaskinke eller lignende. Vin, type rød til.


Dessert, is, frukt, espresso og cognac.


Frokost.


Da det egentlig ikke er så fryktelig langt mellom NYC og FRA og med en flight som går rundt 15-16 lokal tid så er det jo ikke så fryktelig sent på kvelden amerikansk tid da man lander i FRA. Betydde jo at jeg hadde sovet ca ingenting på flighten men pytt pytt. Flighten til OSL visste vi var smekkfull men her kom man da med begge to i biz og greit var det. Hadde på dette tidspunkt blitt mandag morgen og mtp at man dro fra SXM fredag ettermiddag så var det greit å komme hjem.

Baggasjen lå jo fortsatt i ORD så et par nødvendigheter som øl og deodorant ble handlet med fra tax-free sjappa før vi gikk til SAS og hørte om de kunne få tak i baggasjen vår. Null problem, blir kjørt hjem på døra. Ene kofferten ankom Sandefjord dagen etter mens jeg fikk ryggsekken min på onsdag så her gikk ting kjapt syns jeg.


Litt sånn oppsummert til slutt.
Fem fantastiske uker hvor jeg har møtt en bunch av hyggelige folk, oppfylt noe jeg har hatt lyst til lenge, nemlig Machu Picchu, besøkt to nye land, haug av nye flyplasser, flyselskap og tilogmed ny flytype, det hele avsluttet med en fantastisk uke med seiling i Karibien. Er man relativt ung og reiser alene kan det ikke falle meg inn å bo på noe annet enn hostels, med enkelte unntak innimellom. Er fortsatt verdt å bo på hostels selv om man ikke reiser alene også.
Neste ting på min reise-bucket list krysses av i desember så følg med…

Takk for meg!

[Insomnia4u]

Kjemperapport

[KristianSk]

Takk for fin rapport. Hvorfor får ikke reisende på ID-billetter tilgang til lounge?

[Henrik C]

Herlig rapport!

[Sondbjo]

Flott raport

[MountainDew]

Imponerende
Skal til St.Maarten og Anguilla i Februar
Vet du sånn ca navnet på den baren i Grand Case?
Hvilken strand anbefales på Anguilla?

[Henshaw]

Den heter så mye som Calmos Cafe. Anguilla var vi bare i Road Bay på selve øya så vet ikke hvordan andre steder er. En tur ut til Sandy Island (og eventuelt Prickly Pear og hva den siste øya der ute) vil jeg anbefale