Med fly og tog til Copper Canyon og hjem med båt, buss og fly

[dc-8-63]

Veldig inspirert av Senor Martin og Senor Henshaw hentes det frem en gammel trip rapport, stort sett uten bilder, tidens tann og flyttinger har eliminert lysbildene. Men en kan se hva man husker fra den tiden man var ung, gal og fylt med oppdagelses lyst. Nå er en ikke ung lenger, men fremdeles passe gal i andres øyne og at tid klar for nye oppdagelser.

Som mange av mine turer startet det hele med National Geographic, denne gang tidlig i 1982 hvor det var en reportasje fra en tog tur fra Chihuahua til Los Mochis i Mexico. Det var store broer, lange tunneler og 2 Fiat Motorvogner (tog) hva kunne gå galt ?

Jeg hadde ennå adgang til ID Billetter med SAS og jobbet som vikar på billettkontoret på Fornebu så jeg hadde bra adgang til fly ruter og hotel bøker en god del større enn telefon katalogene. Det var også en oransje Tog Tabell for Europa fra Thomas Cook, og den godeste Thomas utgav også en Blå tabell for resten av verden, som inkluderte tog, litt buss og ikke minst båt / ferge.

Ikke helt på linje med Futura ble det kun bestillt en hotel overnatting - første natt på vei i Tucson Arizona. Første del av ruten skulle bringe meg til Chihuahua. Planen var SAS via København til Los Angeles, PSA videre til Tucson (min første tur med DC-9-80) overnatting i Tucson og videre neste morgen med Texas International til El Paso. Så buss over grensen til Ciudad Juarez, og videre med Aero Mexico til Chihuahua.

[dc-8-63]

15 september 1982 - Solbråtan stasjon en tidlig morgen stod en klar - relativt strikledt, det var jo dress code når en reiste med ID billetter. 69 sett rimelig i rute til Østbanen, flybuss ut til Fornebu.

Første leg var SK 453 ned til København, DC-9-41 med en frokost boks, good times ! Lite med Lounger etc. for en ID reisende så en tuslet ut til Gaten hvor en 747-200 Combi stod klar for SK 931 til Los Angeles.

Vindus sete på turist klasse, det var en Business Class, men samme seter og sete avstand. Det var ennå et godt produkt på turist, ingen spor av BOB og det var Cocktail Hour med nøtter og en slapp å bestille drikke for resten av turen og hjemreisen.

Hadde med en Sony Walkman med svenske Klabbe (en svensk variant av Casey Kasem) som underholdning. Film i taket med Luft Høre telefoner …. Ingen høydare.

Men vi landet på rute og dette var ennå med LAX hadde Satelitter med underjordiske tunneler inn og gateplan for biler, busser etc. Og Hare Krishna ! Vi kom inn på det som i dag er Terminal 2, og jeg skulle videre med PSA fra det som i dag er Terminal 6, den gang var det en grei spasertur rett over, noen Hare(r) fra Krishna forsøkte å stoppe med, men i godt drev med en lyseblå Samsonite vant vi !

PSA i 1982, det blir neppe mer Californisk USA enn dette, flyvertinner i miniskjørt (Ok Criscross jeg var tidlig politisk ukorrekt!) det var boarding pass type billett omslag og sete var skrevet med bred sprit tusj !

Ombord var det 100% Honey do you want a Coke and nuts ! Noe forskjellig fra min neste DC-9-80 tur med Swissair !

Vel fremme i Tucson kom kofferten raskt og en blå SuperShuttle tok meg til et Sheraton hotell i god Hacienda stil, har vage minner om det ble Burger King til middag (var jo ung og GAL)

[dc-8-63]

Det er aldri feil med en amerikansk frokost utendørs i september, omelett med hasjbrown og nypresset appelsin juice som jeg ennå kunne nyte (ung og …..). Tilbake til flyplassen med SuperShuttle og innsjekk hos Texas International - samme stil som PSA med høy Honey Faktor ! Fremdeles Billettomslag boarding pass og sete skrevet med ennå bredere sprit tusj….

Det var en DC-9-15 som skulle ta oss over til El Paso, det var en ex Swissair maskin, lett å kjenne igjen med Swissair Overhead Bin med “strikke nett” og en ikke veldig heldig lys blå plass rundt dem.

Igjen var det Coke (keep the Can) og peanøtter, In Flight magazine var kanskje det mest interessante, det vare mye om samarbeidet Texas International akkurat hadde startet med Continental, Lorenzo var vel CEO i Texas International og mye skulle jo skje videre med dette.

Vel fremme i El Paso var det en liten utfordring med å finne bussen som gikk med El Paso flyplassen og Ciuaded Juarez flyplassen, holdeplassen var ikke akkurat godt merket, men ganske nøyaktig kom det en sliten Ford Van med Meksikanske skilter og jeg forstod at de neste ukene ville bli interessante rent språk messig. Viste frem Boarding Pass fra Texas International og billetten med Aero Mexico og det var betalingen.

Ingen grensekontroll når vi krysset Rio Grande - vi ble sluppet av på utenriks delen:

[IMG]IMG_0305 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Selvom bildet er i fra Google Earth har ikke denne plassen endret seg mye, jeg hadde anskaffet Turistkort fra den Mexicanske Ambassaden i Oslo og slapp greit inn. Innsjekk gikk også greit, det var leeenge før alle forbedringene med å betale for bagasje, AM 205 var en meget sliten DC-9-30, oransje fargen utenpåå var kanskje det beste, setet godt ned sittet. Men ting fungerte og etter en snaue time landet vi Chihuahua:

[IMG]IMG_0304 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Her har det nok blitt oppgradert en del - men selv den gangen ble jeg gjenforent med min lysblå Samsonite og fikk mitt første møte med Taxi Collectivo - ikke akkurat Uber !

[dc-8-63]

La oss si det slik at i 1982 var det ingen av de som tilbød transport fra flyplassen som snakket et ord engelsk og jeg snakket like mye Spansk

Men en gjeng av oss fra AM 205 ble stappet inn i en sliten Ford Grand Torino (i denne sammenheng har ikke Torino noe til felles med Torino i Italia 🇮🇹 hvor det bygges flotte maskiner!!) som ofte ble sluppet av sist (mer om dette senere) underveis hadde jeg sett noe som lignet på et Hotell - og litt døgnvill oppdaget jeg ikke at sjåføren hadde sluppet meg av utenfor El Presidente som på den tiden var en meget god Meksikansk kjede….jeg la derimot i vei mot dette:

[IMG]IMG_0302 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Som i dag er hvert fall stengt og i dårlig forfatning- men i september 1982 var det akkurat åpnet, var absolutt blant de første gjestene på Hyatt Chihuahua.
Det var andre gang jeg bodde på et helt nyåpnet hotell, det er en meget merkelig opplevelse, ting har liksom ikke falt helt på plass. Uansett rommet var flott og hadde nydelig utsikt.

Tenkte jeg skulle bruke ettermiddagen til å planlegge neste dag´s tog tur og siden jeg var i sentrum (liksom på Karl Johans gate) tenkte jeg Jernbane Stasjonen sikkert var en kort spasertur unna, trodde jeg ! Skjønte fort at jernbane stasjoner ikke nødvendigvis ligger i sentrum. Så det ble med tanken da jetlag med mere satte inn.

Våknet tidlig neste morgen, fikk cashet USD 100.00 reisesjekk og fikk en alvorlig mengde Pesos…..hadde også kjøpt ca 100.00 USD i Pesos i Norge før avreise, men skjønte fort at reisebudsjettet plutselig var dobbelt så stort fikk omtrent en dobbel dose Pesos på hotellet enn hva Kredittkassen på Fornebu hadde gitt meg.

Tok en drosje ned til stasjonen som lå 20 minutter unna, her ble det kjøpt billett til Creel (nevnte jeg Oppdagelses lysten ):

Stasjonen i dag:
[IMG]IMG_0303 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

I dag er det 2 tog daglig - et First Class med høy standard, i 1982 var det Fiat Motor Vogn og Tradisjonellt tog med Lokomotiv og vogner vekselsvis.

17 september 1982 var det Fiat varianten og komforten var grei. Strekningen fra Chihuahua over de Mekanske Sierra Nevadas er mildt sagt interessant - Meksikanerne henvendte seg på 50 tallet til Amerikanske Ingeniør Firmaer for å utrede bygging av denne strekningen, de Amerikankse mente at det ikke ville la seg gjøre, Meksikanerne bygget strekningen- dog er jeg i tvil om hvem hadde rett !!

Vi klatret av gårde oppover gjennom mye tunneler og broer og 6 timer senere var vi fremme i Creel, mitt stopp. Creel ligger omtrent tregrensen og jeg visste lite om overnattings tilbud med mere, dog ble jeg vinket inn i en minibuss sammen 2 andre og ble kjørt til et helt ok hotell som vel kostet 25 USD for en natt.

[IMG]IMG_0306 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Stasjonen i Creel ser omtrent lik ut i dag - mener dette var hotellet med restauranten, hvor jeg fikk en helt grei kylling middag:

[IMG]IMG_0307 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

[LN-MOW]

Ja, den gangen (pre internett) var det ikke uvanlig å booke hotell ved å gå til en lang rekke telefoner type 'hotline' i ankomsthallen og forhandle seg til opphold og pris. Tydeligvis enda enklere forhold i Meksiko ....

[EB]

En herlig julehistorie:-)

[Fnate]

Hællemåne, dette er knall historie. Sånt man bare gjorde før men ikke helt gjør nå. Et par av plassene er vel litt mer ukurante å rave rundt i nå også.

Keep it coming!

[krølle]

Hehe, '82. Pensjonisthode mitt mener å huske at det var 1ste gang til Unaiten, og LAX.
Ung og uerfaren troppet vi opp i resepsjonen til en av kjedene, visste ikke om telefonene MOW nevnte da.
Do you give airline disponent? What airline?
Braathens, sorry haven't heard of them.
S.A.F.E, South American And Far East air transport.
Oh yes, they get 50%.
Case closed and we where good

[SK384]

Fantastisk rapport.

Jeg tror ikke det er så mange som har et flyselskap med sine egne initialer: Peer Sverre Andersen = PSA. Nå bruker jeg riktignok ikke Sverre så mye i det daglige. Det er vel stort sett Hyperen sine kollegaer som bruker det.

[B747-8]

Tusen takk for fantastisk rapport. Moro å gå så mange år bakover i tid.

[dc-8-63]

Originally Posted by Fnate

Hællemåne, dette er knall historie. Sånt man bare gjorde før men ikke helt gjør nå. Et par av plassene er vel litt mer ukurante å rave rundt i nå også.

Keep it coming!

Det ble en liten jule pause, men etter en liten tur innom Crux Fermentation https://www.cruxfermentation.com skal vi nok finne mere i hukommelsen

Du har helt rett i at deler av denne ruten er temmelig ukurant i disse dager, til dels temmelig skummelt - men selve tog turen har utviklet seg veldig positivt ! 2 tog daglig i begge retninger, et første klasse med få stopp, og et mer likt mitt tog som stoppet de fleste steder og helt klart var en viktig del av transport tilbudet.

Tilbake i september 1982 var Creel veldig avhengig av toget, det meste kom med toget, veiene dårlige og stengt deler av året.

Etter en helt grei frokost, dog meget lav Mimosa faktor, la jeg ut på en tur i området. Klatret opp til en Jesus Statue - lik den i Rio de Janiero - dog betydelig mindre:

[IMG]IMG_0310 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Toget videre til Los Mochis skulle gå ved 13:00 tiden, billett ble innkjøpt var nå vant med at det gikk like greit å snakke norsk som engelsk, de forstod like mye. Men billett fikk jeg og dette var jo ennå på den tiden at en sendte postkort med flotte bilder. Fant postkontoret, hadde skrevet Norway og Norvegia - postmannen ristet på hodet og skjøv kortene tilbake, la til Europe og da var han et stort smil fant frem frimerker og stempel !

Ombordstigning og finne frem til ledig sitteplass var interessant - men fant et vindus sete på A siden, viktig å sitte på venstre side. Dette var lokomotiv med vogner dagen, stort GE Diesel lokomotiv og relativt komfortabelt vogner.

Etter en drøy halvtime kom vi frem til det første stoppet, Copper Canyon, hvor toget stod i 30 minutter.

[IMG]IMG_0313 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Bildet over er i fra 2018, tog vognene er veldig like de jeg reiste med:


[IMG]IMG_0314 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]


Copper Canyon er betydelig mere utviklet enn i 1982 den gang var det et hotell og lite biler, verden går videre:

[IMG]IMG_0311 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Copper Canyon er større enn Grand Canyon, det må oppleves vanskelig å gjengi i bilder:

[IMG]IMG_0315 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Etter en halvtime stopp fortsatte ferden mot vest, det var nå det hele startet med broer over dype slukter, lange tunneler inkludert 180 grader sving i tunneler på mange måter slik Albula Bahn i Sveits slynger seg bare i en enormt større skala.

Etterhvert kom vi ned i en dal og fortsatte langs en stor elv og det ble mye varmere og luftfuktigheten steg.

Ved 23:00 tiden var vi fremme i Los Mochis, interessant kaos med Taxi Collectivos - jeg funnet det jeg trodde var et Holiday Inn og igjen var jeg siste passasjer, men de hadde full snøring på deling av regningen. Husker at veiene inn til og ut av Los Mochis - mitt hotell lå litt på utsiden av byen - var kun asfaltert i en kjøreretning, den andre delen av veibanen var grus med til dels solide vaskebrett og dumper, så alle ønsket å kjøre på asfalt, Need4Speed er som en søndags tur i forhold.

Men frem kom vi, hotellet hadde rom ledig og en restaurant som ennå var åpen. Her var det rester av Holiday Inn, menyene var ennå på engelsk, men Holiday Inn kjeden hadde forlatt det hele:

Og det ser ut som det er et tema i denne rapporten:

[IMG]IMG_0316 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Og det ikke siste…..

[dc-8-63]

And a word from the Sponsor of this Trip Rapport:

[IMG]IMG_3260 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

When in Bend go to Crux:

[IMG]IMG_3262 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Buurp

[dc-8-63]

Som nevnt innledningsvis inkluderer denne Trip Rapporten båt også, men fergen videre gikk bare annenhver dag, så det ble en hviledag ved bassenget på Holiday Inn som ikke lenger var hverken Holiday eller Inn. Men bassenget var rent, solen var varm og Resturanten serverte mat fra menyer jeg kunne lese….life was Good.

Det var på tide å veksle en reisesjekk, igjen en stor overraskelse - positiv sådan, nå fikk jeg 4 ganger så mye som jeg hadde kjøpt Pesos for i Norge, budsjettet som var bra i utgangs punktet, var nå i meget god form.

Fergen gikk i fra kystbyen Topolobambo, en by som i 1982 ikke hadde noen hoteller. Planen var Taxi til buss stasjonen i Los Mochis og buss ned til Topolobampo. Men front desk forhandlet frem en Taxi pris hele veien som kun var omtrent $25 - deal! 45 minutter senere var nede ved fergen.

Med en ferge billett til USD 7.50 var jeg klar for 8 ! timer ut til Baja California. Avgang 10:00 og etter 8 timer ute på dekk ankom vi La Paz:

[IMG]IMG_0319 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Igjen var Terminalen et godt stykke utenfor byen og mitt hotell lå igjen på den andre siden av byen, så med Taxi Collectivo var jeg sist av….

[dc-8-63]

…ikke overraskende var det igjen en stor brun amerikansk stasjonsvogn, denne gangen en Chevrolet Caprice og litt overraskende var tema igjen at hotellet jeg hadde funnet i min Sheraton Katalog (lik SAS sine rutetabeller i format) ikke lenger var et Sheraton hotell, dog med mye rester av sin tid som Sheraton. Uansett hotellet lå ved stranden, en nydelig lang sandstrand - de var relativt aktive med å pushe Marlin / Swerdfisk ekspedisjoner, men for en som er oppvokst med stor fiske av Abbor og Gjedde i Kolbotn vannet og Gjersjøen var ikke det noen høydare….

Men her var det trivelig, strandliv meksikansk stil. En lang svømmetur før frokost, så en meget god frokost på terrassen hvor dagens Aero Mexico DC-10 kom lavt inn hver morgen for landing. Fant raskt ut at den gikk Mexico City - La Paz - Tijuana og returnerte samme rute om ettermiddagen, det er tydelig endel frakt begge veier.

Ettermiddags rutinene ble en rolig spaser tur inn til byen La Paz, et stopp hos den lokale juice pusheren for en Passion Fruit Juice og en tur innom rederiet for å bestille lugar for neste båt tur La PAz - Mazatlan. Hadde funnet ut at den beste lugartypen kostet 120 USD og med 20 timer var det akkurat hva jeg ønsket. Dog var det litt språk problemer (trodde jeg) så de ba meg å komme igjen dagen etterpå (3 ganger) - men det ordnet seg for en fyr fra Kolbotn…

Årsaken var at jeg skulle kjøpe en dobbelt lugar for en person og de ville vente å se om de kunne selge denne lugaren til 2 !.

Etter noen meget fredfulle dager med strandliv, et møte med Tequila - hotellet gav med 3 kuponger med gratis drinker i baren ved innsjekk, men lost in translation var at disse kunne gjaldt drinker basert på de lokale Tequilaene, har vel ikke drukket mye Tequila etter dette.

Båten skulle gå ved 17:00 tiden og det var innsjekk klokken 14:00 - husker ennå at det var en stor sikkerhetskontroll med grundig gjennom gang av bagasjen (dette var på den tiden at sikkerhetskontroll på innlands flighter i Norge kun var til Haugesund (og det var faktisk en grunn for nettopp Haugesund ref. Fornebu Leeks)).

Var også litt skeptisk til at min billett viste Lugar Nummer som A mens alle rundt meg hadde 113, 121 osv. Dog ble tid for ombordstigning og vel ombord i båten ble alle foran meg sendt nedover, mens når det var min tur dukket det opp 2 matroser som tok min koffert (den lyseblå Samsonite) vi dro oppover til en 2 roms Suite med balkong !

Båten som var bygget i Sverige et drøyt år tidligere var flott, på størrelse med dagens Hurtigruteskip. Etter en 5 retters middag - ble det en utrolig flott tur inn til Mazatlan.

Neste “leg” på turen skulle ende opp helt i den andre enden av skalaen……

[dc-8-63]

Som antydet er det et Hotell Tema i denne tråden, hotellene jeg bodde på hadde vært en del av en av de store kjedene og er i dag nedlagt og står tomme i nokså dårlig forfatning, i La Paz var det ikke noe unntak av Temaet:

[IMG]IMG_0321 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

[dc-8-63]

….ingen tur uten en lite snafu ala Cnausen’s første hotell valg i La Quinta (lytt til erfarne Palm dudes ) - etter ankomst til Mazatlan, som hadde preg av aa krysse landegrenser med noe som lignet veldig mye paa en Toll Kontroll hadde jeg en plan basert paa min venn Thomas Cook Overseas Time Table (den Blå Boken):

[IMG]IMG_0059 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Planen var å ta toget fra Mazatlan til Guadalajara - enkelt mente den godeste Thomas, toget gaar 17:05 og saa langt hadde Thomas sine tider stemt meget bra…..saa jeg tok en Taxi til Stasjonen, sjårføren snakket mye på spansk om - Why are you “Crazy Gringo going to the Train Station where there no trains to anywhere ??” For meg hoerte det ut som du vil ha en flott tur ned langs kysten og inn til Guadalajara.

[IMG]IMG_0056 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Dessverre visste taxi sjåføren langt mere om togene enn Mr. Thomas Cook !! No Trains ….. vel Mr Fogg (Phileas that is !) klar for plan B ?

Jeg måtte komme meg til Guadalajara - hadde en fly billett om 2 dager, vel som Mr Fogg - spurte jeg Mr Taxi sjåfør om hva med Buss Stasjonen (da kom det en lang tirade paa spansk som sikkert sa (Why did you stupido Gringo not evert listen to what I say - jeg hoerte- sure I will take you to the Bus Station - No Problem….

Buss stasjonen saa omtrent slik ut den gang:

[IMG]IMG_0057 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Hadde jo tanker om neste avgang, vel neste avgang med ledige sete gikk 23:30 - vel vel Nattbuss har jeg ikke testet tidligere ….. billett ble kjøpt og bagasjen sjekket inn !! Helt greit aa slippe aa trekke en Lyseblå Samsonite rundt…men det lureste, vel er en en snill fyr fra Kolbotn ender som regel bra, unntatt når det ikke gjør det…..

Tuslet ned til stranden:

[IMG]IMG_0058 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Etter en meget god lunsj hadde jeg ennaa 8 timer til bussen skulle gaa, og under innseilingen hadde jeg lagt merke til denne:

[IMG]IMG_0061 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Saa en praiet en lokal TukTuk variant og besteg denne - en TukTuk tur senere ble det middag ved stranden og klar for nattens eventyr:

Slik så bussen ut:

[IMG]IMG_0062 by Finn Erik Edvardsen, on Flickr[/IMG]

Dog var det lite spor av Greyhound, men liten tvil om hvor denne bussen hadde tilbrakt de foerst 15-20 årene, det sagt bussen var i meget god stand, setene var rene, komfortable en 18 Liters V12 Diesel (eller noe saant noe) gaar og gaar…..

Seating var meget greit, en fikk sete tildelt etter naar en hadde kjøpet billetten, jeg var vel den 4 siste passasjeren saa nest siste rad ved vindu….

23:30 spot on departure, hadde lite tanker om aa se noe som helst, men vaeret skulle endre dette, det var konstant lyn og torden gjennom hele natten, saa jeg saa utrolig mye av landskapet.

Jeg ser at Google Maps antyder litt over 6 timers tur i dag, vel vi var fremme i Guadalajara 07:30 saa veiene er nok noe bedre

[dc-8-63]

“Vel” fremme i Guadalajara hadde denne duden en ting i hodet, DUSJ - hos meg er det obligatorisk med dusj (laaaang og varm) saa espresso (ikke noe Evergood drip Kuerig shitforcoffeetm) aller hels bør espressoen komme fra Napoli (men det er av og til en “Tall Order” - Uansett ved ankomst var det ikke snakk om TaxiCollectivo, Take me to the Sheraton…….life started to be balanced again.

En dusj - en AmerikanskMexicansk Frokost - life IS good. Lite visste jeg dengang at den lille italienererinnen som i dag er min fantastiske kone, skulle ha sitt “kontor” nettopp i det samme hotellet !

Naar Alaska Airlines aapnet Mexico, ansatte de et team av selgere som jobbet om bord ned til Mexico, og som de neste 4 dagene var Account Managere lokalt og saa jobbet paa vei tilbake til USA, et stilig program som ble startet av Boeing Direktøren som senere gav Flyprat Dudes adgang til Renton (Flyprat ble guidet av den samme direktøren mens Kjos & Co ble guidet av hans selger !!)

Vel tilbake fra sidesporet, Guadalajara var en transitt by på hjem turen, saa en rolig ettermiddag med god mat og sikkert 12000 skritt ++ (en talte ikke slikt den gang).

Tidlig, veldig tidlig neste morgen startet hjem reisen, først Taxi, Brown Caprice Station Wagon, ut til flyplassen. En Mexicana 727-200 til Mexico City (full varm frokost - omelett) - fikk et vindus sete langt fremme i kabinen, service en kan kun drømme om i dag

Vel fremme i Mexico City, var transfer slik det burde være, tusle over til neste gate, bagasjen var sent hele veien til LAX, nytt boardingpass hos Western - en DC-10-10 - fikk sete i den lille kabinen rett bak First Class, men dette var ennaa lenge foer noen hadde funnet opp Sivi….Øko…. Vel jeg skrev ikke det Men full American Breakfast med Champagne og greit nok noen, vel mange Amerikanske flyvertinner er et stykke unna i alder and looks fra Singapore Girls, men de skjønner hvordan man kan utøve “Refill” og tanken om unlimited Refills ….. med Star Wars paa Storskjermen og mye Champagne (vel full disclosure det var vel Sparkling Wine fra Napa…… ) men etter 10 dager i Mexico gikk det greit ned ……