Reidar bura inn i San Quentin !

[SQ 777]

Vel, ikke så dramatisk , frivillig. Lager en lett vintage tripreport nå i sommervarmen ( ? )..

Året var 1973, dvs eksakt 40 år siden. Unge SQ 777 på ville veier, som for øvrig hele livet. Men aldri på kriminelle veier..

Men først en innledning hvordan man reiste til USA på den tiden.. Eneste måte for vanlige mennesker og student som meg var charter.. Rutefly var hinsides dyrt.. Og charter måtte være i regi av en forening.

Min første var i 1967 med PA 707 og billetter kjøpt på Studentreisebyrået på Blindern. Da vi alle fikk våre billetter, fant vi plutselig ut at vi var medlemmer i Scandphys ( Skandinavias Fysikerforening !! ). Ingen ante hva det var, men hvorfor ikke. Vi følte oss som en gjeng med lovende professorerspirer i fysikk.

Hadde et par slike USA charterturer senere også.

Så til 1973. Da var jeg medlem av Den Norske Bokklubben og i deres medlemsblad annonserte de sommercharter til Chicago.. Passet meg godt siden jeg bodde der sommeren 1967.. Også et par kortvarige opphold senere.

29. juni 1973 gikk turen med World Airways DC8-63 via KEF til ORD…

Tenkte på dette med Mileage Run.. Slo meg akkurat nå.

Dette ble en skikkelig en på nesten tre uker… Selvfølgelig ikke bonusopptjening. Lenge før bonuskort ble funnet opp… Setter opp alle her før jeg går over til overskriften på rapporten.

GEN-ORD World DC8-63
ORD-SFO AA 747-123
SFO- JFK AA 747-123
JFK-BGI BWIA 707-227 ( no fan, skikkelig herlig bråk, ex. Braniff )
BGI-SLU LIAT HS 748
SLU-BGI LIAT HS 748
BGI-JFK BWIA 707-227
JFK-PHL AA 727-223
PHL-ORD TW L 1011-1
ORD-GEN ONA ( Overseas National Airways ) DC8-63 , Grunnet teknisk på World .

Litt om ONA:
Birdstrike med ONA DC 10 i 1975.. Utrolig at det gikk bra…

http://www.youtube.com/watch?v=1kiifVK92NA

Så over til ”bura inn”.. I min ungdom hadde jeg mange rare innfall ( som fortsatt i dag også ).

Hadde faktisk lyst til å komme inn i San Quentin, men hvordan ? Husker ikke hvordan denne ideen kom opp. Hadde vært i byen et par ganger tidligere også, sto og sang Hare Krisna med gjengen på Union Square i 1967… Var ikke hippie og hadde heller ikke på meg lang gul bunad.

Satte meg ned for å skrive et brev til Warden Nelson ( hvordan jeg fant fram til ham, aner jeg ikke ). Her er hans historie.

http://www.sfgate.com/news/article/R...en-2908181.php

Da brukte man brev med frimerke på og hadde ikke noe mobil , men hadde booket hotell i San Fransisco og derfor oppgav det og datoer. Husker jeg oppgav at jeg ikke hadde noen spesielle motiv, politiske, religiøse etc for besøket.

Ved ankomst leide jeg en Chevy Nova 1973 Gul ( google det, flott kjerre ). Så jeg også brukte slike biler inntil jeg gikk over til gubbebiler. Så ut på gata og dro på sightseeing rundt om i byen og i middelbare nærhet.

Men ingen telefon fra warden. Leverte bilen og var skuffet. Da jeg kom tilbake til hotellet var det beskjed fra warden om at jeg kunne komme dagen etter…. Rett tilbake til Hertz og hentet bilen igjen. Samme gule… Cool for fengselsbesøk.

Neste dag over Golden Gate, høyresving og et stykke videre til fengslet.. Var godt forberedt med kartstudier.

Var ventet og slapp inn med bilen til en parkeringsplass for ansatte. Ble møtt av hyggelige Mr. Nelson og etter en chat overlat han meg til en vakt som skulle vise meg rundt hele dagen…

En dag jeg ALDRI, ALDRI vil glemme. ALDRI !!

Vi var overalt, fra gymsalen hvor de trente. Du verden for noen bamser, spesielt de sorte… De hadde sikkert fått jobb på proff-team dersom de slapp ut. Eller heavyweight boxere.

Jeans fabrikken. Joda, her produserte de dette, ordentlig kvalitet… Levi’s eat your heart out..Disse ble lagd i San Fran, ikke Guatemala.

Så inn i de lukkede avdelinger. Her ble de muligens luftet en time om dagen.. Noen var helt ville, skrek etter ”turisten”, meg som de tydeligvis ikke likte. Andre var ”professorer” med cella full av bøker. Noen kunne man ha en prat med. De forsto ikke hva denne rare fyren ( meg ) kom fra og gjorde her.

Videre til salen der min helt Johnny Cash holdt sin berømte konsert i 1969. Pussig nok, samme året var jeg offisiell mottaker av han og June Carter på tarmac FBU.. Fikk kyss på venstre kinn av June… Ja lenge før vask av det kinnet.

Så til slutt gasskammeret…. Vel, grøss… Ingen kommentar.

Detter takket jeg Mr. Nelson for en ubeskrivelig dag jeg aldri vil glemme. Fant bilen, ble stoppet ved gaten og de sjekket bagasjerommet om jeg hadde tatt med ”souvenirer”…

Aldri i verden om jeg ville begå noe kriminelt i den staten… Om jeg skulle komme i dårlig selskap.

Et lite PS:

Det var en sann opplevelse å fly AA 747-123. Den hadde 9 ( mot 10 i dag ) i bredden i økonomi, topp beinplass. Helt bak i bussen stor salong med piano ( om noen ville prøve seg ) med sofa, lenestoler og barservering på pianoet..

AA annonse fra den tiden , slik at dere kan se hvor fin Reidarklasse kunne ( ?? ) ha vært.

http://www.youtube.com/watch?v=Kdvw4jYqJdw