SK907/908 med en vri

[Larsabal]

SK907/908 er dokumentert nok ganger fra et voksent synspunkt, så jeg velger en vri hvor jeg forsøker å dokumentere via min sønns inntrykk, eller i det minste hvordan jeg tror hans inntrykk var. Den blir dessverre mangelfull mht bilder da de fleste som ble tatt viser min sønns ansikt. I tillegg ble det tatt få bilder, og alle med iPhone, med den kvaliteten det medfører. Håper kanskje TR’en kan inspirere andre til å reise til New York med barn, sett fra mitt synspunkt var turen svært vellykket.

Et par opplysninger fra far før vi begynner. Jeg har siden min sønn ble født drømt om dagen jeg kan ta ham med til New York. Min kone og jeg møttes gjennom en felles forkjærlighet til byen, og vi bodde der en kort periode i 2001, før vi fikk barn. Gutten har mao fått input om NY fra "dag 1" i form av historier, bilder og bøker.
I tillegg er han blitt fortalt at han har en kompis der, som han bare ikke har møtt enda. Det er en jevngammel sønn til et vennepar i Brooklyn. Min sønn er for ordens skyld 6,5 år og går i F. Så, over til valpen:

---
Fattern spurte meg en gang i vinter om jeg ville bli med til New York. Jeg svarte ”ja, det kan jeg vel…”, jeg hadde jo ikke tid til å tenke på sånn når jeg satt og spilte Minecraft! Dagene gikk og det gikk etter hvert opp for meg at jeg faktisk skulle på tur til den byen mamma og pappa har snakket så mye om. Heldigvis fikk jeg mamma og pappa til å lage en nedtellingskalender, for jeg klarer jo ikke å holde kontroll på dagene helt selv enda, og jeg merket at de begynte å bli grinete av å hele tiden få spørsmålet om hvor mange dager det var igjen til vi skulle dra.

Endelig hentet fattern kofferten i kjeller’n, nå skulle vi snart dra. Morgenen etter ble jeg vasket, kjemmet og påsatt skjorte. Det er tydligvis slik at man skal kle seg som om man skal i bursdag når man skal på tur. Jaja, jeg brydde meg ikke, jeg gledet meg til å ta av og lande, og ikke minst fly et fly med to midtganger – for det hadde pappa fortalt meg. Jeg synes det å fly er kjempegøy, sånn bortsett fra tiden man bare er oppe i lufta, landing og ta av eier! Jeg gruet meg faktisk siden fattern forklarte at vi skulle være like lenge oppe i lufta som en hel dag på skole og aktivitetsskole. Men jeg fikk også beskjed om at jeg måtte sove på flyet, for klokka i New York er visst ikke den samme som hjemme, merkelig nok.

Mamma, lillesøster og hunden vår kjørte oss til flyplassen. Vi sa hadet og gikk inn og leverte kofferten til en dame pappa snakket med. Så gikk vi gjennom pipemaskinen, men den pep ikke på meg eller pappa. Vi måtte visst nok handle før vi dro videre, og siden tyggis er kjempeviktig når man flyr ble det en svær pakke Hubba Bubba til meg! Det er vel ikke rart jeg liker å fly!?

Vi kom oss bort dit flyet sto parkert og jeg fikk endelig sett det store flyet. Jeg ble kjempeskuffa over at det bare hadde to motorer, og ikke fire slik jeg hadde trodd. Skal man fly langt og fort må man vel ha så mange motorer som mulig, eller hva? Plutselig sa en dame på en høyttaler at man kunne gå om bord i flyet. Jeg hadde spurt fattern om jeg fikk vindusplass, for det er viktig for meg. Fattern sa at det skulle jeg få. Vi gikk inn og jeg synes flyet var kjempedigert inni i forhold til de jeg har flydd før. Særlig setene, de var faktisk så svære at jeg ikke ville klare å sparke i det setet som var foran meg! Hva skulle jeg finne på da, liksom? Uansett, jeg synes det var kjempekult med et sete man kunne legge bakover bare ved å trykke på knapper, og jammen kunne det legges helt ned som en seng! TV man kunne se film på og greier. Jeg må virkelig si at sånne seter de har på sånne lange turer var stas! Også så hyggelige de som jobbet der var, jeg fikk rød saft nesten med en gang vi hadde satt oss, men den smakte ikke noe godt. Pappa mumlet noe om at han var glad for at Optiontown hadde gått gjennom og at vi skulle kose oss skikkelig de neste 8 timene. Hva han mente med det derre åptijæntåvn aner jeg ikke, men det var tydeligvis noe bra noe.

Liten gutt i stort sete


Etter hvert begynte endelig flyet å bevege seg. Jeg passet på at setebeltet var på, både for meg og pappa, jeg må nemlig passe på det for alle når jeg flyr. Vi kom oss ut på rullebanen og piloten ga full gass. Jeg synes ikke det var så full gass jeg, de mindre flyene går fortere! Skuffa… Men det bråkte mindre enn det pleier, det var jo bra.
Vel oppe i lufta fikk jeg satt på bilde fra forfra på tv-skjermen min, det var kjempekult. Man kunne visst nok se under flyet også, men det bildet bare skurra hele tiden. En dame kom med noe drikke til pappa og noen leker og slikt til meg, kjempesnill dame! Og så kom hun med varme kluter, og jeg som ikke var møkkete en gang. Vi fikk mat, og den var god, vi fikk mat hele tre ganger etter hverandre faktisk, og den som kom sist var best. Pappa sa han burde ta bilder av maten pga noe han kanskje skulle skrive en gang, men han gjorde det ikke. Jeg synes det var rart at han ville det, i hvert fall. Når vi var ferdige med å spise så jeg film på iPad, for filmen de hadde på tv’n i flyet var bare på engelsk. Skikkelig teit at de ikke hadde en barnefilm på norsk, synes jeg.

snart zzz...


Og så var det en mann som gikk med en baby på fanget i sånn babybjørn som jeg hadde før. Han gikk opp og ned i den ene midtgangen, og alltid med et glass i hånden som det så ut som det var sånn Mozell i. Pappa fortalte meg at han og mammaen til babyen, som satt helt forrerst, hadde sånn butikk i New York hvor de solgte bilder av klovner og slikt. Han virket snill, for han smilte til alle hele tiden. Sånn rett før jeg skulle sove kom en av de som jobbet på flyet og spurte om jeg ville se helt foran, der hvor de styrer. Det ville jeg selvfølgelig, så vi gikk foran. Pappa fikk ikke være med, og jeg er sikker på at han var kjempemisunnelig. Der foran var det to som styrte og de viste meg alle knappene og lysene, som de fikk til å blinke på likt. Det var kjempekult å se rett fram den veien vi fly også. Jeg har vært foran en gang før og da hadde de sånn ratt mellom beina, det var på vei til Hellas. Men her hadde de bare sånn tv-spill spak som de føy med, det var kjempekult. Etter det sovnet jeg, og jeg våknet like før vi skulle lande.

zzz...


Han jeg hadde snakket med helt foran i flyet sa på høyttalerne at det kom til å bli en humpete landing, så setebeltet ble sjekket om og om igjen for å være helt sikker. Vi landet med et brak etter en skikkelig humpete siste del, men det gikk bra. Da vi kjørte av rullebanen så vi et annet fly som landet, et ganske lite et, sånn som de med rød nese hjemme eller noe slikt, og jeg er sikker på at vingen holdt på å treffe bakken fordi det vinglet sånn. Men pappa sa det ikke gjorde det, så da gjorde det vel ikke det. Han kapteinen sa noe på høyttalerne igjen og det var om berg og dalbane, og pappa lo.

Vi måtte stå en del i kø etter vi gikk av flyet, men til slutt kom vi oss ut og der sto det en mann med navnet vårt på en lapp. Han kjørte oss inn til hotellet. Fy søren så mange store hus det var i New York! Jeg ble skikkelig skuffa da vi kom til hotellet og det bare var et lite hus og at vi skulle bo i 4. etg. Men det jobbet skikkelig snille folk på hotellet også, selv om jeg ikke skjønte det de sa. Vi fikk et rom som var fint og passe stort for meg og pappa. Det eneste jeg synes var kjemperart var når jeg kikket ut av vinduet, så så jeg rett inn i veggen til huset ved siden av. Jaja, nå var det bare å komme seg ut, vi skulle jo på verdens største lekebutikk! Vi fant den etter hvert, og det var kult.

Nå har jeg skrevet så veldig mye at jeg må roe meg litt. Selve oppholdet i New York blir derfor fortalt av pappa og ikke om alt vi gjorde, selv om jeg gjerne vil fortelle absolutt alt.

Fortsetter...