Arbeidsbetingelser i luftfarten (sett i lys av DYs storkjøp av fly)

[flappflapp]

Har ikke lyst til å spore av Norwegian-kjøper-222-nye-fly-tråden, så jeg oppretter en liten tråd her i stedet for å si min mening om "hylekoret" som later til å mene at alt går på dunken nå som Norwegian skal kjøpe en hel haug nye fly og ansette kanskje så mange som 5500 personer.

Aller først må jeg få si at jeg selvsagt unner alle anstendige lønns- og arbeidsvilkår, jeg er selv medlem i en fagforening (men jobber ikke innenfor et tariffområde), og at jeg mener det aller meste av arbeidsmiljølovgivningen her i landet er fornuftig og tjener samfunnet på en god måte med balanse mellom arbeidsgivers og arbeidstakers yteevner og behov. Men når jeg betrakter luftfarten, og en del av kommentarene fra folk i bransjen rundt arbeids- og lønnsforhold, tenker jeg det kan være på sin plass med en liten realitetsorientering.

For det første føler jeg meg ganske sikker på at de fleste ansatte i luftfarten er i denne bransjen på grunn av lyst, ikke på grunn av tvang. Og de aller fleste ansatte i luftfarten har en kompetanse som kan brukes også i andre bransjer (ja, man kan være kraftig overkvalifisert, men det er mulig). Med dagens arbeidsmarked her i landet, skulle det ikke være problem med å skaffe seg annet arbeid om man synes forholdene i luftfarten blir uutholdelige. Det er surt og bittert og det kan være smertefullt å bytte beite - poenget er at man i ytterste konsekvens ikke tvinges til å fortsette innenfor bransjen. Veldig mange andre (kanskje de fleste?) yrkesaktive bytter mer eller mindre frivillig arbeidsoppgaver og/eller bransje i løpet av karrieren, og jeg ser liten grunn til at ikke ansatte i luftfarten skal måtte tåle det samme den dagen de eventuelt tenker at nok er nok.

For det andre er det blitt ekstrem konkurranse i luftfarten, der man har valget mellom “å spise eller bli spist”. Det er nok av selskaper som har gått over ende de siste årene; det viser at eneste muligheten for å overleve og tjene penger og kunne tilby arbeidsplasser, er å skape størst mulig differanse mellom hva kundene er villige til å betale for produktet og hva det koster deg å produsere produktet. Prisene i et marked med mange aktører har man lite kontroll med, så da blir det å fokusere på å kutte egne kostnader. Den som ikke klarer å holde kostnadene (herunder lønn og sosiale kostnader) nede, blir utkonkurrert og kan heller ikke tilby noen arbeidsplasser når det har gått noen år. Det er kjipt, men det er slik markedet fungerer, og det er ikke unikt for luftfarten. De aller fleste andre markeder med et minimum av konkurranse føler på akkurat det samme, i større eller mindre grad.

For det tredje er luftfarten blitt svært internasjonal, og jeg vil anta at en av grunnene til at mange lar seg tiltrekke av luftfarten, er det internasjonale elementet i en eller annen form. Men også , arbeidsmarkedet i luftfarten har blitt internasjonalt. Parallellen til shipping for noen tiår siden er klar, det er bare et tidsspørsmål før vi får se et større innslag av utenlandske besetningsmedlemmer på norske luftfartøy. Markedet vil avgjøre om det synes det er greit at en polsk eller spansk eller estisk kaptein som ikke kan norsk flyr mellom Oslo og Bergen og Tromsø. Her er jeg usikker på hva utfallet vil bli, verdien av opplevd sikkerhet for den enkelte kunde er vanskelig å tallfeste. Poenget er at med gjeldende regler for fri flyt av arbeidskraft i Europa, så er det markedet, og ingen andre, som bestemmer dette. Og det kan godt tenkes at markedet verdsetter norsk kaptein og styrmann høyt - for å dra parallellen til shipping igjen har vi jo fortsatt en del norske offiserer, mens mannskapet domineres av folk fra land med lavere lønninger og kostnader.

Kort oppsummert: Jeg tror skandinaviske selskaper må bruke de mulighetene som finnes for å holde kostnadene nede i forhold til prisene de kan kreve, ellers vil de forsvinne. Med et fritt internasjonalt arbeidsmarked blir det også større grad av markedstilpasning på ansettelsessiden, hvilket er en klar ulempe for skandinaviske ansatte i bransjen. På en annen side gjør dette frie arbeidsmarkedet at de står fritt til å finne seg noe annet å gjøre, når de synes nok er nok.

Så håper jeg at eventuelle innlegg kommer her og er av den konstruktive sorten, heller enn at de ødelegger andre tråder som handler om hyggelig ekspansjon hos norskkontrollerte aktører!