Med malysjka via Moskva

[DCHalvorsen]

Jeg skal ærlig innrømme det. Som flypassasjer har jeg alltid ment at babyer hører hjemme hjemme i kjærlig omsorg i kurver, armkroker og senger og at små barn har det best i baksetet på en bil, til nøds på danskebåten – de trenger ikke å være på flyene, i hvert fall ikke der jeg er passasjer.

Men plutselig så var jeg der selv, med en seks måneder gammel datter og mamma’en på lang flyreise fra Bergen til Russland og tilbake. Kunne nå det gå bra, eller ville det bli grining og sutring og oppgitte blikk fra forstyrrede medreisende? Og hvilke service ville vi få på fly og flyplasser? Mye å fundere på i forkant av reisen.

Natt til onsdag 29. juni høljet regnet ned over Bergen, og tidlig om morgenen måtte jeg flere ganger ut å stake opp risten en bekk som renner like ved huset. Går den tett, flommer innkjørselen over og bilen kommer ikke ut på veien uten stor fare for vann i motoren. For første gang skal vi nemlig ha bilen med til flyplassen, og ikke ta taxi eller flybuss. Jeg hadde til og med i forkant registrert meg som kunde hos Europark og forhåndsbestilt parkeringsplass. Betalte 900 for tre uker i parkeringshuset vegg i vegg med terminalen. Listepris for tre uker der er 5500, men det er kanskje billigere nå om sommeren og hvis man bestiller på forhånd.

Uansett – litt før syv er vi av gårde, jeg regnvåt i yttertøyet og svett i undertøyet, men fruen og babyen hadde det bra. Stresset faktisk litt med å finne ledig parkeringsplass i det svære parkeringshuset, men på tredje dekk var det en ledig plass.

Så var det å finne frem babybjørn og montere den og babyen på mammaen, mens jeg selv tok hånd om bagasjen. Vi hadde tenkt litt frem og tilbake på barnevogn eller ikke, og endt opp med ikke siden vi ikke skulle gå så langt noen steder på reisen.

Innsjekk gikk raskt, og så var det klart for første stresstest: Sikkerhetskontroll med baby. Opp av trappen på Flesland så var det litt kø i kontrollen, men dit kom aldri vi, for vi ble sendt i den særskilte kontrollen til venstre i lokalet, og det var det ingen kø, og heller ingen problemer

I avgangshallen var det mye folk med trakk frem og tilbake. Jeg så babyen strevde litt med å sortere alle inntrykkene, spesielt når hun i tillegg skulle lirkes ut og inn av babybjørnen og å sitte på fanget mitt i folkehavet. Men ikke en lyd.

Første legg på turen var SK 246 til Oslo med avgang 08:05 fra gate 29. Det var stort fremmøte og mye forretnings- og tjenestereisende. Da gatepersonalet møtte frem, stilte som vanlig mange i seg i kø. Vi ble sittende, men da ombordstigningen begynte, og reisende med små barn ikke ble ropt frem, gikk vi bare forbi hele køen og slapp forbi uten protester.

Så var det stresstest to: Å få babyen velberget ned i et flysete i lettere kaotiske tilstander der folk rundt presser og styrer med stor håndbagasje. Også det gikk forbausende bra. Vi hadde D- og E-sete langt bak i kabinen. Da en ung gutt kom å gjorde krav på F-setet og vi måtte reise oss, klaget babyen litt. Da så en mann like etter kom og skulle ha det samme F-setet, var en av kabinbesetningen raskt på plass og fant et annet ledig sete til ham. Så kom han til oss med ekstra sikkerhetsbelte og livvest, viste hvordan sikkerhetsbeltet skulle festes. Så fant babyen puppen og spiste seg langsomt i søvn under resten av ombordstingningen, sikkehetsdemo, push back, taksing og take off.

Da lyset for sikkerhetsbeltene ble slukket, ropte noen jenter på skrå bak oss til gutten på F-setet og sa at han skulle komme bak til dem. Det var et ledig sete der. Gutten så på meg og på den sovende babyen og ropte dempet tilbake: - Eg sitter her.

Da frokostserveringen kom med kaffe, te og rundstykke, hadde et par foreldre senket skuldrene for i mamma’ens fang sov babyen sin søteste søvn på lik linje med en del av de andre reisende rundt om i setene sine. Skulle hun noen gang komme til å interessere seg for fly, så kan jeg fortelle henne at hennes første flyreise gikk fra Bergen til Oslo om bord i LN-RNN, en 737 700 levert SAS i år 2000.

Styrehuset sa vi hadde medvind og at OSL ville ha oss dit så fort som råd og med det beregnet ankomst ti minutter før ruten.

Ved gate ble vi rolig sittende til alle rundt oss hadde gått, fant så håndbagasje og babybjørn, fikk alt på plass og forlot flyet som de siste. Babyen var våken, mett og blid og klar for lange transittvandringer på OSL.


Neste legg var SK 2730 fra Oslo til Moskva klokken 10:00 fra gate 51. Det var ikke lang kø i passkontrollen, og faktisk kunne babyen og jeg ha gått rett i luken på Schengen, men siden mamma’en måtte i non-Schengen, slo vi følge med henne og stilte oss i den korte køen. Men ventetiden ble ganske lang, for noen av de foran oss var ikke enkle, og kontrolløren måtte ringe og sjekke ting på flere av dem.

Det var mange ledige sitteplasser ved gatene der ute, men vi hadde knapt fått satt oss, innen noe gatepersonale kom og bad oss flytte oss. Vi hadde satt oss på setene som var reservert alle de fine reisende som skulle med amerikaflyet, SK 907 til NY klokken 11:05. Vi måtte pent sette oss bort til de andre russlandsreisende, i sannhet en broket skare av russere, norske tjenstereisende, og folk som åpenbart var hjemmehørende i forhenværende sovjetrepublikker.

Med det gjorde ikke noe, for ombordstigningen til SK 2730 begynte like etter. Igjen utnyttet vi babyen og gikk forbi køen. Det var lille B736 LN-RCU fra 1999 som skulle fly oss til Moskva, og vi hadde A- og B-setet på nest bakerste rad. Knapt kommet dit var en i kabinen på pletten og spurte om vi hadde reist på fly med baby før, og vi kunne svare at ja, det hadde vi faktisk. Babyen fikk et belte rundt magen, ble plassert inn mot vinduet og ved puppen og hadde det bra. I mellomtiden kunne pappaen konstantere at kabinen omtrent ble fullsatt av reisende. En del av ruteanalytikere her på forumet har jo spådd mye vondt om den nye SAS-ruten mellom Oslo og Moskva, men i dag var en god dag, i hvert fall til Moskva.

En mann dumpet ned i C-setet, men da boarding var completed så han at toseteren bakerst på høyre side var ledig og flyttet seg dit. Glimrende – for da tok jeg C-setet og vi hadde B-setet mellom oss til å ha ting i samt til et lite nødvendig bleiebytte litt senere på turen. RCU la av gårde, og igjen sov babyen seg forbi take off og våknet ikke før vi nærmet oss Russland.

På et C-sete var det ikke så mye å ta seg til. Jeg leste mye i SAS-bladet og grublet litt over hvem disse artiklene egentlig er beregnet for, kanskje den litt bedrestilte norske middelklassen som søker det litt spesielle og sofistikerte når de er ute og reiser – i hvert fall ikke sydenturister, folk som henger på burgersjapper eller som har shotglasset i bunnen av halvliteren når de tar seg en liten forfriskning. Ellers satt jeg en stund og ventet på salgsserveringen, og slo til med en sandwichmeny da den kom. Det var passe mye mat og ganske velsmakende.

Babyen våknet og var blid og tillitsfull. Det satt noen babyer i nabolaget også, men ikke alle de var like blide hele tiden.


Kvalitetstesten på flyreiser til Russland er om kabinen har med seg immigrasjonskort som de reisende kan fylle ut mens de sitter på flyet og har lite annet å gjøre. Jeg så flere spurte etter slike, og til slutt sa de over høytalerne at de ikke hadde, men at det ikke var noe problem for slike var lagt ut ved innreisekontrollen. (Poenget er at det er kortene som regel ikke, og man må be en eller annen gretten tjenestemann om å få, men det vet sikkert ikke kabinbesetningen noe om siden de ikke trenger å oppsøke innreisekontrollen).

Vi nærmet oss Moskva, og styrehuset advarte mot turbulens – det var tordenskyer over Moskva. Og turbulens ble det til gangs. I gode 20 minutter minnet flyturen mer om en hurtigbåtreise på stormfullt hav, og jeg hørte folk brekke seg i kabinen. Babyen tok det fint – hun kikket ut av vinduet og kunne se opp på enorme skyformasjoner.

Trygt på bakken og ved gate reiste jeg meg, og jeg var litt nysgjerrig å se hvem som satt på seteraden bak oss. Kunne ikke unngå å overhøre samtalen der tidvis, og det var noen menn som åpenbart reiste svært mye med fly, som ikke skulle i land i Moskva, og som stod på vennskapelig og spøkefull fot med kabinbesetningen. Det satt tre menn på bakerste rad. På A-setet en litt uflidd en med kaukasisk utseende, på B- og C-sete to solide typer med politiets id-kort hengende rundt halsen. Aha – uttransportering av uønsket person i Norge. Den uttransporterte snakket godt norsk og virket blid og optimistisk i det politifolkene overlot ham noen store plastmapper med papirer, ventelig ”saken” hans.

Så var det reisens stresstest nummer tre: Russisk innreisekontroll. Basert fra tidligere erfaringer både her på Sheremetyevo og på Domodedovo skulle jeg og babyen nå stå en en trøstesløs lang kø i et dystert lokale med dårlig luft for å møte kontrollører med steinansikter og kroppsspråk fra den kalde krigen.

Men denne gangen ei. Vi kom til den nye terminalen D og inn i et lyst, åpent og vennlig lokale med kontrollbokser. Riktignok måtte vi spørre etter immigrasjonskort, men det var nok av pulter hvor de kunne fylles ut. Kø var det ikke, og blant passkontrollørene var det både smil og nikk. En laget morsomme ansikt for å få babyen til å smile. Hun som kontrollerte fruen var nysgjerrig på hvordan det var å reise på fly med babyer, og en nordmann som hadde gjort en feil på immigrasjonskortet ble vennlig rettledet. Fruen mente siden at det måtte være de flotte lokalene som fikk kontrollørene til å fremstå som mennesker.


(siden forumet ikke liker lange tekster, kommer del to under)