Økonomisk tur med AirFrances brasilianer, en ultralang THAI og noen småfugler...

[Spantax]

Så har jeg fått ånden over meg igjen, og kommer med en forsinket rapport fra høstens Thailandferie. En del ble notert og skrevet underveis, men noe er tatt fra hukommelsen etter hjemkomst.

Forrige gang prøvde vi TGs direkterute fra Oslo – nå ble det av forskjellige grunner en avstikker til Paris. Dermed fikk jeg prøve to for meg nye flytyper allerede på utreisen.

Oslo-Paris
Air France AF 2375 (operert av Regional)
Embraer 190
F-HBLJ

Det er en stund siden jeg fikk muligheten til å prøve noe nytt nå, så jeg gledet meg til kveldens AF-flight. Innsjekk på automat gikk helt fint, og Røros Flyservice ga veldig god og hyggelig service. Flyet kom inn på tid, og boarding startet i god tid, slik at alt gikk i et behagelig tempo. Vi fant oss til rette i sete 10E og F, og førsteinntrykket var at her var benplassen riktig generøs.

F-HBLJ – min aller første Embraer – ved gate 40.




Sefetydemo ble gjort uten bånd, og siden de bare var to måtte kabinsjefen lese oss teksten, mens hennes kollega gjorde turnøvelsene to ganger – først fremme og så i midten – slik at alle skulle se. Forøvrig hadde de begge prydet uniformen med et rødt skilt med teksten ”Securite” – noe jeg ikke helt skjønner poenget med. Er det noen som har ekstra oppgaver eller utdanning eller noe? For alle CA’er er der jo for sikkerhetens skyld, ikke for kaffens.

Jeg syntes Embraer 190 var et riktig komfortabelt fly, med god plass, store vinduer og fin utsikt. Heldigvis for oss var de fleste av passasjerene seatet bak i kabinen, så det føltes luftigere over vingen hvor vi satt. Jeg vil tro at ca. 70 av de 100 setene var tatt.
Vi satt rett foran nødutgangen, så vi kunne ikke legge seteryggen bakover. Merkelig nok var det ingen som okkuperte nødutgangssetene rett bak oss, så vi kunne jo ha flyttet dit. Det gjorde vi ikke, rett og slett fordi vi hadde det helt fint der vi satt.

De to franske CA’ene var riktig smilende og hyggelige, og bød som lovet på en snack. Denne manifesterte seg i form av en liten sandwich med tomatost.
Det var ikke akkurat noe kulinarisk høydepunkt, men som trøst kunne man få vin ”på huset” om man ville. Vi nøyde oss faktisk med Pepsi denne kvelden.





1t og 50 minutter i luften gikk rimelig fort unna, og kveldens underholdning besto av skikkelig turbulens det siste kvarteret. Så blåste det da også stiv kuling på CDG, og det krevde litt konsentrasjon å holde kameraet stødig i det vi gikk ut av flyet ved terminal 2G. De korte metrene bort til terminalen brukte vi apostlenes hester.





Man kan si mye stygt om CDG, men ved bagasjebåndet i terminal 2G hadde de styr på tingene. Koffertene var på båndet presis klokka 21.44, som utlovet.


Vi fant bare en ulempe med å fly Regional: Terminal 2G ligger helt for seg selv, langt ute på landet, omtrent halvveis til Brussel. Derfra var det shuttlebuss i ti minutter for å komme til togstasjonen, for så å dra videre med tog eller hotellshuttle eller terminalshuttle, alt etter hvor man skal. Det blir mye shuttling på CDG, gitt.