Tokyo - Nouméa - Port Vila

[Flybird]

30. juni 2010: Tokyo - Nouméa
2. juli 2010: Nouméa – Port Vila
Flyselskap: Air Calédonie International
Klasse: Økonomi
Pris: 4300 kr

Sommeren 2010 startet jeg reisen min mot New Zealand hvor jeg skulle tilbringe et år som utvekslingsstudent. Etter å ha tilbragt et par dager i Dubai og en uke i Japan fortsatte ferden over ekvator til stillehavsnasjonene New Caledonia og Vanuatu.



Billettene ble bestilt hos Widerøe fem måneder før avreise. Widerøe var imidlertid ikke i stand til å utstede eTicket for flyvningene med Aircalin, så dermed fikk vi tilsendt de gode gammeldagse papirbillettene i posten.

30. juni 2010 – kl. 20:40 – 8t35min
Aircalin – SB801 – Tokyo(NRT)-Nouméa(NOU)
Airbus A330-200 – F-OHSD – 22F(midten)



Toget tok oss ut til Narita International Airport i løpet av 1 time og et kvarter.



Narita International Airport åpnet i 1978 som et resultat av kapasitetmangel på Haneda Airport. Nå til dags står Nartia for det meste av den internasjonale trafikken, mens Haneda hovedsakelig håndterer innenlandsflyvninger. I 2009 reiste 32 millioner passasjerer over Narita, mens nærmere 62 millioner reiste over Haneda.



Det var ingen kø ved innsjekkingen når vi troppet opp med bagasjen vår.



Det var rolig på Nartia denne ettermiddagen ettersom flyet vårt var det tredje siste som gikk for kvelden.



Ombordstigningen startet kl. 20. Etter en halvtime var vi klare for push-back, ti minutter før tiden.



Air Calédonie International har base på La Tontouta International Airport utenfor hovedstaden Nouméa. Med sin Airbus A320 og sine to Airbus A330 opererer de flyvninger til Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand samt diverse stillehavsnasjoner.



Når vi kom om bord lå det allerede utdelt teppe og pute i hvert sete, og etter take-off fikk vi utdelt et amenity kit med sovemaske, ørepropper, tannkost og hodetelefoner.



Setene om bord var det ikke mye å skryte av. Fireseteren i midten bestod av to to-setere, noe som betydde at det var dobbelt opp med armlener i midten. I tillegg var setene smalere enn normalt grunnet uvanlig brede armlener. Dette førte til at jeg ofte dunket borte knappene på fjernkontrollen som var festet på innsiden av armlenet.



Etter avgang fikk vi utdelt menyer hvor valget stod mellom sautert biff med blandede grønnsaker eller braisert sjømat med Hooba Miso-saus og ris.



Besetningen var generøse med drikkevarene og mente at en drink var for lite.



Middagsvalget falt på den sauterte biffen.



Hvert sete var utstyrt med egen skjerm for underholdningssystemet, men dessverre ingen AVOD. Jeg hadde med overgang til mini-jack og kunne således bruke mitt eget headset. Lydkvaliteten var derfor meget bra.



Underholdningssystemet betjentes via en enkel fjernkontroll.



Kartfunksjonen var meget bra og lot en fritt bevege seg rundt på kartet.



En drøy time før ankomst var det servering av frokost bestående av blant annet vafler, fruktsalat og youghurt.



Vi ankom La Tontouta International Airport i henhold til rutetid.



Etter at immigrasjonskontrollen var passert og bagasjen plukket opp gikk reisen videre med taxi de 50 kilometerne inn til hovedstaden.



New Caledonia er en idyllisk stillehavsnasjon øst for Australia.



I havna i Nouméa lå et skip fra det norsk-svensk-eide rederiet Wallenius Wilhelmsen Logistics.