Julestemning i Thailand

[SudCaravelle]

Så var det videre til ekte ferie og dette på selveste første juledag. Det er alltid noe rart med å forlate Bangkok som ofte ar da fra kaos til paradis for vårt tilfelle – og man savner kaoset allerede litt på flyplassen. Nok en forhåndsbestilt van var der når den skulle og kostet 35USD som ikke var ille. Denne var dog ganske sliten og stinket bensin, men vi var fremme uten drama og på riktig terminal.

Etter 5 mail (de svarer faktisk fort og greit) med Thai så hadde jeg gitt opp å legge inn Senator statuen til kona, og arvingene hadde jeg gitt opp da det var 18 års grense på status match osv. Men på BKK var dette t fint lite problem og det var *Gold service hele veien fra innsjekk, tag og rett inn på loungen. Innmari rart å være på BKK igjen og mange minner fra pre-COVID. Disse lounge damene hadde null problem med å slippe inn 4 ekstra på dette ene stakkarslige kortet og vi gled inn på en god gammel Thai lounge. Domestic loungene til Thai er helt alkoholfrie og det er jo faktisk litt deilig da jeg helt sikkert hadde pælmet innpå et par Chang «bare fordi det går an og er gratis». Går man lengst inn i loungen så havner man faktisk på en lys deilig "vinterhave" hvor man sitter helt alene.

Boardingen er de flinke på i Thailand og det er temmelig klart hvem som er gull og at de skal pokker meg inn først. Ikke alle no-gull som liker det, men sånn er det. Deilig med disse setenummere på Thai hvor ca midt på flyet på denne vesle A320en er rad 47. Klientellet her var lissom de som verden glemte med alt fra iranere, saudiere til russere – greie folk, men et par av de som her litt lite kustus på arvingene.

Virkelig artig å fly domestic Thai igjen (for en nerd, for de fire andre en kort A320 flight med litt penere flyvertinner). De serverte en liten goodie bag med en kakebit (som var av en eller merkelig grunn skikkelig god, selv for undertegnede som sjelden spiser søtt kliss). Null alkohol her også som sikkert er greit. Tenker på gamle dager hvor denne ruten kunne by på alt fra 747 og 777 til A300.. Det var eksotisk det..

Bildene fra vingene viser Hua Hin fra luften (tror jeg), den deilige innflyvningen til HKT og en sliten nydelig russer på vei hjem til Moskva. Fra landing til vi satt i bestilt van (denne var litt finere og sjåføren hadde litt Thai aktig uniform) tok vel 18 minutter. I Asia har de denne merkelige formeningen om at priority bagasje skal leveres raskt og ikke minst først. De 30 minuttene til hotellet er en opplevelse i seg selv med alt fra vakker natur, halvnakne russere til mopedulykker (guffent).