Colombia

[AirbusTrond]

Her følger en rapport fra årets tur til Colombia. Tenker å dele den i tre - flyreisene, beskrivelse av av tre-fire byer og til slutt et eget kapittel om mat og drikke.

Folk spør om hvorfor jeg velger Colombia som reisemål. De fleste vil nok forbinde det med både vold, narkotika og andre skumle ting - men som det nasjonale turistbyrået bruker i et av sine slagord: Den eneste faren med å reise Colombia er at du ikke vil reise hjem igjen! Har alltid synes at Sør-Amerika er et forlokkende reisemål - man får sol, varme, hyggelige folk - og man opplever natur og kultur som er forskjellig, men ikke så veldig forskjellig. En herlig blanding av folkeslag. Og både spennende kortere historie, mellomlang i historie og før vi kom dit, så hadde jo de en helt annen historie. Man klarer å forstå både land og folk på en annen måte en man gjerne gjør på andre eksotiske steder. Forresten hadde en billett til Bogota allerede for seks år siden, men måtte da kansellere turen pga jobbytte. Men nå bød anledningen seg igjen. Landet har lenge stått på lista.

Vurderte flere reisemål i landet, reisemåter og flyselskaper. KLM, Lufthansa og Air France var de mest aktuelle. Endte på Air France fordi de var en del billigere når jeg la inn at jeg skulle reise Oslo-Cartagena på veg ut, med mellomlanding i Paris og Bogota, og da med Avianca videre. Billetten kom da på om lag NOK 9.000. Det er jo litt ergerlig at det ikke er så billig som til steder som bare ligger et par timer unna.

Det jeg ikke hadde tatt med i betraktningen var at AF sin avgang kl 0610 betød at det ville bli veldig knapt med tid om jeg valgte første Flytog. Tok ingen sjanser før en slik drømmereise, så endte opp med å ta Flybussen allerede 0310. Og med isete forhold tok jeg bussen fra egen gate allerede før 03. Det føltes i grunnen helt greit å reise til litt varmere strøk akkurat denne morgenen.



Det er ikke hver dag man har en såpass fin og eksotisk tag på kofferten.



Ved ankomst OSL hadde innsjekkingen ikke åpnet, men man var allerede i gang med å organisere køen. Det gikk fint å bruke automat og sjekke inn kofferten helt fram til Cartagena, selv om det var Avianca som stod for den siste delen.

Med Airbus gikk det helt greit å komme seg til Paris og Terminal 2. Lite spennende som skjedde, men det må nevnes at det var helt fullt fly. Det var over 4 timers connection her, men det gikk helt fint med litt rusling, en halvliter kaffe hos Starcbucks og deretter 2-3 øl omtrent ved gaten. Hele tiden lå jo spenningen i luften - kunne det bli sik at jeg fikk et ledig sete ved siden av meg, så turen ble litt mer komfortabel? Jeg opprettet jo sågar en egen tråd om dette på dette utmerkede forum, i forkant av turen. Til og med reisevante kolleger ble koblet inn i diskusjonen.

Det er en gammel Airbus 340-300 som skal ta oss over. Sjekket litt rundt, og det er klart at disse brukes til de litt mer "ulandspregede" destinasjonene. Verken eksteriør eller interiør blir fikset på disse maskinene, som de fleste vet er jo disse på vei ut av flåten. Men jeg synes nå en gang at det er noe majestetisk over alle disse store flyene. Her er mitt fly på veg inn til gate.



Jeg hadde flyttet litt rundt på setet mitt, men det så vel ut til at jeg fikk en ved siden av - der jeg hadde valgt et B-sete. Og der kom det en relativt ung colombiansk dame på A. Ikke det verste reiseselskapet, hun var også nokså liten. Men jeg skulte litt til setet over gangen, for der var det etter hvert en eldre mann på andre siden av 3-seteren, med et ledig i midten. Jeg ventet i spenning på om jeg kunne klare å sikre meg dette, men ville jo høre med kabinbesetningen først. Og der fikk jeg bekreftet at jeg kunne flytte, men det ble påpekt at det var faste seter og matbrett i armlenet, så det var litt trangere. Men jeg tenkte bedre. Og det var det. Etterhvert fikk jeg hele denne raden med tre seter for meg selv og var meget godt fornøyd med det.



Flyet er gammelt og man merker tydelig slitasje her og der, latterlig små skjermer og et par av disse fungerer ikke. Men jeg var likevel fornøyd. Et pluss med Air France er at man får Champagne selv på økonomiklasse. Og menyene de deler ut er fine og fristende.



For en sjelden gang så synes jeg fiskeretten virket mer forlokkende enn en uspennende kyllingrett.



Og maten var jeg her meget godt fornøyd med - fisk forrett, fin fiskerett - type fisk under og potetmos på toppen. Grei vin, god dessert. Og etterpå kaffe og konjakk (dog - det var en meget liten konjakkflaske - 2 cl, tror jeg... )



Underveis kunne man både plinge på mer drikke (jeg bad om en ekstra rødvin) og hente seg snacks bak i flyet. Iskrem var på menyen. Det første inntrykket av hvor hyggelige colombianerne er var da den jenta som satt på A-setet kom med iskrem til meg, jeg var dog da allerede forsynt. Det var et par reisefølger der, et par av dem fikk stadig påfyll av små flakser konjakk, så det var tydeligvis ikke begrensninger av noe slag med hensyn til antall alkoholenheter per passasjer. Slike reisefølger er aldri så hyggelige å ha om bord for utenforstående, de okkuperte de bakre gemakker store deler av turen, men det gikk greit - ingen overstadigheter av noe slag.

[/url]

Ca halvannen time før landing ble det servert en helt kurant osteterte og litt annet.



Dermed ble det landing på tid - i det hele tatt var det en sånn middels slitsom reise. Med veldig tidlig oppstandelse, så var jeg selvsagt likevel kjempetrøtt da jeg landet i Bogota og skulle finne veien videre til innenriksdelen og Avianca. Immigration tok ikke mer enn 15 minutter i kø og det var ingen vanskelige spørsmål. Bare hyggelige og avslappede folk.

El Dorado er ingen liten flyplass og det tok litt tid å gå gjennom og finne riktig gate. Det var flere hindringer i form av vakter stasjoner som skulle sjekke billett etc. Men jeg kom meg gjennom, litt svett, trøtt og døgnvill. Fikk kjøpt meg litt vann og cola slik at jeg kunne ha dette på kammerset når jeg kom fram, for tenkte at sengen var det eneste fornuftige, da lokal tid ved ankomst ville være sånn ca 23. Det var litt forsinkelser og plunder ved Avianca-gaten, og annonseringene var bare på spansk. Da skjermen ved gaten begynte å vise "Medellin" i stedet for "Cartagena", måtte jeg bort og høre med mannen hva som var på gang. Men det var bare en forsinkelse på en drøy halvtime. Flytiden var satt opp til mye mer enn den ene timen det tok.

Det var et nytt Airbus-320-fly som tok oss til Cartagena. Fine skjermer på hvert sete og i det hele tatt en fin flytur, men her var jeg så trøtt at jeg småsov hele veien. Jeg hadde midtgang, D, og det satt en ung jente på E, og selv om F var ledig, flyttet hun seg ikke. Så at det forhold seg på andre rader. Helt greit, men litt merkelig for en nordmann med sine intimsoner at det ikke er logisk å flytte seg et hakk bort.

... det var litt småturbulent hele veien, så jeg ble stadig vekket. Vi var framme om lag på tid, tross forsinkelsen på avgang. Jeg var sjeleglad da jeg så at den svarte kofferten hadde kommet seg helskinnet gjennom både Paris og Bogota, slik at jeg kunne ta en velorganisert taxi til hotellet og bare legge meg. Det gikk bra.