Hverdagsreise München-AMS-Bergen med KLM

[DCHalvorsen]

- Sorry, no airport bus, S-Bahn, Railway station. Resepsjonisten pekte ut av vinduet og over gaten mot München Hauptbahnhof. Den morske og uhøflige kineseren, brummet, trakk på skuldrene og forsvant ut med sine to trillekofferter. Like etter kjøpte jeg en billett til Lufthansas airport bus av samme resepsjonist.

Kineseren hadde i sum oppført seg så uhøflig i resepsjonen at de som hevn lurte ham til å tro at det ikke gikk noen flybuss. Og om han noen sinne ville finne frem med S-Bahn, ja det var kanskje mer enn usikkert.

Arnulfstrasse, München en søndag morgen. Fra hotellsiden av gaten går flybussen hvert 20 minutt. På stasjonssiden stod det linet opp busser, en sykebil og mange politibiler – beredskap i tilfelle et tog fra Østerrike skulle bringe veldig mange flyktninger.

40 minutt tar turen. Det hadde gått raskere, men sjåføren gjorden seg mange omstendeligheter med billettering og bagasjestuing. Tre stopp på MUC: Det første for de som skulle med Lufthansa, det neste for de som skulle med Air Berlin og Qatar til Doha. Forsvant av en del asiater der. Og endelig siste – en håndfull folk med Iberia til Spania og KLM til Amsterdam – blant dem jeg.

Litt kø både i innsjekk og sikkerhetskontroll. Et eldre ektepar hadde mye å si til damen i innsjekk, og hun viste det samme om igjen og om igjen på en pc-skjerm og ble etter hvert ganske lei av dem.

Inne på flysiden i terminal 1 er det et matutsalg. Det var det ikke akkurat tysk effektivitet. En var under opplæring og gjorde mye feil. Det stresset hun som lærte opp og en tredje person drev og etterfylte varer. I sum gikk de mye i veien for hverandre og hadde kun inne i mellom tid til kundene.

Jeg fant meg en myk skinnstol – noen slike hadde de faktisk – og leste litt. Rundt meg satt noen som prøvde å kople seg til flyplassens gratis wifi. De måtte vente lenge.

Så var det boarding til KL 1794 til AMS. Først tok de imot svært små barn og reisende med fine billetter. Et par asiatiske jenter rotet seg bort i denne køen, men ble bare vinket til side. Da ble de oppkavet fordi de trodde at de hadde forsøkt å boarde feil fly, og måtte se mye på skjermer og papirer – inntil hun ene oppdaget skiltet med «Priority Lane».

KLM hadde sendt en av 739-maskinene sine til MUC for å hente reisende og flyet ble etter hvert helt fullt. Jeg dumpet ned i sete 9A og hadde det bra der.




Plutselig stod en Aeroflot-maskin ved nabogaten, og for en som hyppig reiser til Russland, var det et kjært syn


Avgang i rute. Lite å se ned helt frem til AMS, tunge skyer hele veien. Av servering visste jeg hva som ventet: En pose nachos og drikke etter fritt valg. Klokken av over 12, så da kunne jeg bestille meg en øl. (Litt prinsipper må man ha som nordmann, selv i utlandet). De rundt meg holdt seg helst enda mer prinsippfast til vann, kaffe eller cola light. Kabinpersonalet var opplagt og smilende. Ganske mange seterrader var forbeholdt buisness.

Ankomst i rute, og vi la til ved gate C14. Jeg hadde knappe to timer til neste fly og rakk både ostehandel og en matbit. KL 1189 til Bergen var satt opp fra gate D74, og dit var det langt å gå.




Kom man bare langt nok ut på pir D, hadde man følelsen av å være nesten alene i verden





Forbi vinduene ytterst på piren var det en jevn trafikk av flyvemaskiner, og fotoforholdene var ikke så aller verst.





Så dukket B738 PH-BCE, levert i 2014, opp. Den skulle ta meg helt hjem.


Ved D74 ble det etter hvert ganske folksomt. Mange vestlendinger selvsagt. Og en god del som var på jobbreiser. Det stod ikke skrevet på dem, men jeg tenker de stort sett tilhørte båter og oljeplattformer og var vel vant til å reise via AMS.

Ombordstigning etter planen, men vi gikk 10 minutter for sent. De manglet visst en reisende på seterad 14, og det ble sjekket og talt alle veier.

Vel av gårde startet serveringen. Samme kosthold her, men chipsen var av en annen type. Fin så den ut på innpakningen, men ganske seig i konsistensen. Jeg fikk for øvrig siste pose, så til de videre bakover kunne de bare tilby en stor pepperkake formet som en vindmølle. Det var ikke alle som hadde lyst på en slik. Men kabinpersonalet var blide og opplagte, også her.




Søndagskos hos KLM


Unngå for alt i verden sete 9A på KLMs nye 738-maskiner. Det er ikke vindu der! Trangt var det og, både i bredden og lengden. Hadde mye arm- og skulderkontakt med han på B-setet til tross for at ingen av oss hadde noe annet enn det som heter normal kroppsbredde.



Trangt på seterad 09. Er i følge papirer 1,82 høy, og satt jeg veldig rett i ryggen greide jeg to fingre.


På denne flighten var to seterader forbeholdt buisness, men der satt ingen. Ut over det må flyet ha vært omtrent fullt. Vi bokstavelig traff bakken i Bergen i rute og kom oss raskt til terminalen. Noen andre fly på utland var det ikke, så bagasjen drøyet ikke for lenge, den heller.

Det er en stund siden jeg har reist med KLM, men de er nå de gode og de gamle. Serveringen har selvsagt i tråd med tiden blitt dårligere – og så tar de seg betalt for innsjekket bagasje. Det oppdaget jeg først da jeg skulle sjekke inn på nettet.