"This is Burma"

[AirbusTrond]

For over hundre år siden skrev Kipling: "This is Burma. It is quite unlike any place you know about." Jeg stjeler hans ord fordi de er gyldige over 100 år etter.

Her kommer noen inntrykk fra Burma. Siden det er et flyforum starter jeg med reisen dit og tilbake, så tar jeg med noen bilder fra reisemålet. Jeg drasser ikke rundt med kamera støtt, men knipser i hytt og pine for å ha noen minner - eller heller friske på minnet...

Jeg vurderte forskjellige reisemål i tillegg til Thailand på denne turen, men kom fort fram til at Burma virket som det desisdert mest spennende. Etter å ha sjekket på dette utmerkede forum virket det som å kunne være en grei reise, der man kunne få visa ved ankomst gjennom et byrå.

Sjekket forskjellige muligheter for å komme seg fra Phuket til Yangon, men det eneste aksetable prismessig virket å være AirAsia via Bangkok, men uten gjennomgåepnde billett. Med bare 2 timer og 15 minutter connection i BKK fryktet jeg det verste, og lurte en god del i ettertid på hvordan jeg kunne være så dum - det gikk jo noen fly tidligere på dagen også.

Drosje fra hotellet en sen morgen til flyplassen der det var godt med folk, for det meste charterpassasjerer som skulle hjem. Men det var også godt med folk i AirAsia-køen. Fikk sjekket meg inn og stakk av alle ting innom Burger King - ettersom det kunne bli lenge til neste måltid!

Spenningen var naturlig nok ekstrem stor mht om flyet kom til å gå på rute eller ei. Thais flyvning en time før var forsinket og det tok tid før boarding startet. Men den startet da 10 minutter før avgang og jeg øynet håp. Imildertid var flyet helt fullt (som det var fra BKK til Phuket) og det tok tid. Det tok også tid å få pushback og å komme seg ut på bana. Men jeg antok at dettte kunne gå fint.

AirAsia har for det meste nyere A320 og jeg liker konseptet svært godt. Dette er enkel og grei flytransport for moderne mennesker. Setene er gode, det er trangt, men det er behagelig nok. Det kjøres masse kaldluft og damp hele tiden - BOB-konseptet funker greit, men få handler noe på denne turen som tar 1 time og 20 minutter. Dessverre tar den også det !

Da jeg kikket på klokka økte spenningen. Jeg hadde nå bare vel 30 minutter på meg på å få bagasjen og få få sjekket inn, dersom skranken stengte 1 time før. Tiden gikk veldig lenge ved bagasjebåndet, men omsider - ca 5-6 minutter før 1 time før kom sekken min. Jeg tok raskt tak i den og stormet opp tre etasjer til skrankene. Aldri før har jeg forbannet folk så mye som ikke kan stå riktig i rulletrappa!! 1 minutt før 1 time før klarte jeg å sjekke inn på automaten. Puh!

Det var imildertid lange køer for å komme fram til betjent skranke. Men AirAsia er greie slik, og det gikk en dame rundt med et skilt med fligthnummer og "Yangon" - dermed ble man tatt ut av køen og ekspedert raskt. Det viste seg at jeg hadde 15 minutter bedre tid enn fryktet. Likevel tok det sin tid gjennom immigration og sikkerhetkontrollen. Og jeg var ved gate bare 10 minutter før det stod på papiret at den stengte. Likevel - også her var det forsinkelser, og flyet var ikke kommet da jeg ankom gate. Det var imildertid mange andre - det ble nok et fullt fly for AirAsia.

Boarding startet vel 20 minutter etter oppsatt avgangstid. Men jeg hadde jo ikke noe hastverk nå. Vi startet så på ferden mot vest og Burma, som er 1 time og 15 minutters flytur. Det var interessant å se ut vinduet - jeg hadde vindusseter på alle turene (bestilt på nett på forhånd) - da vi nærmet oss Yangon. Kulturlandskapet var ganske annerledes enn i Thailand. Det var brunere og virket tørrere, og lang mindre kultivert.

Da vi landet var det med en viss følelse av å ha havnet i Afrika eller India - i en slags halvjungel. Spennende! Flyplassen er ganske ny og moderne, noe som ikke kunne sies om bakkepersonellet som klødde seg i nesen og andre upassende steder.

En person fra byrået stod bak glassveggen ved "Visa on Arrival"-skranken med navnet mitt på og pekte på hvor jeg skulle gå. Der stod det en 4-5 mennesker fra før og jeg ble litt småbryskt beordret fram. Det viste seg at de hadde papirene klare (ganske mange) og mannen kjente meg igjen fra passbildet de hadde fått. Så var det å vente litt, og alle 5-6 fikk sine papirer samtidig. De to foran meg var "selvsagt" nordmenn. Til overmål en ålesunder, også. Heia AaFK også i Yangon!
Passkontrollen tok også litt tid, men ikke særlig verre enn i Thailand. På samme måte som der blir man fotografert. Dama fra byrået stod der og hilste på - jeg husket ikke om det var slik at hun skulle ha mer penger, men det skulle hun ikke og bare viste til hva jeg skulle ha med på utreise av papirer og ønsket meg lykke til.

Etter et lykkelig opphold var det avgang fra hotellet litt etter 0600. AirAsia har to daglige mellom Yangon og Bankgok. Ellers finnes det andre selskaper blant annet Thai og Burmas eget flyselskap. Men det er ikke så mange om dagen.

Turen til flyplassen i drosjen var egentlig en opplevelse. Det begynte såvidt å bli lyst og stemningen i byen var annerledes. Det gikk masse folk i veien - ettersom fortauene er så ujevne og slitte - jeg undret meg over om de var på trimtur eller om de skulle på jobb. Spesielt var det å gjøre forbi de opplyste pagodene, og kanskje enda mer spesielt å se innsjøene og trimmende brumesere denne tidlige morgenen. Til alle som skal til Yangon: Stå opp tidlig og opplev dette !

Ankom flyplassen nøyaktig to timer før avgang og det var allerede en kø ved skranken, men det gikk fort og greit - ditto med immigration. Det fantes litt souvenirbutikker bak kontrollen, samt en liten kafe. Kjøpte med meg et par småting, inkludert kaffe og te.

AirAsia hadde vært forsinket på mine to tidligere reiser og nok en gang ble det forsinkelse - denne gangen en hel time. Det var veldig kaldt i avgangshallen med kortermet skjorte var jeg glad for at det ikke var en lengre forsinkelse. Nuvel - alle om bord - igjen hvert fall 90 prosent belegg og vi startet ferden mot "sivilisasjonen". Vi landet trygt og jeg var i Bangkok igjen.