KUL-KCH-SIN-UPG-AMQ-SUB-DPS (2013)

[SeatBelt]

Høsten 2013 ble for det meste tilbrakt i Asia, og etter to måneder fulle av reiseopplevelser fra Thailand, Kambodsja, Vietnam og Myanmar touchet AirAsia-maskinen fra Yangon ned i Kuala Lumpur. Nesten fire uker var til rådighet før en forhåndsbestilt bil skulle hentes i Perth, Australia. Hva alle disse skulle fylles med, var ikke fastsatt ved ankomst Kuala Lumpur. Mye ble bestemt underveis. Det ble til slutt en spennende rute og en asiatisk øyhopping jeg ikke ville vært foruten. Inntrykkene fra de forskjellige bydelene i Kuala Lumpur, regnskogen på Borneo, skyskraperne i Singapore, gatene rundt hotellet i Makassar, stillheten på Molana øverst i Bandasjøen, hverdagslivet rundt på de sørlige Molukkene og turistfarsen som ventet på Bali er litt av en kombinasjon – men dekker samtidig mye av hva regionen har å by på.

Det ble dessuten en rekke interessante legs, fordelt på AirAsia (Malaysia og Indonesia), Sriwijaya Air, Lion Air og Wings Air.

Reiserute:
04.11.2013: AK5226 KUL-KCH 320
09.11.2013: AK1775 KCH-SIN 320
10.11.2013: QZ2802 SIN-UPG 320
11.11.2013: SJ592 UPG-AMQ 738
22.11.2013: JT887 AMQ-SUB 738
22.11.2013: IW1816 SUB-DPS ATR



Reisen begynner i Kuala Lumpur. Mitt førsteinntrykk av Malaysia var at dette landet skilte seg betraktelig fra de øvrige stedene jeg hadde vært. Riktignok landet vi i hovedstaden og fikk se oljepenger og andre storinvesteringer rett i øynene. Landets økonomiske utvikling har en lang historie, og naturressursene er mange. Dette kommer kanskje særlig frem i områdene der Petronas Twin Towers ruver i dag, som for øvrig var like ved hotellet, DoubleTree by Hilton. Området rundt var grønt, velholt og innbydende i varmen.





Jeg ble ikke særlig imponert over byens Chinatown, og jeg savnet det yrende livet som preger mange andre asiatiske byer, selv om Little India var ganske eksotisk. KL er en by preget av en god porsjon moderne og vestlige butikker/kjøpesentre som er veldig store, men har samtidig hyggelige kvartaler med klare religiøse symboler. Av landets ca. 30 000 000 innbyggere er over 60 prosent muslimer.

[SeatBelt]

04.11.2013: AK5226
Kuala Lumpur (KUL)-Kuching (KCH)
AirAsia (Malaysia)
Airbus A320-200
Economy (Promo)

Det holder med noen dager i Kuala Lumpur. Etter å ha testet ut noen restauranter og shoppingfasiliteter – og prøvd å unngå noen ekstreme ettermiddagsbyger – var det klart for natur: Regnskogen på Borneo. Det er mange måter å se denne på. I nord ligger delstaten Sabah, med Kota Kinabalu som et godt utgangspunkt. Her finnes mange muligheter for utflukter til regnskogen, fjellklatring og videreforbindelser til andre siden av øya. Brunei Darussalam, som ligger ganske midt på og er et styrtrikt uavhengig kongedømme, er et sted mange hopper over av prismessige årsaker, men har visst også en regnskog i bakhagen. For vår del ble utgangspunktet et sørvestlig knutepunkt; Kuching, i den andre delstaten på Borneo; Sarawak.

Totalt har Malaysia 13 delstater, og elleve av dem ligger altså på den malaysiske halvøy.

På vei til flyplassen gikk det meste knirkefritt, men så begynte klokka å tikke og tiden ble knapp. På lavpristerminalen på Kuala Lumpur International Airport (KLIA) ble bagasjen screenet før den ble levert, og det betød samtidig at innsjekkingen stengte før bagasjen rakk frem til skranken. Min umiddelbare tanke var at løpet var kjørt, og at vi måtte kjøpe nye billetter – dette var tross alt et lavprisselskap. Men jeg tok feil. AirAsia surret en del med bag-tags og forsinket oss ytterligere, men var likevel snille og sendte bagasjen av gårde med et smil. Det ble en intensiv økt frem til gaten, der det kun var få minutter igjen til boarding.





Jeg hadde ikke reservert seter, men ble tildelt rad åtte. Flighten var beregnet til å vare i en drøy time.





Flighten var full – det virker som det er mye trafikk mellom Kuching og KL.





Ikke uventet bygget det seg opp en del cumulus-skyer, og jeg slutter ikke å la meg imponere over hvor høye skyer kan bli rundt ekvator. I Nord-Europa er vi vant med å fly høyt over skylag selv på fuktige sommerdager, mens det rundt ekvator ikke er uvanlig å ligge i cruising altitude på 30-40 000 fot og ha kritthvit utsikt.



Borneo møtte oss med ganske fint vær. Vannet i Sør-Kina-havet er ganske leirfarget, og særlig er dette synlig ved elveutløp langs kysten. Jeg husker det samme fra Vietnam, som ikke ligger langt nord fra ruten vi nå fløy.





Kuching International Airport ligger ikke langt fra sentrum, og rundt ligger regnskogen.





Flyet skulle tilbake til KL, og crewet var raskt ute og bisto gatepersonellet med boarding.



Ved ankomst fikk jeg nytt stempel i passet. Det var litt merkelig, med tanke på at dette var en innenriksflight.

[SeatBelt]

Kuching er i seg selv ikke verdens navle. Byen har ca. 170 000 innbyggere og jeg ble overrasket over hvor liten byen var. Riktignok er ikke november høysesong, da det delvis er regntid rundt Sør-Kina-havet, men jeg hadde kanskje ventet et enda mer yrende liv her. Byens navn betyr ”katt” – dette kommer tydelig frem i kattemuseum og kattestatuer rundt i byen.





Hotellet, Harbour View Hotel, var en god base, og tilbød helt greie rom for 300 kroner natten, ekskludert frokost. For den som foretrekker mer luksus, finnes både Hilton og Pullman like i nærheten, og for den som er på budsjett er Kuching en hyggelig by med mange mindre gjestehus i bykjernen. Men det var ikke byen jeg var kommet for å se. Jeg har lenge vært fascinert av hvor mangfoldig dyrelivet er i tropiske strøk, og jeg gledet meg veldig til å se det på nært hold. Det er mange muligheter for dagsutflukter fra Kuching, og flesteparten er organiserte. Prisene varierer veldig, men det er ikke spesielt billig. Man kan spare mye på å reise selv, men ikke alle steder er like tilgjengelige eller lett å vite om.

Et orangutangreservat like utenfor byen er et naturlig stoppested for mange. Orangutangen på Borneo er utrydningstruet, blant annet som en følge av vekst i palmeoljeindustrien. Dette er en vanskelig problemstilling i både Malaysia og Indonesia, der palmeolje representerer en av de aller viktigste eksportvarene. For landene er det avgjørende med økonomisk vekst, og med en enorm etterspørsel etter palmeolje fra hele verden, er det liten tvil om at inntektene fra denne råvaren spiller en stor rolle for landenes økonomi. Taperen er orangutangen. Den enorme avskogingen palmeoljeindustrien krever, truer flere dyrearter og er dessuten ikke et ubetydelig klimaproblem. Å si nei til palmeolje er derfor viktig i et klima- og miljøperspektiv. Utfordringen er å finne en balanse mellom vern av regnskog og truede dyrearter, og hensynet til økonomi.

Debatten om palmeolje handler likevel om mer enn klima og økonomi; den handler også om påvirkning på helse, men et flyforum er neppe rette arena for å strekke den strikken noe særlig lenger. Det var uansett veldig interessant å lære mer om dette, og fint å se et stort engasjement knyttet til å bevare orangutangen.



Jeg anbefaler også noen dager i Bako National Park, som ligger nord for Kuching, helt ut mot kysten. Nasjonalparken er tilgjengelig med båt, og tilgangen avhenger av høyvann. Her ute er det mulig å overnatte i en slags leir, med ganske primitive hytter og en liten matsal lengst ned mot havet. Beliggenheten er flott, og turmulighetene rundt i nasjonalparken er mange. Noen av stiene rundt i nasjonalparken tar opp mot åtte timer å gå, og det er krevende i et tropisk klima. Det er mye opp og ned, men mellom trærne ligger bortgjemte strender, utsiktspunkter og friske bekker. Noen dager ute i nasjonalparken gir et veldig godt innblikk i regnskogen på Borneo.











Det er mulig å reise videre fra Sarawak, med Kuching som utgangspunkt. Har du tålmodighet, er det mulig å kjøre buss, og har du mot, kan du leie bil. Standarden på veien varierer, men rundt de større byene er det bra. Problemet er ofte jordras som en følge av kraftige regnskyll, og det kan selvfølgelig by på en del utfordringer for landeveisreisende. Det er også mulig å fly videre oppover. Både Malaysia Airlines og AirAsia har rimelige billetter til flere destinasjoner langs kysten, inkludert Brunei og Kota Kinabalu.

Jeg var på min side klar for strandliv, og hadde bestemt meg for å finne en paradisøy. Det var nå jeg hadde muligheten. Jeg ville ha paradis, og brukte derfor mye tid og nattesøvn på å komme frem til det rette.

Først kikket jeg på Togean-øyene, som ligger like ved Sulawesi, Indonesia, to grader fra ekvator. Disse skal være fantastiske, men etter research på det ene og det andre forumet, TripAdvisor og en haug med reiseblogger, fant jeg ut at mange hadde oppfattet det som en nedtur å komme ut dit. Med tanke på at det var en krevende reisevei ut til øyene, tok jeg ikke sjansen. Et alternativ var Sulawesi i seg selv, men jeg var ute etter det mer bortgjemte; Sulawesi er ganske tilgjengelig, og jeg kunne rett og slett ikke ta sjansen på å havne på en strand med barer og diskoteker fem meter unna. Jeg ville ha stillhet, og kanskje en liten dose kultur på en bortgjemt øy? Det tok med andre ord tid for meg å komme frem til det rette, og ved avreise fra Malaysia var ingenting annet enn to flybilletter videre bestilt.

[SeatBelt]

09.11.2013: AK1775
Kuching (KCH)-Singapore (SIN)
AirAsia (Malaysia)
Airbus A320-200, 9M-AHT
Economy (Promo)

Første stopp ble Singapore, og det var nå seks år siden jeg var her sist. Avreise fra Kuching gikk smertefritt, med taxi fra hotellet til flyplassen.

Flyplassen minner meg om Værnes med store glassvinduer ut mot flyene.



Denne loungen tilbød også gratis tilgang for Diners-kunder:



Ved utgangen ventet 9M-AHT, levert til AirAsia i 2009. Flytiden ble beregnet til 1:25, og jeg hadde valgt sete 9A.



Her sto også malaysisk-indonesiske Malindo (MALaysia-INDOnesia) der indonesiske Lion Air eier halvparten – derav det samme designet:



Malaysia Airlines er også en fast traver på KCH:

[SeatBelt]

Flyturen ned til Singapore brakte oss enda nærmere ekvator, og cumulusskyene vokste deretter. Men denne tiden på døgnet skulle gi mindre sjanse for kraftig turbulens og sikk-sakk-kjøring mellom vertikale skyer enn senere på dagen.





Maskinen ble levert i 2009, og var ganske velholdt.





Den samme advarselen som sist ble også servert:



Jeg har landet i Singapore to ganger tidligere, men begge gangene var grytidlig om morgenen før lysets frembrudd. Nå fikk jeg utsikt over Johorstredet, Singaporestredet, og den enorme trafikken som preger disse trange sundene:













Den travle Changi-lufthavnen er i verdenstoppen, det er også dens største flyselskap; Singapore Airlines. Her sto til min overraskelse en av deres A340-500, som trafikkerte på den tidligere ruten mellom Singapore og New York/Newark – verdens lengste flyrute, på ca. 18 timer.



Flyplassen ligger et godt stykke utenfor Singapore, og en grei måte å komme seg inn til sentrum på er metroen, med togbytte på Tanah Merah.

[SeatBelt]

Noen historikere hevder at byer som Singapore for lengst er fortapt, og at historien har forsvunnet i moderne bygningskomplekser og skyskrapere. Det er for så vidt et poeng, men deler av Singapore har fremdeles et visst historisk preg – kanskje ikke fra grunnleggelsen av havnebyen i 1819, men i deler av byen er det noe historie igjen mellom glassveggene. Bygningene i Chinatown er ett eksempel. Ellers er millionbyen skinnende ren og moderne, både under og over bakken.



Jeg var ikke nede på havnen (Marina Bay) ved noen av mine forrige besøk, men holdt meg rundt Orchid Rd. der jeg handlet teknologiske duppeditter og kikket litt i noen markedshaller. Denne gangen ble nesten hele ettermiddagen og kvelden tilbrakt ved Marina Bay, og selv om historien her kanskje er borte, er det jo ganske fascinerende med hypermoderne komplekser, da.



Jeg hadde igjen brukt store deler av natten på å lete etter en interessant destinasjon de sisteukene. Arbeidet hadde ført meg frem til en øy et stykke øst i Indonesia, og jeg hadde kommet i kontakt med en person som hadde opprettet en nettside på vegne av øyas eier. Han kunne tilby meg en bungalow for 2-300 kroner natten, litt mat og en strand helt alene så lenge vi ville. Det var ganske primitivt der ute, sa han, men bildene så fantastiske ut, og selv om det var få omtaler, virket var det jeg fant lovende. Jeg tok sjansen, og sendte en mail der jeg varslet ankomst i løpet av et par dager. Mannen svarte bekreftende, og vips hadde jeg booket et opphold på Molukkene – noe som innebar enda mer reising. Jeg krysset fingrene for at det var verdt strevet.

[pingo]

Tak for en spændende rapport med nogle usædvanlige destinationer og flyselskaber. Jeg har også rejst en bid af din rute fra KUL til Kuching og videre til SIN med AirAsia. Og boede for øvrigt også på Hilton Double Tree i Kuala Lumpur.

[Bjarte]

Glimrende TR og utrolig spennede lesing! Ikke hver dag man får med seg verken destinasjonene eller flyselskapene du beskriver. Liker stilen veldig godt
Må ha vært en utrolig interessant og minnerik ferie.

[Someone]

Nok en gang en herlig rapport fra deg

Indonesiske flyseslakper fyller jo ganske bra opp EUs svarteliste

http://ec.europa.eu/transport/modes/...n/index_en.htm

[FlightDeck]

Takk for en veldig spennende, informativ og inspirerende rapport! Den "øya" virker jo helt fantastisk - og var garantert verdt alt strevet, særlig også fordi det står i så stor kontrast til resten. Indonesia virker veldig spennende på meg - og så får KL og Singapore og de stedene der heller være fine knutepunkt på starten eller slutten av reisen.

Maskinen, PK-CLQ, startet sin karriere i Tombo Aviation, og har senere fløyet for Sahara India Airlines, Air Sahara og Jetlite. I dag leases den av Sriwijaya Air, som har fløyet den siden 2012.

Regner med at all saharasanden i alle fall har blitt vasket vekk av ekstremværet i Indonesia. Winglets'ene med logo var jo majestetiske da.

[Hickok]

Kanonrapport! Fantastisk inspirerende lesning. Ellers ser jeg at Sriwijaya har overtatt halve grisebingen til Dag J, så burde da fortsatt være i respektabel stand. De har ikke vært der så lenge.

[darkcho]

Meget fornøyelig rapport, takker og bukker

[Yeager]

Så fin rapport! Utrolig spennende, morsom og inspirerende. Håper du skriver litt fra Australia også... :-)

[Bergern]

Herlig rapport! Tusen takk for turen

[Insomnia4u]

Veldig god og reflektert rapport!