Med malysjka via Moskva

[DCHalvorsen]

Jeg skal ærlig innrømme det. Som flypassasjer har jeg alltid ment at babyer hører hjemme hjemme i kjærlig omsorg i kurver, armkroker og senger og at små barn har det best i baksetet på en bil, til nøds på danskebåten – de trenger ikke å være på flyene, i hvert fall ikke der jeg er passasjer.

Men plutselig så var jeg der selv, med en seks måneder gammel datter og mamma’en på lang flyreise fra Bergen til Russland og tilbake. Kunne nå det gå bra, eller ville det bli grining og sutring og oppgitte blikk fra forstyrrede medreisende? Og hvilke service ville vi få på fly og flyplasser? Mye å fundere på i forkant av reisen.

Natt til onsdag 29. juni høljet regnet ned over Bergen, og tidlig om morgenen måtte jeg flere ganger ut å stake opp risten en bekk som renner like ved huset. Går den tett, flommer innkjørselen over og bilen kommer ikke ut på veien uten stor fare for vann i motoren. For første gang skal vi nemlig ha bilen med til flyplassen, og ikke ta taxi eller flybuss. Jeg hadde til og med i forkant registrert meg som kunde hos Europark og forhåndsbestilt parkeringsplass. Betalte 900 for tre uker i parkeringshuset vegg i vegg med terminalen. Listepris for tre uker der er 5500, men det er kanskje billigere nå om sommeren og hvis man bestiller på forhånd.

Uansett – litt før syv er vi av gårde, jeg regnvåt i yttertøyet og svett i undertøyet, men fruen og babyen hadde det bra. Stresset faktisk litt med å finne ledig parkeringsplass i det svære parkeringshuset, men på tredje dekk var det en ledig plass.

Så var det å finne frem babybjørn og montere den og babyen på mammaen, mens jeg selv tok hånd om bagasjen. Vi hadde tenkt litt frem og tilbake på barnevogn eller ikke, og endt opp med ikke siden vi ikke skulle gå så langt noen steder på reisen.

Innsjekk gikk raskt, og så var det klart for første stresstest: Sikkerhetskontroll med baby. Opp av trappen på Flesland så var det litt kø i kontrollen, men dit kom aldri vi, for vi ble sendt i den særskilte kontrollen til venstre i lokalet, og det var det ingen kø, og heller ingen problemer

I avgangshallen var det mye folk med trakk frem og tilbake. Jeg så babyen strevde litt med å sortere alle inntrykkene, spesielt når hun i tillegg skulle lirkes ut og inn av babybjørnen og å sitte på fanget mitt i folkehavet. Men ikke en lyd.

Første legg på turen var SK 246 til Oslo med avgang 08:05 fra gate 29. Det var stort fremmøte og mye forretnings- og tjenestereisende. Da gatepersonalet møtte frem, stilte som vanlig mange i seg i kø. Vi ble sittende, men da ombordstigningen begynte, og reisende med små barn ikke ble ropt frem, gikk vi bare forbi hele køen og slapp forbi uten protester.

Så var det stresstest to: Å få babyen velberget ned i et flysete i lettere kaotiske tilstander der folk rundt presser og styrer med stor håndbagasje. Også det gikk forbausende bra. Vi hadde D- og E-sete langt bak i kabinen. Da en ung gutt kom å gjorde krav på F-setet og vi måtte reise oss, klaget babyen litt. Da så en mann like etter kom og skulle ha det samme F-setet, var en av kabinbesetningen raskt på plass og fant et annet ledig sete til ham. Så kom han til oss med ekstra sikkerhetsbelte og livvest, viste hvordan sikkerhetsbeltet skulle festes. Så fant babyen puppen og spiste seg langsomt i søvn under resten av ombordstingningen, sikkehetsdemo, push back, taksing og take off.

Da lyset for sikkerhetsbeltene ble slukket, ropte noen jenter på skrå bak oss til gutten på F-setet og sa at han skulle komme bak til dem. Det var et ledig sete der. Gutten så på meg og på den sovende babyen og ropte dempet tilbake: - Eg sitter her.

Da frokostserveringen kom med kaffe, te og rundstykke, hadde et par foreldre senket skuldrene for i mamma’ens fang sov babyen sin søteste søvn på lik linje med en del av de andre reisende rundt om i setene sine. Skulle hun noen gang komme til å interessere seg for fly, så kan jeg fortelle henne at hennes første flyreise gikk fra Bergen til Oslo om bord i LN-RNN, en 737 700 levert SAS i år 2000.

Styrehuset sa vi hadde medvind og at OSL ville ha oss dit så fort som råd og med det beregnet ankomst ti minutter før ruten.

Ved gate ble vi rolig sittende til alle rundt oss hadde gått, fant så håndbagasje og babybjørn, fikk alt på plass og forlot flyet som de siste. Babyen var våken, mett og blid og klar for lange transittvandringer på OSL.


Neste legg var SK 2730 fra Oslo til Moskva klokken 10:00 fra gate 51. Det var ikke lang kø i passkontrollen, og faktisk kunne babyen og jeg ha gått rett i luken på Schengen, men siden mamma’en måtte i non-Schengen, slo vi følge med henne og stilte oss i den korte køen. Men ventetiden ble ganske lang, for noen av de foran oss var ikke enkle, og kontrolløren måtte ringe og sjekke ting på flere av dem.

Det var mange ledige sitteplasser ved gatene der ute, men vi hadde knapt fått satt oss, innen noe gatepersonale kom og bad oss flytte oss. Vi hadde satt oss på setene som var reservert alle de fine reisende som skulle med amerikaflyet, SK 907 til NY klokken 11:05. Vi måtte pent sette oss bort til de andre russlandsreisende, i sannhet en broket skare av russere, norske tjenstereisende, og folk som åpenbart var hjemmehørende i forhenværende sovjetrepublikker.

Med det gjorde ikke noe, for ombordstigningen til SK 2730 begynte like etter. Igjen utnyttet vi babyen og gikk forbi køen. Det var lille B736 LN-RCU fra 1999 som skulle fly oss til Moskva, og vi hadde A- og B-setet på nest bakerste rad. Knapt kommet dit var en i kabinen på pletten og spurte om vi hadde reist på fly med baby før, og vi kunne svare at ja, det hadde vi faktisk. Babyen fikk et belte rundt magen, ble plassert inn mot vinduet og ved puppen og hadde det bra. I mellomtiden kunne pappaen konstantere at kabinen omtrent ble fullsatt av reisende. En del av ruteanalytikere her på forumet har jo spådd mye vondt om den nye SAS-ruten mellom Oslo og Moskva, men i dag var en god dag, i hvert fall til Moskva.

En mann dumpet ned i C-setet, men da boarding var completed så han at toseteren bakerst på høyre side var ledig og flyttet seg dit. Glimrende – for da tok jeg C-setet og vi hadde B-setet mellom oss til å ha ting i samt til et lite nødvendig bleiebytte litt senere på turen. RCU la av gårde, og igjen sov babyen seg forbi take off og våknet ikke før vi nærmet oss Russland.

På et C-sete var det ikke så mye å ta seg til. Jeg leste mye i SAS-bladet og grublet litt over hvem disse artiklene egentlig er beregnet for, kanskje den litt bedrestilte norske middelklassen som søker det litt spesielle og sofistikerte når de er ute og reiser – i hvert fall ikke sydenturister, folk som henger på burgersjapper eller som har shotglasset i bunnen av halvliteren når de tar seg en liten forfriskning. Ellers satt jeg en stund og ventet på salgsserveringen, og slo til med en sandwichmeny da den kom. Det var passe mye mat og ganske velsmakende.

Babyen våknet og var blid og tillitsfull. Det satt noen babyer i nabolaget også, men ikke alle de var like blide hele tiden.


Kvalitetstesten på flyreiser til Russland er om kabinen har med seg immigrasjonskort som de reisende kan fylle ut mens de sitter på flyet og har lite annet å gjøre. Jeg så flere spurte etter slike, og til slutt sa de over høytalerne at de ikke hadde, men at det ikke var noe problem for slike var lagt ut ved innreisekontrollen. (Poenget er at det er kortene som regel ikke, og man må be en eller annen gretten tjenestemann om å få, men det vet sikkert ikke kabinbesetningen noe om siden de ikke trenger å oppsøke innreisekontrollen).

Vi nærmet oss Moskva, og styrehuset advarte mot turbulens – det var tordenskyer over Moskva. Og turbulens ble det til gangs. I gode 20 minutter minnet flyturen mer om en hurtigbåtreise på stormfullt hav, og jeg hørte folk brekke seg i kabinen. Babyen tok det fint – hun kikket ut av vinduet og kunne se opp på enorme skyformasjoner.

Trygt på bakken og ved gate reiste jeg meg, og jeg var litt nysgjerrig å se hvem som satt på seteraden bak oss. Kunne ikke unngå å overhøre samtalen der tidvis, og det var noen menn som åpenbart reiste svært mye med fly, som ikke skulle i land i Moskva, og som stod på vennskapelig og spøkefull fot med kabinbesetningen. Det satt tre menn på bakerste rad. På A-setet en litt uflidd en med kaukasisk utseende, på B- og C-sete to solide typer med politiets id-kort hengende rundt halsen. Aha – uttransportering av uønsket person i Norge. Den uttransporterte snakket godt norsk og virket blid og optimistisk i det politifolkene overlot ham noen store plastmapper med papirer, ventelig ”saken” hans.

Så var det reisens stresstest nummer tre: Russisk innreisekontroll. Basert fra tidligere erfaringer både her på Sheremetyevo og på Domodedovo skulle jeg og babyen nå stå en en trøstesløs lang kø i et dystert lokale med dårlig luft for å møte kontrollører med steinansikter og kroppsspråk fra den kalde krigen.

Men denne gangen ei. Vi kom til den nye terminalen D og inn i et lyst, åpent og vennlig lokale med kontrollbokser. Riktignok måtte vi spørre etter immigrasjonskort, men det var nok av pulter hvor de kunne fylles ut. Kø var det ikke, og blant passkontrollørene var det både smil og nikk. En laget morsomme ansikt for å få babyen til å smile. Hun som kontrollerte fruen var nysgjerrig på hvordan det var å reise på fly med babyer, og en nordmann som hadde gjort en feil på immigrasjonskortet ble vennlig rettledet. Fruen mente siden at det måtte være de flotte lokalene som fikk kontrollørene til å fremstå som mennesker.


(siden forumet ikke liker lange tekster, kommer del to under)

[DCHalvorsen]

Og med det var dagens reise over. Vi skulle overnatte i Moskva. Denne gangen hadde vi valgt Holiday In-hotellet på Shermetyevo. Det ligger ti minutter til fots fra D-terminalen og er godt synlig. Men fruen insisterte på at vi skulle benytte shuttlebussen mellom terminalen og hotellet. Det valget måtte hun siden beklage for vi ventet nesten en time på minibussen. Sjåføren hadde nemlig middagspause.

I fjor bodde vi på det andre flyplasshotellet – Novotell (de ligger like ved siden av hverandre rett ved flytogterminalen). Romstandarden og prisen på de to hotellene er nokså lik, men vi opplevde Holiday In som mye hyggeligere. Det var veldig god service, mye folk og artig stemning, god restaurant hvor det ble grillet på uteserveringen, og ikke minst stor russisk frokost inkludert i prisen. Da vi i kveldingen møtte venner på hotellrestauranten var babyen med, og hun trivdes åpenbart godt hvor det ble spist, drukket og pratet i timevis.


Så var det torsdag 30. juni og vi skulle videre fra Sheremetyevo til Samara Kurumoch med Nordavia som der flyr på oppdrag av Aeroflot: Flight SU 2061 med avgang fra Terminal D klokken 09:35. På hotellet hadde babyen sovet så godt at vi måtte vekke henne om morgenen (normalt er det omvendt), og i god tid gikk vi til fots mot terminalkomplekset.

Tidligere var det lett å lure seg unna den lette sikkerhetskontrollen ved inngangen til terminalen, men ikke nå. Det er godt å se at rutinene er skjerpet etter bombeattentatet på Domodedovo i januar i år, selv om denne inngangskontrollen på russiske flyplasser egentlig er noe heft.

I innsjekkskranken til Aeroflot var det knapt kø. Da damen så vi drog på baby, sa hun at vi var prioritert å sitte foran i kabinen. Hun jobbet litt for å få det til, og vi endte opp med plassene 4 E og F. Så var det den store sikkerhetskontrollen. Det var litt folk og kø der, men fruen og babyen ble sidet og kom gjennom med en gang. Jeg stod i kø, men køkultur i dette landet er så som så. En svarthåret ung skjønnhet gikk rett forbi meg og satte plastesken med et par stilettsko demonstrativt foran min håndbagasje på båndet. To sekunder etter var stilettskoene og hun selv bak meg i køen ledsaget av et fu** you-blikk fra min side.

Mye folk i avgangshallen, men vi fant oss et par ledige sitteplasser. Vi skulle fra gate 02. Der ble det enn så lenge ekspedert folk for en SU-flight til Murmansk. Ved gate 01 var det også stort fremmøte for en SU-flight til St. Petersburg.

Da det ble åpnet for Samara ved 02 kom vi raskt fram, men så stor rolle spilte det ikke, for både 01 og 02 er bussgater på bakkeplan, så vi gikk rett ut i en buss som først kjørte da den var blitt veldig full.

Vi ble brakt til flyet: En B735, VP-BRN som startet sitt liv i tjeneste for det kortlivede meksikanske flyselskapet Aviación del Noroeste i 1992 og siden hadde en ganske omskiftelig tilværelse inntil den kom til daværende Aeroflot Nord i 2006.




Nordavias VP-BRN ved gate, Terminal D Moskva Sheremetyevo den 20. juli.

Om bord satt vi like inntil veggen mot biz; god beinplass, men setene var trange siden klaffbordene var plassert i armlene. Det satt baby-familier både rett bak oss og på andre siden av midtgangen. Her var imidlertid ingen kabinbetjening på pletten med babybelte og flytevest. Babybelte måtte vi be om, og etter en stund fikk vi det ledsaget av et bryskt ”vot!” (her). Kabinbesetningen var nå et kapittel for seg; to barske menn som mer inntok rollen som oppsynsmenn for et uvisst klientell, enn å være forekommende og hyggelige mot passasjerene. Han ene sendte spotske blikk nedover seteradene mens han utførte sikkerhetsdemo, og siden bar serveringen mer preg av utdeling av matrasjoner enn servering. Russland er i sannhet kontrastenes land. Under forkosten på hotellet satt fire flyvertinner fra Aeroflot på nabobordet og i sum var de den perfeksjonerte feminiteten i høyeste potens.

Babyen hadde imidlertid funnet roen i mammaens armkrok, og ved push back fikk hun puppen og hadde det bra. Selv må jeg innrømme at pulsen min alltid er litt høyere på russiske innenriksflyvninger. Det er uendelig mye slendrian i dette landet… Men i in-flight magasinet til Nordavia var det en lang artikkel som hyllet den høye sikkerhetsstandarden i selskapet.

Vel oppe i luften fikk jeg annet å tenke på. Mannen i D-setet var sidemannen fra Helvete: en lang slamp på rundt 40, tynn bortsett fra rundt magen og ikke helt edru. Når han var våken pillet han seg enten i nesen eller bet negler, og tidvis hostet han voldsomt uten å holde seg for munnen. Han bestemte seg for å sove og dyttet demonstrativt min arm ned fra armlenet. Straks han sov, dyttet jeg hans arm ned, men det skulle jeg ikke ha gjort, for da tok han overhelling og lente hele overkroppen sin inn mot min. Så måtte jeg spenne muskler og dytte ham opp igjen, men da tok han overhelling andre veien, holdt på å ramle ut i midtgangen og våknet. Og så var det ny runde med nesepilling, neglebiting, hosting og armlenekamp inntil han sovnet og begynte med overhellingene. Jeg ble etter hvert ganske svett.

Midt opp i dette kom som nevnt serveringen. Det var en dobbel brødskive med pålegg, en sjokoladeplate og en pose tørkede frukter samt en enhet drikke. Helt greit, men et av Russlands uendelig mange paradokser er at brød kan de ikke bake her, til tross for at landet er en formidabel kornprodusent.

Mot slutten av reisen kom det en mistenkelig odør fra babyen, men vi begynte ikke å styre med bleieskifte slik de på andre siden av midtgangen nylig hadde gjort. Å få til det i en fullsatt treseter er ikke enkelt; skjønt jeg unnet sidemannen min å få mye nærkontakt med en meget velbrukt, brunfarget pampers.

Etter 90 minutter i luften ankom vi Samara Kurumoch. Flyet ble pent parkert ute på plassen og vi satte oss i en buss som skulle ta oss 100 meter bort til ankomstbygget som ligger fysisk adskilt fra resten av terminalen. Like ved stod en 735 til Orenburg Airlines og en Tu 154 til UTair. Og like etter kom en Tu 154 til Tajik Air taksende, ventelig i rute fra Dushanbe. Fint å se disse flotte, men nå akk så beryktede maskinene live.

Bagasjen kom ganske raskt. Selve båndet var inne i et avlåst lokale som først ble åpnet da båndet kom i bevegelse. Og ingen slapp ut fra dette rommet med bagasjen sin uten at en streng liten dame hadde sjekket nummeret på bagasjekvitteringen opp mot det på bagasjetag’en.


Både babyen og foreldrene var kommet helskinnet fra disse flyreisene. Hun må like å fly, for det var ikke tegn til verken klaging eller grining noe sted på flyplasser eller fly.


Hjemreisen fulgte tre uker senere, og da var vi underveis 27 timer i strekk med en baby som enten sov eller var blid. Først 1000 kilometer med nattog til Moskva (Russland er de store togreisenes land, og selv her på et flyforum tar jeg sjansen på å reklamere for tog i Russland). Vi tilbrakte noen timer på Sheremetyevo terminal D – og det er en tvers gjennom flott terminal, romslig, ren, luftig og behagelig med gratis trådløst internett fra to forskjellige leverandører og fine fasiliteter for babyer med amme- og stellerom.





Russland er alle store togreiser hjemland. Natthurtigtog 66 (Toliatti – Moskva) ankommer Shiguelvskoe More 19. juli. Til Moskva er det 1000 kilometer og knappe 17 timers togreise.


SAS fløy oss i rute hjem, først i en fullsatt SK 2731 til Oslo og videre derfra i en jevnt besatt SK 277 til Bergen.





LN-RPX ankommer Moskva Sheremetyevo med SK 2730 fra Oslo den 20. juli. Gode 40 reisende gikk i land. På returen i SK 2731 var imidlertid flyet så godt som fullsatt.


Grunnen til at vi valgte SAS på denne reisen mellom Bergen og Moskva var at det er den raskeste ruten med kun et opphold i Oslo på en god time begge veier. Billettprisen var også særdeles konkurransedyktig i forhold til KLM og Lufthansa. Og når SAS leverer på reisetid og billettpris er det selskapet et åpenbart førstevalg.





En fornøyd tripreporter på Flesland etter 27 timers sammenhengende reise hjem fra Russland

[Edricson]

Originally Posted by DCHalvorsen

Glimrende – for da tok jeg C-setet og vi hadde B-setet mellom oss til å ha ting i samt til et lite nødvendig bleiebytte litt senere på turen.

Du kjenner vel at det finnes stellebord på toalettet i SAS sine fly? (Selv har jeg opplevd å skifte en skitten bleie i toalettet til et Q400... mulig, men anbefales ikke).

En flott TR som vanlig! Bra at SVO-D oppleves som bra, og ja, de har faktisk baby- og barnfasiliteter... da jeg spurte om stellerom i SVO-F ble jeg sett på som en idiot. Og det du sier om belegg på SVO-OSL tyder litt på at det ikke går så dårlig som enkelte her hadde trodd det skulle?

[Someone]

Flott og velskrevet rapport, men mange momenter jeg aldri har måttet passe på som reisende selv

[Fnate]

Svært velskrevet rapport. Det jaggu noe helt spesielt med Russland, og det artig å lese opplevelsene dine. Drar kjensel på relativt mange.

Men dæsken... Skifter man bleie i setet altså? Jeg hadde blitt litt paff om sidemannen min skiftet brune bleier mens jeg satt og niblet til en GT.

Har ihvertfall ikke opplevd det før.

[LN-MOW]

Fin rapport - men jeg reagerer også litt på bleieskifte i setet. Slår meg ikke at den ville fått 'Anbefalt av Helsedirektoratet'-stempel ... men - av og til har man vel ikke noe valg...

[DCHalvorsen]

Vårt eget bleieskifte på bortreisen var en nokså uskyldig afære av en tissebleie og med bruk av både liggeunderlag og tisselaken. På hjemveien var det litt større produksjon og da var toalettet eneste løsning.

De russerne som gjorde det samme på Nordavias flight hadde treseteren for seg selv, men jeg merket meg at de lot den brukte bleien bare bli liggende på gulvet, riktignok sammenrullet.

[Discus]

Takk for en super rapport, artig å lese om hvordan den lille hadde det. Men selv om det er et flyforum er det lov til å ta med hele turen, dvs. har du noe mer om togturen med et par bilder så fyr gjerne løs.

[DCHalvorsen]

Originally Posted by Discus

Takk for en super rapport, artig å lese om hvordan den lille hadde det. Men selv om det er et flyforum er det lov til å ta med hele turen, dvs. har du noe mer om togturen med et par bilder så fyr gjerne løs.

Takk for hyggelig tilbakmelding, og på oppfordring kommer her togturen.


Å ta toget mellom Toliatti og Moskva er mer en tradisjon enn fornuftig tids- og pengebruk. Velger man dyreste lugarkategori ”SV” (sovevogn med to køyer), koster en enkeltbillett rundt 1500 kroner. Det er som regel langt dyrere enn flyet. Og så er det tiden da: Man bruker ettermiddagen, kvelden, natten, morgenen og halve formiddagen på en strekning der netto flytid er 90 minutter.

Fordelen er imidlertid at jeg slipper den knappe timen biltur fra der vi bor til flyplassen i Samara. Selv om det er motorvei, er den turen en prøvelse. Det er ujevnt veidekke med huller, det er en halsbrekkende trafikk, ikke minst av trailere og lastebiler, og det stinker av elendig drivstoff.

I en sovevogn av kategori ”SV” hadde man det godt (og jeg skriver hadde). I kupeen ble det servert et treretters varmt måltid, det var lagt ut en bunke dagsferske aviser, toalettsaker og tøfler – sistnevnte riktignok av engangstypen. Og ville man ha noe mer av vått og tørt, ja, så var det en god restaurantvogn.

Hadde og var. Årets tur var en skuffelse, og vi merket det med en gang vi kom om bord. Sovevognen var gammel – faktisk produsert i DDR. Det var ingen aviser eller toalettsaker i kupeen, og, viste det seg, heller ingen mat eller restaurantvogn. Det eneste som var å kjøpe var konduktørens drikkevarer (øl, russisk sjampanje, mineralvann, kaffe og te). Og der var vi – den eneste av oss tre som hadde mat for denne reisen var babyen. Konduktøren forklarte hele forfallet med at administrasjonen av dette toget nylig var flyttet fra Toliatti til Moskva, og i Moskva hadde man bestemt å nedjustere servicen (men ikke billettprisen).

Men helsvart var det ikke. Etter et par timer kommer toget nemlig til byen Sisran og står der en knapp halvtime. På perrongen står som regel noen koner og selger vått og tørt. Fruen skyndte seg ut, men ble ganske lenge borte. Da det viste seg at de på perrongen kun solgte øl og typisk russisk fiskesnacks, hadde hun tatt turen til en dagligvarebutikk i nærheten og kom nå tilbake med grillkylling og øl til pappaen. Grillet kylling er klassisk russisk togmat for slike som har medbrakt, og den reddet kvelden.

Toget slenger seg gjennom et rolig og melankolsk landskap: Skog, marker, noe åker og eng, ett og annet høydedrag og av og til over en elv som flyter langsomt gjennom landskapet. Her og der er det en landsby med malingsslitte og forfalne trehus og en og annen murblokk med setningsskader. Men landsbykirkens skinnende gullkuppel hever seg over den mistrøstige bygningsmassen og minner folk om håpet i det hinsidige.

Babyen fikk kveldsgrøten og senere litt melk, og ble så bysset så i søvn av mamma’en og nattoget og sovnet og sov faktisk hele natten.

Vi går til ro selv også, men jeg får ikke sove. Blir liggende å lytte til sovevognlydene. Vi har kupe like over boggien, og den høres ut som et helt mekanisk verksted. Jeg setter meg opp, lurer hodet inn bak gardinen og ser ut. Månen skinner nesten full over landskapet – å se ut er som å drømme våken – landskapet er trolsk og nattoget farer gjennom det. Nå er jeg plutselig kvantesprang fra stressede flyplasser og trange kabiner. Månen, landskapet, toget og den varme natten – dette er å reise. Flere timer sitter jeg slik.

Vi våknet i syvtiden, og ennå mange timer til Moskva – da har man om ikke annet god tid til morgenstell på toalettet i enden av vognen. Det var få reisende i vår vogn og følgelig ikke noe mas med folk som stod i kø eller som rikset i døren.

Landskapet ute er også morgenfriskt, vætet av natteduggen. Ved en elv sitter allerede mennene på rekke og rad med fiskestengene høyt hevet, i tenksom fred med elven og landskapet. Kontrasten danner arrene etter den fryktelige hetebølgen og tørken i fjor sommer. Flere steder kjører vi gjennom skogbrannområder, og ellers sees tørkedøde trær overalt i den ellers friske skogen.

Så nærmer vi oss Moskva. Selv her i de ytre forstedene er alt ordentlig og velstelt, bilparken er moderne og folk på lokaltogplattformene står med sine aviser og mobiltelefoner, pene i tøyet og klare for en travel dag i byen. Likevel - borte i en gresskråning ligger noen menn i solen, brune og fine å se til, men den blanke flasken de nettopp har åpnet sier sitt om en viss type friluftsliv.

Og sånn som det bygges overalt; høye boligblokker. Sovjettidens grå firkantblokker er definitivt forlatt. Her er mye spenstig ny arkitektur – i denne kronisk overbefolkede byen, hvor man offisielt må ha bostedstillatelse som ikke er lett å få, samtidig som ingen riktig vet hvor mange millioner som egentlig bor her.

Vi ruller inn på Kazan-stasjonen i rute (russiske tog er alltid i rute!). Vi samler sakene våre og går ut sammen med hundrevis av andre reisende fra det lange toget. På perrongen står bagasjebærere og tilbyr sin tjeneste og menn som sier ”taksi”. Metroen i denne byen er vanvittig effektiv og kronisk full, derfor passer den ikke for folk som både drar på baby og bagasje. Fruen pruter med taksisjåfører (jeg kan ikke gjøre det, for for utlendinger er det et eget og meget stivt ”takstregulativ”, men mindre man som utlending snakker russisk som en innfødt, da – og jeg er ikke helt der, ennå).

Vi skal til Belorusskaja-stasjonen og ta flytoget til Sheremetyevo derfra. Vi blir kjørt dit for 600 rubler (120 kroner) i gater med kronisk kø og saktegående trafikk, hvor aggresjonen og adrenalinet hos sjåførene sjelden får tid til å hvile.

På Belorusskaja kjøper vi kjapt billetter i luken og finner plass i et tog som går like etter. Det er halvtimesavganger. Turen tar 35 minutter, vognene er romslige og setekomforten førstklasses. I fjor var det fremdeles billettkontroll. Nå var den erstattet av at man skanner billetten sin ved en sperre ved ankomst, akkurat som med Flytoget på Gardermoen.

[litt-amatør]

Fantastisk spennende rapport. Takk.

[Hypern]

Takk for fin rapport. Russland er nok et land jeg aldri hadde satt mine bein i en taxi med mindre det ikke var strengt nødvendig. Jeg hater å måtte sette mine bein i en taxi hvor du veit at du betaler langt over det som er vanlig. Takk gud for at Moskva har et velfungerende og billig metrosystem. Ellers enig i at Aeroexpress fungerer bra. Er også enig i at SVO E og D fungerer bra. SVO F burde de egentlig jevne med jorda eller gå igjennom en totalrenovasjon. Har aldri sett en så kaotisk organisert terminal noensinne, men da må jeg innrømme at jeg ikke har sett russiske terminaler midt i Rosskisstan... I Moskva greide jeg meg med engelsk, men har jo skjønt at om man skal reise rundt i det gigantiske landet så MÅ man ha med en russisk venn eller en god parlør eller være en kjent bergenser som irriterte vettet av Lukashenka. Opplevde dog at engelsken var betraktelig dårligere i Beijing enn i Moskva. Mens man i Moskva alltid fant noen som kunne språket så var det håpløst i Beijing. Mandarin parlør er et must der. En ting som er greit å vite er at de som kan engelsk er ute etter å lure der ofte, selv om jeg fant et unntak. Fikk privatsjåfør ut til muren for ca 200 NOK. Å leie en taxi der i hel dag koster litt under 350-400 NOK.

[Hypern]

En annen ting med disse inngangskontrollene du beskriver på SVO så var ikke kontrollmaskinene i bruk engang etter at jeg var der i fjor. De bare sto der.

[Edricson]

Originally Posted by DCHalvorsen

Vi skal til Belorusskaja-stasjonen og ta flytoget til Sheremetyevo derfra. Vi blir kjørt dit for 600 rubler (120 kroner) i gater med kronisk kø og saktegående trafikk, hvor aggresjonen og adrenalinet hos sjåførene sjelden får tid til å hvile.

Huff da for hvor my dere ble flådd . Har de ikke noen samvittighet i det hele tatt? Sånn for å sammenligne så koster en forhåndsbestilt drosje fra hjemmet mitt i Moskva til SVO - og jeg bor helt sørøst i byen, altså i motsatt retning ihht flyplassen - sånn ca 1500 rubler (300 kr), mens dette er en kort tur i bykjernen. Selv med baby og bagasje skulle jeg faktisk tatt metroen, det er tross alt bare tre stopper unna, og uten linjebytte som er det vanskeligste når man har hele lasset på seg.

[Hypern]

Originally Posted by Edricson

Huff da for hvor my dere ble flådd . Har de ikke noen samvittighet i det hele tatt? Sånn for å sammenligne så koster en forhåndsbestilt drosje fra hjemmet mitt i Moskva til SVO - og jeg bor helt sørøst i byen, altså i motsatt retning ihht flyplassen - sånn ca 1500 rubler (300 kr), mens dette er en kort tur i bykjernen. Selv med baby og bagasje skulle jeg faktisk tatt metroen, det er tross alt bare tre stopper unna, og uten linjebytte som er det vanskeligste når man har hele lasset på seg.

Det er vel derfor man skal unngå drosjer i Moskva og Beijing. De er konsekvent ute etter å lure deg om du ikke er derifra selv. Det opererer også taximafiaer ute på flyplassen til disse to byene. Heldigis så har man metro i både Moskva og Beijing.

[DCHalvorsen]

Flådd, og flådd, Edricson, er jeg ikke så sikker på. Prisene på plattformen der og da begynte på 800 og sank via 700 til 600. Og vi kunne sikkert fått det lavere, hadde vi prutet litt mer og snakket med flere, eller stilt oss opp på gaten og veivet med armen. Metroen hadde vært et godt valg, hadde det ikke vært for en monsterkoffert som vi drog på, så det var egentlig mer latskap som brakte oss til taxien (som både fruen og jeg unngår av prinsipp når vi ellers er i byen - nettopp fordi kollektivtrafikken er så effektiv).

Når det gjelder engelsk, så er mine erfaringer fra Moskva og Peterburg at man greier seg med det der - i hvert fall som turist. Jeg har etterhvert funnet ut at mange russere forstår litt engelsk, men ugjerne snakker det fordi de ikke er trent i engelsk tale.

Og jeg tror ikke språkbarrieren bør forhindre noen å ta seg en tur til Russland, men som nevnt i flere andre tråder her på forumet, så bør man ta seg bryet med å lære seg det kyrilliske alfabetet.

Personlig synes jeg det er trist at ikke flere nordmenn tar seg en tur bortover og smaker litt på det flotte nabolandet vårt - som gjerne på overflaten virker litt lukket og strengt, men under den overflaten banker det et stort, gjestfritt og gavmildt hjerte og mye hygge og trivsel.

[MD11]

Glimrende rapport og veldig interessant lesning, helt topp. Tog i CIS er gøy, uten tvil.

Helt enig med trådstarter, Russland er veldig spennende og byr på svært mye bare man engasjerer seg litt mer enn vanlig. Hadde selv en flott reise til LED nå i juni, helt fantastisk

[AirbusTrond]

Takk for interessant og fengende rapport! Tograpporten var også spennende. Kjedelig med matmangel om bord. Russland skal absolutt besøkes, men som du skriver: Man bør nok ha det riktige og åpne sinnet før man drar, og så bare la seg fascinere.

[Edricson]

Originally Posted by DCHalvorsen

Flådd, og flådd, Edricson, er jeg ikke så sikker på. Prisene på plattformen der og da begynte på 800 og sank via 700 til 600. Og vi kunne sikkert fått det lavere, hadde vi prutet litt mer og snakket med flere, eller stilt oss opp på gaten og veivet med armen. Metroen hadde vært et godt valg, hadde det ikke vært for en monsterkoffert som vi drog på, så det var egentlig mer latskap som brakte oss til taxien (som både fruen og jeg unngår av prinsipp når vi ellers er i byen - nettopp fordi kollektivtrafikken er så effektiv).

Neida, jeg ville ikke antyde at dere ikke var flinke nok til dette , bare at prisene på pirattaxiene er såpass skyhøye. Man har snakket i årevis om å rydde opp i markedet, og iallefall ved de store knutepunktene som jernbanestasjoner og bussterminaler, men nesten ingenting skjer. Organisert drosjevirksomhet finnes faktisk, og f. eks. på flyplassene har man hatt suksess med å bekjempe pirattaxiene: disse mennene som står i stirrer i lufta og sier "taxi... taxi..." finnes fortsatt, men MYE færre enn for la oss fem år siden. Andre steder har det åpenbart ikke vært noen fremgang. Sånn for sammenligningens skyld betalte svigermora samme 600 rubler for en bestilt taxi til samme Belorusskij-stasjonen, men fra et område som ligger et godt stykke )la oss si 2.5 ganger) lenger derfra enn det der dere var.

[Mjolnir]

Kjempefin rapport! Ikke mange rapporter fra internt i Russland her inne.

Originally Posted by Hypern

En ting som er greit å vite er at de som kan engelsk er ute etter å lure der ofte

Min tommelfingerregel for Kina: de som snakker engelsk vil enten selge deg noe eller svindle deg. Heldigvis er det flest av sistnevnte de fleste steder. Svindelforsøkene jeg har vært utsatt for har dessuten vært nesten ordrett som beskrevet i Lonely Planet.

Originally Posted by Hypern

Det er vel derfor man skal unngå drosjer i Moskva og Beijing. De er konsekvent ute etter å lure deg om du ikke er derifra selv. Det opererer også taximafiaer ute på flyplassen til disse to byene. Heldigis så har man metro i både Moskva og Beijing.

Så lenge man holder seg til legitime drosjer i Beijing er det taksameter som gjelder. Prisen for turen så langt står godt synlig. Har aldri hatt problemer med drosjer i Beijing. Det er så klart noe annet med pirattaxiene ved flyplassen som tilbyr seg å kjøre deg til sentrum/hotellet for "bare" et par hundre.

[Concorde]

Jeg har tatt mye taxi i Beijing og har aldri blitt utsatt for svindel.