Fjorårdets sommerferie-- litt forsinket trip report

[TigerBlack]

Vel litt over ett år siden sist jeg var i statene og iogmed at ny tur over står for dørene så er det vel på høy tid å få skrevet ferdig trip rapporten fra forrige gang..


24 juni 08:

Ett nygift par har såvitt kommet seg etter festen for 3 dager siden. Undertegnede og hans kjære hadde gitt hverandre sine troskapsløfter Lørdag 21 juni 08, så bryllupsreise måtte naturligvis til. Hunden var levert på feriekoloni hos svigerinne hos hennes kobel med flere firbeinte voffemaskiner en jeg har kontroll på.Og Henrik pleier å trives sammen med resten av den gjengen. Så da kunne vi ta det med ro å kose oss.

Forrige gang vi skulle ut på langtur gitt dette litt over stokk og stein. I 2006 hadde vi tenkt en toukers biltur i USA, den gangen endte vi opp med en 5 dagers storbytur til Tokyo, så her kunne alt skje. Men vi bestemte oss for å gå på med krom rygg og satset på at denne gangen skulle det gå greit. Alt var pakket og klart, så det var å få alt ut i bilen og en kjapp tur til langtidsparkeringen på Gardermoen. Jeg fant ut at det ville være billigere å sette bilen der, en å ta taxi fram og tilbake.. utrolig men sant, selv når en bor på Jessheim bare ett steinkast unna.

Dagens rute skulle etter planen være Oslo-Arlanda-Chicago-LaFayette,Indiana. Vi kom til innsjekk og der viste det seg at mine kolegaer satt in "nygift" i listingen vår og dette skulle få følger.. Vi ble en smule paff da innsjekk damen gratulerte oss med giftemålet og gav oss fastplass på business hele veien til Chicago. Men for all del, fastplass skal man ikke si nei til, vi fikk beskjed om at vi kunne bare benytte FastLane om vi ønsket dette, og en kjapp titt på sikkerhetskontroll køen senere takket vi stort for dette..

Flyturen til Stockholm var som en hvilken som helst annen. Kjapp og effektivt unnagjort. En grei frokost med runstykker, juce og pålegg ble servert. Sist vi var i på Arlanda ble vi stående fast her.. og dette hadde jo satt sine minner ,men denne gangen viste det seg å gå smertefritt.

Vi måtte oppgi adressa til hotellet på nytt og på nytt og på nytt. Men tilslutt ble dette akseptert og etter å ha vist at det ikke var noe skummelt i skoene våre (av alle rare ting), kunne vi få gå ombord etter en kort vent. Flyet "vårt" SAS A 330 i Star Alliance farger sto klart og vi hadde ikke før satt oss ned før purser kom med en flaske champis, en boks konfekt og gratulerer med giftemålet. Snakker om service

Som på alle lange flyturer må en finne på noe, for vår del ble det å se litt på film,men jeg sovna ganske rett etter måltidet ble servert og ble sovende noen timer. Det blir begynt med servering omtrent med en gang capteinen har slått av sikkerhetsbelte lysene. Maten på SAS Businessclass syntes jeg er veldig bra,bedre en mange andre selskaper (lufthansa inkludert, men kommer tilbake til den), og desserten dertil. Det skal også nevnes at i motsetning til endel andre selskaper er SAS godt koordinerte og effektive når det kommer til servering, personalet går samtidig på høyre/venstre side og service blir gitt på en vennlig og proff måte. ca 2 timer før landing er det servering av lettmåltid. Jeg skulle kjøre bil rett etter landing så jeg måtte holde meg alkohylfri, men appelsinjuce med isbiter sier jeg sjelden nei takk til og mens flyet gikk nedover mot de nedre luftlag og etterhvert som vi passerte over The grate lakes kommer Chicago til syne i skyfritt vær, om en litt disig.

En kort spasertur til imigrasjon og passkontrol.. og her var det lettere kaotisk, vi landet samtidig med Lufthansen, en A340-600 som var proppfull med halvbrisene tyskere. Ikke akkurat optimalt å stå i kø sammen med. Heldigvis så ble en ny "blokk" med imigrasjons kontorer åpnet da de så menneskemassene komme, og vi var kjappe på tæra så vi slapp forholdsvis billig unna.
Tid for foto og fingeravtrykk, en stressa imigrasjonsdame spurte hva f*en vi skulle i USA å gjøre og hvor lenge vi skulle være der.. (ordrett sitert). Førstegang jeg har fått den slengt i fleisen, men jeg svarte kjapt "oh nothing special, just a two week honeymoon", kom smilet og beklagelsen ganske så kjapt. Bagasjen var allerede på båndet når vi kom bort og etter en kjapp snus av den lokalen kjøtern,noen stygge blikk fra tollmyndighetene som flagga inn folk hist og her, bare ikke meg, heldigvis slapp jeg latexhanskene denne gangen også.., Var det å finne bussen som skulle ta oss til leiebilselskapet.

Alamo er ett selskap jeg har brukt mye og de er veldig grei å ha med å gjøre. Bilen (chevy trailblazer, SUV) var nyvasket og kjapt på plass. Neste pungt på programmet var å finne veien sørover mot Indiana. Det eneste Alamo ikke hadde fixa var GPS så her måtte god gammeldags kartlesing til verks, men etter litt om og men fant vi veien ut og som de fleste alle andre steder i USA er det ganske godt skiltet og vi var fort på vei sørover. Det er ca 2 timer kjøring til LaFayette og vi fant hotellet uten nevneverdige problemer. Klokka var tidlig på ettermiddagen lokal tid, så det var å finne seg litt mat og en dusj før sengen ble for fristende.. så lenge det varte. Utpå natta vokna vi begge av ett solid rabalder,men det var lite å gjøre med. Det var noe av det heftigste tordenværet jeg har sett på lenge, så mer søvn den natta ble det ikke.