OSL-MUC-PEK-MUC-OSL

[ILS2]

Oslo - München
15. mai 2009
Lufthansa Cityline LH3141
CRJ-900

La meg først av alt beklage at det ikke er noen bilder fra denne reisen, så dere får nøye dere med tekst.

Vi hadde på forhånd bestemt å bruke pengene på shopping – ikke på flybilletter i Y+ eller C, og valget av Lufthansa ble på mange måter fremprovosert av SAS selv. Reisen ble nemlig bestilt like etter at SAS annonserte poengøkningen for stand-by oppgraderinger, og ettersom SAS i tillegg lå over 2000 kr høyere i pris enn Lufthansa for V-klasse (laveste prisklasse med 100% opptjening), var valget rimelig enkelt. Spesielt ettersom Lufthansa nå har installert AVOD på alle A340-600-maskinene, som normalt flyr mellom München og Beijing.

Forut for reisen satt jeg hele tiden med et håp om å kapre en to-seter ved nødutgangen på rad 26. Dessverre var disse blokkert for statuspassasjerer hos M&M, men to dager før avreise oppdaget jeg til min store forundring at hele raden stod oppført som ledig. Jeg nølte ikke et sekund, og noen minutter senere mottok jeg en e-post med ny itinerary fra reisebyrået der 26A og 26C var bekreftet.

Da vi ankom Gardermoen på avreisedagen, bar det rett bort til EBG-skranken, men der kunne de ikke skrive ut boardingpass for MUC-PEK. Dette måtte vi ordne ved ankomst München. På grunn av at vår egentlige avgang i 14-tiden var kansellert, var vi booket om til 11:55-flighten. Dette skulle dermed gi oss nok av tid i München før avgang klokken 19:40. Vi spaserte opp i loungen, og der det stille og rolig. Ble en liten matbit, før vi tuslet mot gate og en 30 min forsinket departure. Dårlig vær i München hadde visst forårsaket det.

Jeg har stor sans for Lufthansas intra-europeiske produkt. Behagelige fly (knyttnevetesten ble riktignok ikke bestått), samt enkel og gratis servering i økonomiklasse. Det ble en typisk ”Lufthansa baguette” med kalkun, og en øl til å drikke. Flighten var bortimot fullbooket i økonomi, mens det var godt med plass i Business.

Vi ble også vitne til en herlig oppvisning i språkforvirring. Et eldre ektepar – trolig norske – var bekymret for å miste sin connection i München p.g.a. forsinkelsen ut fra Oslo. De kontaktet purseren og forklarte problemet. Hun misforstod bortimot alt som ble sagt og trodde først at de ønsket å bli oppgradert til Business, fordi de hele tiden brukte det engelske ordet ”up”, for deretter å tro at de ønsket henne om å be pilotene fly høyere for å vinne tid. Det de egentlig forsøkte å si var at de ønsket purseren gå ”up” til kapteinen for å finne ut om endelig ankomsttid, samt mulighetene for å nå sin connection. Purseren forklarte på engelsk at hun ikke kunne be pilotene om å fly høyere, og forlot ekteparet før noen fikk tid til å forklare misforståelsen. Ganske komisk for oss som ikke var involvert, men sikkert veldig frustrerende for de to passasjerene.

Etter litt mat og drikke, ble det god tid til å lese aviser på de snaue to timene man bruker ned til München. Der ventet det fjernparkering og buss til terminalen. Lufthansa hadde for øvrig ordnet med egne minibusser til alle passasjerene som hadde dårlig tid til neste flight, så alt ordnet seg til slutt – til tross for kommunikasjonsproblemene ombord.

Alt i alt en helt grei tur med Lufthansa Cityline. Litt dårlig med beinplass for oss som ligger oppunder 1.90, men gratis servering ombord – gourmet eller ei – er alltid et pluss. Det er en meget effektiv måte å skille seg fra LCC-konkurrenter på. Alle nordmenn blir begeistret når de kan få alkoholen sin gratis.

[ILS2]

München - Beijing
15. mai 2009
Lufthansa LH722
A340-600

I München bar det rett til Senator-loungen i Schengenområdet for å få ordnet boardingpass til Beijing-flighten. Det ble en tidkrevende prosess ettersom innsjekkingsdamen på OSL hadde gjort en eller annen feil med vår reservasjon (ifølge LH), og dermed fant ikke LH-damen reservasjonen vår. Det ordnet seg etter hvert, og det var godt å få et håndfast bevis på at nødutgangsetene på 26A og 26C var i boks. Ettersom flyet ikke var fullt, hadde vi ingen forhåpninger om noen upgrade som henholdsvis *A Gold og Silver.

Når man skal mellomlande med Lufthansa, synes jeg München er klart å foretrekke fremfor Frankfurt. I mine øyne virker rett og slett hele flyplassen litt mer gjennomtenkt med kortere distanser, men dette skyldes jo selvsagt at flyplassen er mindre enn den i Frankfurt. Lufthansas lounger gjenspeiler den tyske mentalitet der alt er organisert og planlagt. Senator-loungen i Schengenområdet er i mine øyne ikke et sted man orker å tilbringe flere timer. Til tross for bra utvalg av mat og drikke, er loungen dårlig opplyst og uten utsikt. Man får nesten en litt klaustrofobisk følelse av å være der. Vi tok derfor bare en kjapp matbit før vi spaserte videre.

Etter å ha handlet litt taxfree, snublet vi over noe som het Senator Cafe, så inn gikk vi. Konseptet var i mine øyne like enkelt som det var genialt. Layout-en kunne minne litt om en bar/cafe – derav navnet Senator Cafe – men i motsetningen til vanlige lounger var det her en bartender som laget til det man måtte ønske seg av mat og drikke. Matutvalget skilte seg også ut fra Senator-loungene ved at det her var et større fokus på sandwicher, bagutter osv. I det hele tatt likte jeg konseptet meget godt, og loungen var perfekt når man bare har et par 10 minutter og kun skal ha en kaffe og en kjapp matbit. En EBG Cafe på innenriks på OSL ville sånn sett vært perfekt ettersom man der ofte er litt i farten, men SAS begynner nok å tjene penger før det skjer – altså ikke i overskuelig fremtid.

Vi forlot Senator Cafe og ruslet mot vårt siste loungestopp – Senator-loungen i internasjonal sone. Denne var i mine øyne langt å foretrekke fremfor den i Schengenområdet. Den var noe større, lysere, (selv om utsikten kun var inn i flyplassen), samt med helt likt serveringstilbud. Uansett synes jeg SAS’ Scandinavian lounger på OSL og CPH overgår alt jeg har møtt på av LH-lounger, men LH er best på mat. Vi ble uansett sittende i her til boarding.

I MUC opererer LH med to boardingskranker som tydelig skiller mellom priority-boarding og ”vanlig dødelige”-boarding. Litt morsomt var det at jeg – som EBG – kunne valgt å bruke First Class/Business Class-slusen til flyet (stod tydelig merket Star Gold), men akkurat det så jeg ikke helt vitsen med. Jeg måtte jo uansett ha gått igjennom hele F og C-kabinen før jeg kom til Economy. Tror nesten jeg hadde følt meg litt dum om jeg hadde kommet til døren, blitt spurt om hvilket sete, for deretter å si ”twentysix, but I am Star Gold…”.

Vi fant uansett setene våre, lastet opp håndbagasjen og begynte å studere det nye AVOD-systemet. Det var en stor skuffelse. Kun 12 tilgjengelige filmer, et par tv-serier og en skjerm som ikke var noe bedre enn SAS sine. Det måtte i så fall være p.g.a. lavere alder. Dersom man flyr tur/retur innenfor samme måned – og man ser for seg at maks 30-40% av filmene som er tilgjengelig interesserer deg – risikerer man å gå tom for filmer tidlig på returflighten. Ikke godt nok når systemet er helt nytt. At det er AVOD, gir det en liten fordel over SAS, men SAS overgår LH på utvalg.

Vi ble etter hvert oppmerksom på en diskusjon som foregikk mellom en passasjer og purseren. Han klaget sin nød over at han hadde forhåndsreservert ett av de setene som vi satt på, men hadde nå endt opp med et midtsete ved bulkhead. Selv om beinplassen var bedre enn alle andre Y-seter, var det langt i fra så bra som det vi satt med. Det viste seg at LH få dager før avreise hadde endret flytypen til en mindre maskin, men i siste øyeblikk endret tilbake igjen (hvis jeg forstod purser riktig). ASR (Advance Seat Reservation) hadde i en stakket stund blitt slettet fra systemet, samtidig som alle seter ble åpnet for reservering, og det var i denne perioden at jeg snappet opp setene. Kjedelig for han, som jeg antok var LH Senator, men herlig for oss. Han prøvde febrilsk å snakke seg til en upgrade til Business, men purseren var ikke til å rokke. Det tok en god del drinker før vår uheldige Senator kom i godt humør igjen, men han hadde ikke noe vondt blod overfor oss i hvert fall.

Flyturen var ellers nokså typisk. Maten smakte i grunnen ganske godt. Var noe kyllinggreier med potetmos, og drikkevognen serverte alle rikelig med drikke – også gratis alkohol mellom måltidene. Prøvde å få meg noen timers søvn, men til tross for den ubegrensede beinplassen klarte jeg aldri å finne en skikkelig behagelig sovestilling. Jeg savnet sårt en beinstøtte, men fikk en to-tre timer med halvdøsing. Bedre enn ingenting. Deretter fikk vi frokost – omelett om jeg ikke husker feil – og resten av tiden gikk med til lesing av bok.

Vi landet i Beijing på rute, men fikk beskjed via høytaleren om å bli sittende. Årsaken var at kinesiske myndigheter bestemte seg for å foreta ”helsesjekk” av samtlige passasjerer ombord, noe som åpenbart skyldtes frykt for svineinfluensa. Det hadde vært en kinestisk passasjer som hadde hostet og harket en del på veien (harking er jo strengt tatt ikke uvanlig når det kommer til kinesere...), så kanskje LH hadde meldt i fra, men etter å ha kikket litt på passasjeren ble alle klarert til å forlate flyet. Hadde ikke vært noe særlig å bli sittende to timer i flyet mens vi hadde ventet på å bli undersøkt. Vi måtte riktignok gå igjennom en skanning kroppstemperatur, samt levere inn et obligatorisk helseskjema, men alt dette forløp uten problemer.

Da bagasjen kom, fikk jeg også se med egne øyne hvor hinsides langt unna vi må ha vært en op-up (dersom det hadde vært nødvendig). Det er ingen overdrivelse å si at det de første 6-7 minuttene kun kom bagasje med ’Priority tags’ eller ’HON’-tags på båndet. Mange av disse var nok LH Senators, så en stusselig EBG hadde nok stilt laaaaaaaangt bak i køen. Hva annet kan man egentlig forvente når man flyr en av de travleste forretningsrutene mellom Europa og Asia?

Totalt sett var dette en fin og behagelig flytur i økonomiklasse. Skuffet over AVOD-systemet, men serveringen var bra og beinplassen ved nødutgangen var upåklagelig.

[ILS2]

Reservert PEK-MUC

[ILS2]

Reservert MUC-OSL

[EB]

Jepp - rad 26 er stedet å sitte om man skal fly økonomi med Lufthansas A340-600. Vi satt der for noen år siden fra FRA til DEN...

[AirbusTrond]

Flott rapport med mange fornøyelige humre-detaljer, selv uten bilder. Venter med glede på resten.