Samara Airlines med halvdårlige snapshots

[DCHalvorsen]

Med Samara Airlines fra Samara til Moskva søndag 20. juli 2008

I vestlig målestokk har Kurumoch flyplassen ved Samara et betydelig passasjergrunnlag. Den ligger gode 20 minutter med bil fra Samara (1,2 mill innbyggere) og 50 minutter fra Togliatty (med 720 000 innbyggere, Ladafabrikkens hjemby). Likevel er det en forholdsvis liten flyplass; På en søndag som denne rundt 30 avganger, for det meste med Tupolev 134 og 154. Lufthansa er innom en gang for dagen med en A319.

Selv ankom jeg kl 13:20 etter en 50 minutters biltur fra Togliatty. Terminalen er forholdsvis liten og ikke ny. Som vanlig var det en lett sikkerhetskontroll rett inn av inngangen. I følge tavlene skulle flyet mitt gå fra gate 3, men der var alt stengt. Det var ikke annet for enn å stille seg i den køen alle andre stod. Du kom inn en luke og der ble billett og identitet kontrollert. Fem meter videre var det full sikkerhetskontroll av bagasje og reisende. Gjennom denne kom man inn i selve avgangshallen og kunne gå til innsjekk.

Det er flere selskaper som flyr mellom Samara og Moskva, og jeg hadde valgt Samara Airlines fordi kombinasjonen av rutetid og pris passet best. Bestilte billetten i slutten av mai gjennom www.wideroe.no. På det tidspunktet virket ikke online bestillingen til Samara Airlines. 720 kroner skulle Wideroe ha. Senere så jeg at prisen var rundt 500 dersom man bestilte hos Samara direkte. Til sammenligning koster en togbillett mellom Samara og Moskva 500 kroner i ukomfortabel liggevogn og 1000 kroner i komfortabel sovevogn, inkludert 5 retters middag. Reisetiden er rundt 20 timer, avstanden ca 1000 kilometer. Russlands ekspanderende lavprisselskap Sky Express flyr jevnt for 400 kroner mellom de to byene.

Innsjekk gikk greit. Det virket som om de sendte bagasjen rett gjennom en luke i veggen og ut i friluft. De siste dagene hadde det vært hetebølge over Samara-regionen med temperaturer opp mot 35 grader, og det var kvelende varmt i avgangshallen. Mesteparten av gulvarealet var dekket av metallstoler for ventende reisende, men det var også en kiosk som solgte souvenirer og blader og en bar som hadde forskjellige drikkevarer. Alle høytaleropplysninger ble gitt på russisk og engelsk, men engelsken var ikke alltid like god å forstå, dels grunnet dårlige høytalere og dels grunnet manglende praksis i muntlig engelsk hos damen som snakket.

Interessant nok var det også en røykeplass, ikke så mye for røyken når det gjaldt meg, men plassen var utendørs med fin utsikt over oppstillingsplassen for fly. Gjerdet var ikke høyere enn brysthøyde.



I følge hjemmesiden er UTair veldig stolte over å bruke denne typen nå




RA-85716 til steking i hetebølgen



Boarding skulle starte klokken 14:25 og den gjorde det på minuttet. Omtrent hele avgangshallen reiste seg og stilte seg i en lang kø som ble raskt ekspedert. Vi skulle med buss ut til flyet, og en myndig kvinnelig plasskomandant stod utenfor bussen og beordret folk om bord enda bussen var stuvende full. Men da sjåføren ikke fikk lukket dørene, tillot hun nådigst de sist påstigende å gå av igjen og ta plass i en annen buss som stod like bak.

I følge alle opplysninger på Internett skulle flight E5 0021 flys med en B733, for meg en liten skuffelse siden den flytypen takket være Norwegian må være den jeg har flydd mest med. Samara Airlines har ikke Boeing 737, derimot en 14-15 maskiner fordelt på typene Tu 134 og 154. Men selskapet er en del av sammenslutningen Airunion, og der finnes noen 733-maskiner.

Stor var derfor overraskelsen da bussene stoppet ved en Tupolev 154M, nærmere bestemt RA-85716. Da jeg siden hjemme googlet denne maskinen kom en fascinerende biografi opp: Levert til Aeroflot i 1991 og har siden flydd for Xinjiang Airlines, Georgia Air Prague, Air Volga og Iran Air Tours (som EP-MCI) og i tillegg visstnok nylig vært ”stored”. Nervøse vestlige reisende ville om mulig be om risikotillegg før de tok plass i en slik maskin.




Militsen passet på, men jeg våget dette

Tu 154 har inngang på midten rett foran vingene. Der er det en vestibyle som deler kabinen i en fremre og en bakre del. Jeg hadde sete 7Б i fremre kabinen. Ja, nettopp: På boardingkortene var setebokstaven på kyrilliske АБВ ГДЕ, som er det alfabetets seks første bokstaver. Men inne i kabinen var setene skiltet tradisjonelt ABC DEF. Det oppstod ikke så lite forvirring blant en del reisende.

Om bord var det kvelende hett. Flyet hadde nok stått en god stund og riktig stekt i hetebølgen. Bedre ble det ikke av at vi ble sittende i denne varmen i nesten 20 minutter og vente. En mann på raden foran meg satt uanfektet og løste kryssord, mens små bekker av svette rant i strømmer nedover ansiktet og samlet seg i store dråper på et bestemt punkt under haken og dryppet ned i fanget. Personalet kom rundt med drops til de reisende. En mann i nærheten sa at skulle vi først ha noe, så var bjørkeris for badstuebruk nå mer egnet enn slikkerier.

Flyvertinnen fortrakk ikke en mine. Servicen her var typisk russisk. Folk gjør jobben sin med steinansikter og uten øyenkontakt eller kosete kommentarer. Omsider startet motorene og vi takset ut mot rullebanen. Luften ble straks kjøligere og vi tørket fort opp, selv om undertøyet var halvstivt og skjorter og bluser hadde synlige saltutslag.

Rullebanen var like humpete som en gjengs russisk landevei, og under take off spratt flere av lukene i bagasjehyllene opp, dog uten at noe av håndbasjen ramlet ut. Vi steg raskt og en stund var det flott utsikt over Volga. Denne elven (mer å ligne med en bred norsk fjord) er imponerende når man ser den fra breddene, men kanskje enda mer storslagen fra luften.

Så startet serveringen. Først kom de med en trillevogn aviser. Vi kunne velge mellom tre russiskspråklige. Jeg tok en, leser russisk sånn noenlunde. 10 minutter senere kom de med kald drikke og valget bestod mellom mineralvann, brus og forskjellige fruktjuice. Vi måtte imidlertid drikke fort, for like etter var de tilbake og samlet inn plastdrikkebegrene.

Hovedretten var et brett lunsj: Noe brødmat, ost, skinke og tomat og et kakestykke; riktig velsmakende. I tillegg te eller kaffe.



En velsmakende lunsj




I denne kabinen

Tu 154 har motorene bak, og i fremre kabin var det ingen flystøy. Med mine 1,84 og normal sittestilling fikk jeg så vidt lillefingeren ned mellom kneskålen og seteryggen foran. Litt verre var det at seteputen var totalt nedsittet, og jeg hadde mer følelsen av å sitte på et riktig hardt underlag, noen som etter hvert gav en viss tresmak i baken. Flytiden var for øvrig 1 time og 40 min. Flyet virket å være nesten fullsatt og de fleste reisende var menn i alderssegmentet 30-50+

Da vi nærmet oss Moskva, møtte vi også en kaldfront på vei østover og med den store skyformasjoner som sørget for rikelig med styrtregn og tordenvær i Moskva. Det lot til at piloten gjorde sitt beste for å fly utenom disse skyene, og det ble manøvret flittig.

Vi landet mykt på Domodedovo klokken 15:35 (Moskva-tid). På vei inn mot terminalen passerte vi et utall av hensatte fly av sovjetisk produksjon innen vi endte opp på en bussgate. Ute av flyet fikk vi nærkontakt med en av Transaeros B743. Men bussene stod klar og vi ble raskt fraktet inn til selve terminalen.



Nærkontakt med et stort fly; folkene i forgrunnen er rengjøringspersonalet til vårt fly.

Måtte vente litt på bagasjen, men da jeg hadde kofferten min, oppstod en liten stressituasjon. Før vi fikk slippe ut fra bagasjebåndene måtte vi forbi vakter som kontrollerte bagasje-tag’en opp mot den lille bagasjekvitteringen. Og hvor var den?? Jeg fant den ikke, og prøvde meg kjekt med at jeg hadde mistet den. Ingen bønn, måtte bort til et kontor for nærmere kontroll. Damen der bad om å få se passet mitt. Og selvsagt der lå den lille lappen og med denne alle problemer løst.

Fra Domodedovo er det flytog inn til Moskva, men det går stort sett bare en gang i timen, på minuttall 00. Selvsagt kan man ta taxi for rundt 2000 rubler (500 kr) eller prøve lykken på en av minibussene, de såkalte Gazellene. Flytogbilletten (150 rubler = ca 40 kr) var imidlertid inkludert i flybilletten ved at jeg i en ekspedisjon leverte inn boardingkortet. Jeg rakk akkurat ikke 16:00-avgangen, men en øl og litt mat gjorde ventetiden til 17:00-avgangen overkommelig.



Perrongen fylles i påvente av 17:00-toget

Flytoget ble fryktelig fullt, og non-stop reisen inn til Jaroslav-stasjonen tok ca 40 minutter. NB – ta godt vare på billetten. Denne har en strekkode og brukes gjennom sperringene både på Domodedovo og på Jaroslavskij Vokzal. Og fra Jarovslavskij – ja der er det bare å la seg sluke opp av Moskvas enorme og utrolig effektive metro. Å bytte underveis kan imidlertid være litt stressende, for mens rutekartene både har kyrillisk og latinsk skrift, så ha skiltene på stasjonene kun kyrillisk, men systemet som sådan er basert på fargekoder.

[EB]

Utrolig herlig rapport - fra områder vi ikke hører om til daglig. Tusen takk!!!!

[Someone]

Spennende og eksotisk rapport

[AirbusTrond]

Artig! Og jeg som trodde at Lada - Togliatti (y) var et oppdiktet navn i et forsøk på å gi bilen et litt "italiensk preg"..

AT
(som nå leter opp atlaset for å finne hvor byen ligger)

[Martin]

Byen er visstnok oppkalt etter en italiensk kommunistpartileder (ref: Wikipedia

[DCHalvorsen]

Byen Togliatti har imidlertid ikke noe italiensk preg. Ladafabrikken er 2,5 km lang og har 110 000 arbeidere. I tillegg er det noe kjemisk industri. Ut over det er det stort sett bare høyblokker i østeuropeisk stil, for det meste på 9 og 11 etasjer. I USSRs dager var den kjent som Sovjetunionens Detroit, på 1990-tallet ble den Russlands Chicago som følge av mye lovløshet og mafiavirksomhet. Dette har bedret seg nå.

Jeg vil imidlertid sterkt anbefale Samara, en rolig by med utrolig mange gamle fine bygninger, forseggjort i mursteinsgotikk eller i tre med vakre utskjæringer.

[DYflyer]

Takk for en spennende rapport. Reiser selv til Russland i september, og får testet diverse selskaper og flytyper innenriks jeg også.

[PW14]

Takk for en fantastisk rapport. Fikk skikkelig lyst tilbake til Russland. Forstår ikke hvorfor noen er så skeptiske til å reise med russiske flyselskaper

Originally Posted by DCHalvorsen

Før vi fikk slippe ut fra bagasjebåndene måtte vi forbi vakter som kontrollerte bagasje-tag’en opp mot den lille bagasjekvitteringen. Og hvor var den?? Jeg fant den ikke, og prøvde meg kjekt med at jeg hadde mistet den. Ingen bønn, måtte bort til et kontor for nærmere kontroll. Damen der bad om å få se passet mitt. Og selvsagt der lå den lille lappen og med denne alle problemer løst.

Kjenner igjen denne situasjonen Forøvrig så har jeg hørt russere som kommer til Norge være sjokkerte over at man her bare kan ta en hvilken som helst koffert og beine avgårde. Og de har jo et poeng.

[Farmer]

Herlig reisebeskrivelse!
La oss få mer av denne sorten !

[MD11]

Takker for en herlig rapport Virkelig intressant lesning må jeg si.