Soloppgang i vest

[KnutW]

London ligger i nattemørket nesten 4000 km bak oss. Vi har vært underveis i flere timer og kommet til det punktet på en atlanterhavsflygning der man har to valg: Crème Brûlée eller Plat de Fromage. Hmmm. Vel, Premier cru’en smaker såpass fortreffelig at det får bli osten. Etterfulgt av kaffe, mørk sjokolade og Remy Martin. Napoleon selvsagt.

En drivstoffventil som ikke fungerte medførte at avgangen fra Heathrow ble over en time forsinket. Vi skulle egentlig tatt av rett før solnedgang, men nå ble det take-off i mørket. Etter som timene gikk og vi suste vestover i det halvlyset som kjennetegner de øvre luftlag i skumringen, ble det gradvis lysere. Og nå, rett utenfor Cape Race på Newfoundland, kommer solen opp over horisonten på høyre side av flyet. I vest.

Turen startet egentlig flere måneder i forveien. Jeg hadde tatt meg råd til å kjøpe flunkende ny bil for første gang. Husleien ble billigere enn forventet, og jobben betalte bra. Da opphavet sponset bilkjøpet med atskillig flere tusenlapper enn først antatt, ble det et solid overskudd på billånet. Ung og entusiastisk som man var måtte jo dette blåses av på noe spinnvilt. Damer og børst? Nah. Damene får vente, her skal det flys! Og det fort. Det er selvsagt med den store guttedrømmen: Concorde.

Så der sitter jeg da, sammen med bl. a. John McEnroe, og venter mens mekanikerne skifter drivstoffventilen.
Nuvel. Champagne smaker alltid godt, spesielt når den er «gratis». Solen går ned og en drøy time etter rutetid kommer vi oss av gårde fra gate 2, Concordens faste tilholdssted på terminal 3. De fire Olympusene startes en etter en og vi takser ut til enden av bane 28L på Heathrow. Line up på rullebanen, og three-two-one-NOW!
I motsetning til alle andre fly, der gasshåndtakene skyves sakte og rolig frem, blir de på Concorde brått og brutalt dyttet forover. Det gir signal til computeren om at det er på tide å få stumpen i gir, og samtidig sjaltes alle de fire etterbrennerne inn. Det gir totalt 148 000 pund skyvekraft og et forhold vekt/trøkk på 2,6. Det er det ingen andre rutefly som er i nærheten av. Trøkket behøves, vi skal opp i 400 km/t på samme antall meter rullebane som de andre bruker for å komme opp i 250. Akselerasjonen er heftig. Drivstofforbruket er også heftig, rundt en liter på meteren. Etter 35 sekunder heves nesa og det klirrer i tekoppene rundt Heathrow. For å dempe støyen en smule kuttes etterbrennerne 40 sekunder etter take-off. For en førstereisgutt virker det som om halvparten av motorene stopper. De sa visst noe om dette rett før vi tok av, men champagnemarineringen medfører at enkelte detaljer glipper.

Uansett klatrer vi fremdeles videre som en jetjager mens drinker og kanapéer serveres. Etter noen få minutter flater vi ut i 28 000 fot med 1000 km/t, Mach 0.95. Dette er den mest økonomiske farten og høyden i underlydshastighet. 20 minutter etter avgang kommer vi ut over Bristolkanalen til punktet som treffende nok heter UPGAS. Etterbrennerne sjaltes inn igjen, men denne gangen parvis, «so as not to upset your champagne glasses». Hensynsfullt.

Det første magiske nummeret, Mach 1, glir forbi i 29 500 fot uten så mye som en krusning i champagneglasset. Som George Edwards, sjefen for BAC, sa da han fikk en kommentar om at man ikke merker noe som helst når man går gjennom lydmuren: «That was the hard bit». I cockpit ser man en liten fluktuering i instrumentene som er forbundet til utvendig trykk, ellers er det fullstendig udramatisk. Nesten skuffende.
Fart og høyde øker kjapt, M1.2 i 36 000 fot, M1.45 i 39 000 og M1.7 i 45 000. Ved M1.7 kuttes etterbrennerne og Concorde supercruiser opp til den endelige magien som nås i 56000 fot: M2.00.

Mach 2. Over 600 meter i sekundet. Oslo - Trondheim på 10 minutter. Tromsø – Bergen på en halvtime. Lindesnes – Nordkapp på tre kvarter. 60 kuldegrader i luften, 120 varmegrader foran på nesa. Flykroppen er 20 cm lenger nå enn da vi tok av. Alle andre i verden som samtidig befinner seg i samme høyde og samme fart sitter med trykkdrakt og surstoffmaske.

Her er det derimot hvit nellik på hvit duk, champagne i et glass og premier cru i det andre. Røkelaks til forrett og hummer til middag. Samt ostetallerken etterfulgt av kaffe, cognac og sjokolade. Og soloppgang i vest.

Soloppgang i vest? Forklaringen er at vi flyr 1,7 ganger fortere enn jordrotasjonen. Det betyr at vi tar igjen solen, og fordi vi startet fra London etter solnedgang stiger solen opp over horisonten i vest. Snedig. Det bidrar i alle fall til å gjøre den første Concorde-turen til en uforglemmelig opplevelse.
Opplevelsen blir ikke mindre uforglemmelig av å bli tilbudt å sitte i cockpit under innflygning og landing. Ja takk!

Vi dupper under Mach 1 rundt 20 000 fot og kommer straks etter inn over Long Island i selskap med alle de andre «der nede». Trafikken går tett og vi blir radarledet det siste stykket inn til finalen på bane 13 L, den nordre hovedbanen på Kennedy. Et par minutter før landing kommer en Boeing 707 skliende inn fra venstre foran oss. 707’en flyr sakte og har god tid. Flygelederen oppdager fort at dette ikke er det mest elegante sjakktrekket han har gjort denne kvelden:
-«Speedbird Cancard 195, whass jer minimah approsjh speed?»
-«165 knots, Sir.»
Flygelederen svarer ikke «Ah shait!», men det er nok det han tenker. Omtrent samtidig innser også kapteinen at dette blir i trangeste laget: «He took that one in a bit too close, didn’t he?» Samtykkende nikking i cockpit.
-«We can make a visual break over and land on 13 Right” sier han til flygelederen for å foreslå en grei løsning.
-«Sarry, thas too bizzi wi’ deparsjers!» svarer flygelederen.
«OK, we are going around!” svarer kapteinen og skyver gassen i bånn.

Tre og et halvt sekund senere står purseren i døra: «What’s going on, gentlemen?» Han får en forklaring. «I will inform the passengers.» Og borte var han.

«What’s the fuel status, please?» spør kapteienen. Concorden er akkurat like tørst nå som da vi tok av og en go-around drar fort unna et par tonn. Det viser seg at vi har nok til et par ekstrarunder før vi eventuelt må diverte.
Neste runde går helt etter boka og vi lander på bane 13 L tre og en halv time etter avgang fra Heathrow.

Det blir en relativt kraftig oppbremsing for å rekke en avkjøring og jeg tror i fullt alvor at vi kommer til å kjøre i grøfta når vi svinger av rullebanen og inn på taksebanen. Ukjent som jeg er med alle Concordens finurligheter glemmer jeg at nesehjulet sitter 12 meter bak cockpiten. Svinger på bakken utføres på en ganske spesiell måte. Ved 90-graders svinger henger cockpit nesten ut over gresskanten når nesehjulet følger senterlinjen på taksebanen.

Etter at vi har parkert må jeg tråkle meg motstrøms tilbake til setet mitt for å hente håndbagasjen og blir stående å blokkere midtgangen for selveste John McEnroe. Jeg forventet å få en tennisracket i hodet, men selv han tar det forbausende pent og rolig. Det har ingen hast med å forlate en Concorde.

[KnutW]

Epilog:

Denne retrorapporten ble til etter en coronaindusert opprydding i gamle mapper. Såvidt jeg kunne se er det heller ingen tidligere tripreports fra Concorde, så jeg tenkte at jeg kunne forevige historien mens jeg ennå husker noen detaljer.

Concorde er myteomspunnet, det finnes mange mer eller mindre feilaktige oppfatninger om den. Enkelte tror at fordi man fløy fortere enn lyden og motorene satt langt bak vil det være helt stille i kabinen. Feil! Det var et veldig høyt støynivå i kabinen. En samtale med passasjeren i nabosetet gikk ganske greit, men å snakke med folk på den andre siden av midtgangen gikk ikke uten å rope.
I tillegg var det trangt og lavt under taket. Men setene var gode og benplassen brukbar. Dog milevis fra dagens business- og førsteklasseseter med flatseng og luksus.

Tenk deg en CRJ-900 som er dobbelt så lang, går tredobbelt så fort, bråker firedobbelt så mye og har tidobbelt drivstofforbruk. Sett inn dobbelt så gode seter. Da har du sånn cirka Concorde.

Noen tror at overlydssmellet høres bare akkurat når flyet bryter lydmuren. Feil! Sjokkbølgen bak et supersonisk fly er der hele tiden mens flyet beveger seg i overlydshastighet. Det er egentlig to sjokkbølger, en fra nesen og en fra halen. Så det blir et veldig kjapt dobbeltsmell når de treffer bakken. Styrken på smellet avhenger av farten og størrelsen på flyet.

Nesepartiet på Concorde er fascinerende. Som alle har sett kan nesen vippes ned. Dette er for at flygerne skal få bedre utsikt forover. Angrepsvinkelen ved landing er høy, og uten den funksjonen ville det ikke være mulig å se rullebanen fra cockpit. Det er tre steg på nesen: Bare visiret senket, nesen senket 5 grader og nesen senket 12 grader. 5 grader ble brukt på taksing og take-off, 12 grader på landing.

Det dukker sikkert opp spørsmål, jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Ellers er det endeløse timer med youtube-videoer og nettartikler.

En fun-fact til slutt: British Airways serverte over én million champagneflasker ombord i de årene de fløy Concorde!

[Eirik]

Så gøy å lese, og visste ikke at du hadde flydd Concorde.
Er det (mange) flere her inne som har ?
Concorde98 og jeg var ombord på charteren fra OSL i -98, men misunner deg den ordinære turen over dammen.
Apropos bil, en kompis av meg ikke kjøpte, men solgte´ bilen sin for å få råd til LHR-JFK noen uker før Concorde´n parkerte for godt.

Edit: misunner deg og å ha `truffet John McEnroe, han var stor helt. Nærmeste ´treff der var å ankomme feriestedet Portofino i Italia en dag etter at han hadde hatt konsert med bandet sitt.

[Someone]

Gikk BAs Concorder fra Terminal 3, og ikke Terminal 4 som var deres hovedterminal? Hva var grunnen til det? Vet de jo hadde mye trafikk på T3 også

[Fnate]

Wow, dette var skikkelig gøy å lese. At jeg ikke har fløyet Concorde er noe av det kjipeste jeg vet. Husker jeg lå og så på bilder og leste om det når jeg var ung og ikke hadde spenn.

Når jeg er voksen og endelig har penger nok er det eneste man kan fly med snart en strukket kompositt-737 uten hummer og champagne men med munnbind.

MAKAN

[KnutW]

Originally Posted by Someone

Gikk BAs Concorder fra Terminal 3, og ikke Terminal 4 som var deres hovedterminal? Hva var grunnen til det? Vet de jo hadde mye trafikk på T3 også

Denne turen var et halvt år før T4 ble åpnet. Tror BA flyttet Concorde-flygingene over til T4 ganske raskt etter at den åpnet. Den neste Concorde-turen min var fra T4, der den hadde fast tilhold inne i kroken på østsiden.

[Twin Otter]

Fantastisk fin og velskrevet rapport. Liker måten du formulerer deg på. Glad for at du tok deg tid til å skrive litt om turen i et fly de fleste av oss bare kan oppleve gjennom andres beretninger eller arkivmateriale.

[Someone]

Originally Posted by KnutW

Denne turen var et halvt år før T4 ble åpnet. Tror BA flyttet Concorde-flygingene over til T4 ganske raskt etter at den åpnet. Den neste Concorde-turen min var fra T4, der den hadde fast tilhold inne i kroken på østsiden.

Ah så min husk var ikke helt feil. Så skylder på din manglende tidsangivelse

[Henshaw]

Originally Posted by KnutW

... Den neste Concorde-turen min var fra T4...

Ikke bare har du fløyet Kånkård, men flere ganger også.

Makan

[KnutW]

Originally Posted by Someone

Så skylder på din manglende tidsangivelse

En tidløs rapport, Espen! Denne turen var i november 1985.

[KnutW]

Originally Posted by Eirik

Så gøy å lese, og visste ikke at du hadde flydd Concorde.
Er det (mange) flere her inne som har ?
Apropos bil, en kompis av meg ikke kjøpte, men solgte´ bilen sin for å få råd til LHR-JFK noen uker før Concorde´n parkerte for godt.

Joda, det ble et par transatlantiske turer. Det er sikkert flere her som har fløyet den, og jeg vet det var en gjeng som tok turen med Air France fra Gardermoen. Var ikke Air France også med en Concorde på "gamle" Gardermoen en gang ifm noe charter-opplegg til Paris?

Selge bilen for å fly Concorde?! My man, her snakker vi ekte entusiasme!

[KnutW]

Originally Posted by Fnate

Wow, dette var skikkelig gøy å lese. At jeg ikke har fløyet Concorde er noe av det kjipeste jeg vet. Husker jeg lå og så på bilder og leste om det når jeg var ung og ikke hadde spenn.

Når jeg er voksen og endelig har penger nok er det eneste man kan fly med snart en strukket kompositt-737 uten hummer og champagne men med munnbind.

MAKAN

Nemlig. Opp igjennom livet finner man ut at det er det man ikke gjør som man egentlig blir gående rundt å angre mest på. Moralen er: Klink til når anledningen byr seg!

[Eirik]

Originally Posted by KnutW

Nemlig. Moralen er: Klink til når anledningen byr seg!

Yess !!!

[Eirik]

Originally Posted by KnutW

Joda, det ble et par transatlantiske turer. Det er sikkert flere her som har fløyet den, og jeg vet det var en gjeng som tok turen med Air France fra Gardermoen. Var ikke Air France også med en Concorde på "gamle" Gardermoen en gang ifm noe charter-opplegg til Paris? !

Og en på Sola. Har hørt en historie om passasjerer på en kansellert SK eller AF flight fra CDG som fikk tilbud om å `haike opp med Concorde´n i en av de anledningene.

Originally Posted by KnutW

Selge bilen for å fly Concorde?! My man, her snakker vi ekte entusiasme!

ja, og vært lykkelig uten bil siden (han har derimot tatt flysertifikat!).

[kekker]

TUSEN TAKK FOR TR.

Det her var balasm for coronasjela!

[Fellowship]

Tusen takk for flott rapport og veldig humørfylt velskreven fortelling, Knut!

Selv har jeg dessverre kun sett Concorde noen ganger, aldri reist med den.

[Eirik]

Fløy du på noen form for ID-billett (hvis det var mulig), eller punga du fullt ut ?
2 x t/r ?

[KnutW]

Originally Posted by Eirik

Fløy du på noen form for ID-billett (hvis det var mulig), eller punga du fullt ut ?
2 x t/r ?

Nix. Her var det bare å bla opp!

[OttoL]

Rått! Takk for at du deler

[Martin]

Originally Posted by KnutW

Nix. Her var det bare å bla opp!

Er det lov å spørre hva du betalte for en tur i 1985?