Reise til Montevideo April -21

[RJon]

Etter endt fritur var det dags å komme seg på jobb igjen. Montevideo er blitt fast destinasjon for jobb nå, så kanskje man skal se hvor mange forskjellige rutinger man får samlet opp etter hvert? På tre reiser har det blitt full pott så langt.

Denne gangen blei jeg sent fra Edinburgh i stedet for Glasgow, siden Frankfurt var samlingspunktet denne gangen. Det blei bare tre flyginger denne gangen, mot fem da jeg skulle hjem sist.

Reisen så slik ut.



Jeg skulle heldigvis avgårde i minnelig tid denne dagen, så jeg rakk til og med å spise frokost hjemme før jeg blei hentet av drosjen som tok meg til flyplassen in Edingburgh, en times tid unna.
Jeg ankom flyplassen litt over to timer før avgang, det var helt tomt i innsjekkingshallen da jeg kom. Jeg troppet opp og slengte bagen på vekta før jeg selvsikkert gav Lufthansa sin representant en bunke med papirer som ville gjort hvilken som helst papirprodusentaksje gått rett til himmels. Hun tastet inn mine detaljer og sperret opp øynene over all informasjonen hun måtte gå igjennom for transitt i de forskjellige landene. Først måtte hun ringe sjefen sin og bekrefte at jeg virkelig fikk reise igjennom en flyplass i Brasil, noe som tydeligvis ikke var lov. Heldigvis trumfet sjømannsboka mi den så jeg gikk klar av det hinderet. Neste hinder var at PCR-testen jeg tok to dager før var noen timer for gammel for å kunne reise til Tyskland, noe jeg ikke var klar over da jeg troppet opp. Heldigvis var det godkjent med en Latteral Flow test som jeg kunne ta på et testsenter på flyplassen. Selvsikkerheten fikk seg et skudd for baugen der. Etter å ha fått mine neseborer penetrert av nok en vattpinne og ventet en halvtime, kunne jeg endelig kvitte meg med bagasjen i bytte mot boardingkort.


Terminalen var ganske tom og forlatt, dette var det mest spennende jeg fant å spise.


Ikke så mye trafikk denne dagen.


Maskinen som skulle ta meg til Frankfurt lander på bane 24




D-AECE Embraer 190 Lufthansa Cityline Edinburgh Airport EGPH 07.04-21 by Rolf Jonsen, on Flickr

Da det nærmet seg boarding innså jeg hvor lite folk som skulle med flyet til Frankfurt denne dagen, vi var hele 7 stykker. Bakkemannskapet lastet av to høyder med bagger på en tralle og fem bagger blei lastet ombord. Det lille passasjertallet skyldes nok at det var utreiseforbud fra Storbritannia med mindre man hadde nødvendig ærend eller for arbeid.

Bilde

7. april 2021, 11.50
Lufthansa Cityline
LH963
Edinburgh – Frankfurt
Økonomi 12A
D-AECE Embraer 190
Flytid 1 time 35 min

Jeg hadde valgt nødutgangssete med mye benplass, kunne sikkert ha sittet hvor jeg ville for den saks skyld med så lite passasjerer.


Avgårde fra bane 24


Serveringen besto av en flaske vann og et ark med informasjon om Covidreglene i Tyskland, samt en masse qr-koder.

Flygingen foregikk ganske rolig for seg uten noe dramatikk.

Innflygingen til Frankfurt




Vi parkerte ved Z-gatene


Jeg måtte vente 15 minutter før flighten min 7 timer senere kom opp på informasjonsskjermen. Neste flight gikk fra B-gatene, så jeg bestemte meg for å like godt rusle dit.


Tyskerne tar hygienen seriøst med en egen hygienemobil


Etter å ha ruslet i en evighet og tatt et tog kom jeg frem til sikkerhetskontroller ved B-gatene. Her var åtte filer åpne og jeg var den eneste passasjeren i sikte.

Jeg hadde håpet at denne loungen var åpen.


Uten noen lounge å gå til blei det å vente i en av flere avslappingssoner på denne terminalen.

Alt var ganske stengt


Jeg kikket litt på fly også


Jeg talte 25-30 pax som boardet denne maskinen. Det var rikelig med frakt som blei heiset ombord.

JA866J Boeing 787-9 Japan Airlines Frankfurt Airport EDDF 07.04-21 by Rolf Jonsen, on Flickr

Sider man var i Tyskland for en gangs skyld måtte man ha seg en würst


Denne maskinen skulle ta meg til Sao Paulo.


Jeg rakk å spise enda en gang før jeg kom meg avgårde til gaten.



Etter hvert møtte jeg på mine kolleger og gjorde oss klare til å boarde