Portugisisk øyhopping med SATA

[jb1]

SATA er et selskap jeg tror det ikke det har vært rapporter fra tidligere. Jeg prøver å starte et lite reiseselskap ved siden av vanlig jobb, og Azorene skal være en av ”spesialitetene”. Nok om det for nå, denne rapporten skal handle om Portugals svar på Widerøe, på mange måter. Selskapet er øygruppen Azorenes eget selskap og forbinder Portugals utposter med hverandre og fastlandet, samt enkelte destinasjoner i Vest-Europa og Nord-Amerika. Selskapet ble dannet tilbake i 1941 og er i dag et offentlig selskap. Jeg har fløyet med selskapet en gang tidligere, bl.a. med A-310, som de er et av ytterst få flyselskap som fortsatt har dette i sin flåte. De fleste flyene er dog Dash-8-400 og -200. I tillegg har det A-320. A-310 brukes til Boston, Toronto og Montréal. Azorene har en ganske stor diasporabefolkning i New England og Canada, mange øybeboere har også bodd der i flere år, men flyttet tilbake.

Litt tilbakespoling: Azorene er ikke veldig bra forbundet med fastlands-Europa, bortsett fra Portugal, men det finnes flyvninger med bl.a. Air Berlin som jeg kom med. De flyr t.o.m. året rundt og har én ukentlig avgang fra Düsseldorf til Ponta Delgada. Air Berlin er notorisk forsinket etter min erfaring, og min kompliserte rute fra Stockholm via Berlin og Düsseldorf ble intet unntak. Jeg rakk alle fly, men bagasjen kom frem ca. 30 timer for sent. Bagasjen ble funnet i Berlin fikk jeg vite, og jeg synes det er smått utrolig at den ikke rakk flyet til Düsseldorf, da dette var det samme som kom fra Stockholm, samt at det kunne rukket et morgenfly fra Berlin til Düsseldorf, og endatil ble flyet til Ponta Delgada 2 timer forsinket p.g.a. tåke på Azorene. Tåken kan ikke Air Berlin lastes for, men at de fortsatt ikke klarte å få med kofferten er ikke bra. Jeg spurte til og med om den var kommet med, og det ble bekreftet, men med flyet kom den altså ikke, gratulerer Air Berlin.

Ettersom jeg vil få folk til å reise til disse vakre øyene ville jeg se flere enn den største øyen, São Miguel, hvor hovedstaden Ponta Delgada ligger. Jeg skulle opp og ned hele seks ganger med SATA og besøke to øyer: Faial og Flores.

1. Strekning: Ponta Delgada, PDL – Lajes, Terceira, TER
Flytype: Dash-8-200
Dato: 31.01.16
Flytid: 0:30

SATA tilbyr check-in på nett og boardingkort kan lagres på smart-telefonen. Jeg hadde kun håndbagasje nå og kunne gå rett til sikkerhetskontrollen. PDL Det gikk som en lek og jeg satte kursen mot SATAs lounge, hvor Priority Pass gir deg adgang. Som bildene viser er det mye furu (eller en annen tresort). Mat og drikke er relativt begrenset, særlig maten; det er kun litt frukt og kjeks. Personalet er vennlig og sier ifra når boarding starter.





Ryanair og Easyjet har også begynt å fly til Ponta Delgada de siste årene, mest til fastlandet, men Ryanair flyr også til Stansted. Dette kan bety betydelig konkurranse for SATA, men mellom øyene er det de som ”ruler”.



SATAs slagord er: ”The Atlantic and You”, og symbolet er en stilisert hauk. Dette kommer av det man tror er opprinnelsen til Azorenes navn; Açor betyr hønsehauk på portugusisk. Denne er ikke vanlig på Azorene, men andre hauker er det.





Dette var min første tur med Dash-8-200. Den ser jo veldig lik ut som -100. SATA har 37 seter om bord, 5 seteren bakerst ser ut som et klappsete. Stinn brakke, med stort sett portugisere om bord. Det er ”free seating” på alle flyvninger innad i Azorene.



Ponta Delgada sett like etter avgang.

Egentlig ikke mye å si om flyturen. En rolig tur over tett skydekke. Ingen servering p.g.a. den korte flytiden. SATA gir deg normal litt vått og tørt om tiden tillater det.



Hei hei Terceira

Landing litt før tidtabell på TER. Flyet skulle videre til Pico, men alle som skulle dit måtte også ut under mellomlandingen. Jeg skulle videre med et annet fly og hadde en liten time før flyet til Horta/Faial skulle gå. Jeg startet å skrive rapporten under denne pausen i SATAs lounge. Denne var betydelig freshere interiørmessig enn i Ponta Delgada, men enda mindre imponerende utvalg av snacks.



På veggen i loungen ser vi at det startet i 1941, men flyvningene kom visst ikke igang før i 1947.

[jb1]

Det kommer mer, men kan noen vennligst forklare hvordan bildene vises direkte i teksten. Jeg har sett mange forklaringer her, men jeg blir like frustrert hver gang. Photobucket link viser jo bare en link, ikke bildet. Det må være mulig å gjøre det lettere enn dette. Resten kommer etter landing i Tyskland/Sverige.

[Kanon]

Trykk på der det står share til høyre for bildet. Det er IMG du skal ha tak i bare kopier den linken inn i tekstfeltet.
Blir til dette:

[Sykkelthor]

Nå fikk jeg i grunnen lyst til å reise til Portugal.. Vedrørende bilder burde [img] forran og [/img] etter linken burde gjøre bildet synlig.

[Concorde98]

Fin rapport så langt! Azorene er fine øyer jeg gjerne vender tilbake til. Likte både Terceira og Faial. Brukte TAP dit fra LIS så har ikke prøvd SATA ennå. Tok ferge til Pico fra Faial så har såvidt sett den øya også.
Terceira har en lang rullebane mens Faial sin er kort når man kommer med en A320. Kan tenke meg det er interessant ved litt vind der...
Gleder meg til resten av rapporten din! ☺

[jb1]

Kommer mer snart, skal fikse dette snart. Kanskje en sticker kan ligge der så man kan komme tilbake til det. Det er ikke akkurat selvforklarende.

[jb1]

Hurra, jeg lærte endelig hvordan bilder skulle legges direkte inn i teksten. Ikke lett å være "technically challenged", men løser seg stort sett.

2. Strekning: Lajes, Terceira, TER – Horta/Faial, HOR
Flytype: Dash-8-400
Dato: 31.01.16
Flytid: 0:30

15 minutter forsinket ble det boarding til Horta på øyen Faial. Større fly, men ikke mer en halvfullt. Et ungt fotballag eller lignende var med og de lagde en del lyd, men ikke verre enn man kan forvente. Turen lignet på den forrige; god benplass, ingen servering nå heller. Både Terceira og Faial ligger i den såkalte midt-gruppen av Azorene. Disse øyene ligger relativt nærme hverandre og man kan ta ferge mellom en del, bl.a. til Pico hvor Portugals høyeste fjell/vulkan ligger (2351m). Fjellet ligger midt imot Horta, men da jeg skulle ta bilder av det var det lavt skydekke, og det ble ingen bilder, det er verdt å legge ut. Sånn går det når man reiser i januar/februar.







Vi passerer Pico

Horta, er det største stedet på Faial, og kjent som en stor yacht- og seilhavn om sommeren. En fin liten by, med et fint museum, men det var stille og rolig på denne tiden av året.





På Faial var det et stort vulkanutbrudd i 1957 og den vestligste delen ser mer ut som et månelandskap, og minner litt om Island. Det ligger et gammelt fyrtårn og informasjonssenter.







3. Strekning: Horta/Faial, HOR – Flores, FLW (via Corvo, CVU)
Flytype: Dash-8-200
Dato: 01.02.16
Flytid: 0:35 og 0:08

Det skulle flys igjen. Horta flyplass er liten, som en liten kortbaneflyplass. Med en fin terrasse for bilder.





SATA har faktisk en lounge her også, hvor man kan benytte Priority Pass, men bortsett fra behagelige stoler og bra utvalg av drikke, var det ikke så spennende.





Terminalen ligger i en bakke, slik at check-in er et par etasjer over tarmac, og man går ned for å komme til utgangene. Kun 13 sjeler skulle være med på strekningen Horta-Corvo , og avgangen skjedde ca. 15 minutter før tidtabell. Rolig flyvær, ingen kaffe å få nå heller, mot de ytterste øyene på Azorene, som faktisk ligger på den amerikanske kontinentalplaten. De vestligste av Azorene er Europas absolutte vestligste utposter, da de ligger lenger vest enn Island. Landing på Corvo ble en langsom affære med hard landing, det virket som hastigheten ble senket betydelig i luften p.g.a. den korte rullebanen. Kraftig nedbremsing og bråstopp like etter landing. Vi måtte vente inne i den knøttlille terminalen i ca. 20 minutter før det lille hoppet over til Flores. Kun seks pax på siste strekning som tok 8 minutter. Alle måtte sitte langt bak i flyet p.g.a. vektbalansen. Mykere landing på Flores hvor flyplassen er litt større.

Mange mener Flores er den vakreste av øyene, og den er veldig vakker alle deler av året. Det er mye vakker natur og se, og flere fine turer å gå.











Amerika neste! Europas vestligste geografiske ytterpunkt er dette skjæret/holmen, Monchique, utenfor vestkysten av Flores.

[jb1]

Det var på tide å komme seg tilbake til urbane strøk, etter azoriske forhold. Jeg hadde fly tilbake til Düsseldorf dagen etter, da det er best med en ”sikkerhetsdag”, da værforholdene kan være litt lunefulle. Flyplassen ligger inne i stedet St. Cruz, og man kan gå dit på få minutter fra sentrum, selv med tyngre bagasje, det er ikke så ofte man opplever.







4. Strekning: Flores, FLW – Lajes/Terceira, TER
Flytype: Dash-8-200
Dato: 02.02.16
Flytid: 0:55



FLW hadde lavt skydekke, men flyet kom seg ned uten vansker. Ca. full maskin inn og 37 pax ut, men ett ledig sete p.g.a. infant på fanget. En meget rolig flytur med fint flyvær. De fleste om bord var lokale, men det kommer noen turister hit om vinteren også, jeg snakket også med noen brasilianere som snakket veldig bra engelsk og var like glad i å reise som meg.

5. Strekning: Lajes/Terceira, TER – Ponta Delgada, PDL
Flytype: Dash-8-200
Dato: 02.02.16
Flytid: 0:25

Egentlig ikke så skrive mye å om dette hoppet tilbake til Ponta Delgada. Jeg fikk litt ekstra tid i loungen, hvor nesten all drikke var blitt brannskattet, som ”söta bror” sier, og det ble ikke fylt på. Flyet ble forsinket p.g.a. et annet fly som ble innstilt p.g.a. ruskevær på ankomststedet og SATAs personale ble opptatt med å ordne opp for dem. På Azorene klages det litt over at SATA er ganske dyrt å fly med, og med vanlig portugisisk lønn er det det, men de ordner opp med forpleining m.m. når været ikke tillater at man flyr, og slikt koster.

Ankomst 30 minutter etter skjema i Ponta Delgada. Dagen etter ventet Air Berlin som skulle ta meg tilbake til fastlands-Europa, men denne rapporten er som sagt begrenset til SATA. En riktig fin tur i lavsesong til disse vakre øyer. Jeg håper flere vil besøke dem. Turister taes svært godt imot og det er mye å finne på og se.

Til slutt noen bilder fra São Miguel, som er den største øyen. Spesielt anbefales
Furnas, hvor du kan spise retten cozido som er kokt nedgravet i den vulkanske grunnen bakken:







Sete Ciades:






Lagoa do Fogo:

[Bergern]

Kjempefin og informativ rapport om en et spennende reisemål!