The Big Onion 2012 (SK C)

[GinTonic]

Rundetall skal alltid markeres med brask og bram. Da 30-tallet stod for tur tenkte jeg derfor å ta en sving over dammen for å besøke det de kaller den mest amerikanske byen i Amerika – Chicago, The Big Onion. Turen fant egentlig sted i desember, men ting tar jo alltids litt tid. Nå er SK C godt dokumentert her inne og heller ikke så eksotisk, tenkte derfor å dele noen inntrykk fra reisemålet i tillegg. Forøvrig kan det og nevnes at dette er undertegnedes TR debut.

Opprinnelig reiserute. Tur ble oppgradert med Optiontown, retur med poeng.


Været var akkurat slik jeg hadde fryktet, snøfullt. Med connection på Kastrup på knappe 45 minutter og smått engstelig for å bli forsinket ut fra OSL, bestemte jeg meg for å iverksette en stressreduserende plan B: Å reise ut til Gardermoen med god nok margin til å rekke SK1467 som går én time og 25 tidligere. Trikk ble for øvrig byttet ut med taxi, trikken er heller ikke særlig begeistret for snø.

På innsjekk venter det en hyggelig kar. Jeg forklarer at jeg er bekymret for været og at jeg har en kort connection. Agenten forklarer at billetten i utgangspunktet ikke kan endres, men at man selvsagt ikke skal straffes for å være førevar. Plass på SK1467 stemples på nytt boardingpass, upåklagelig godt levert av SAS.



Jeg spaserer gjennom kjøpesenteret og tar meg tid til en blings og kaffe på Food Market. Noe av det mer begredelige jeg har blitt servert på OSL, below 711 i kvalitet. I tillegg skulle kassadamen ha over 100 spenn, ren og skjær galskap!

SK1467 OSL-CPH
12:20 – 13:30
McDonnell Douglas MD-82
LN-RMS
20A

Hyggelig overraskelse #1: Grisen utgikk til fordel for god gammal MD. Greit med snø, til og med bakkemannskapene dokumenterte dagens vær.

Hyggelig overraskelse #2: Glemte å spørre om sete på innsjekk, men agenten hadde selvsagt sørget for min favoritt stol: Nødutgang side A

En kaffekopp og Dagens Næringsliv senere, ”ka-bam”, vi deiser ned i København på tid. Hver gang jeg de-boarder en MD tenker jeg at dette kan være den siste. Mye nostalgi i disse maskinene, kommer til å savne de.




Disker opp med en ”scandinavian tapas” og appelsinjuice i Businesstuen.

En snar tur innom toalettet må til. Her er det julestemning og jeg kan gjøre mitt fornødne godt kamuflert av Mariah Careys ”All I Want For Christmas Is You”. Det er duket for boarding og jeg rusler mot terminal C.

SK943 CPH-ORD
Airbus A330-343X
LN-RKH
3A

Priority boarding for familier med små barn, deretter businessnissene og de som reiser på plastikk. Nesten helt full kabin i dag, alle har fått seg nabo utenom meg og en til. Jeg begynner straks å møblere setet mitt: Headset, bok, kamera, telefon, tanken vandrer av sted, ”hvordan pleide man egentlig før å klare seg med bare et business sete?”



Valget falt på tranebær juice som velkomstdrikk og frakken gikk i hattehyllen i dag. Ikke lenge senere ruller vi avsted mot CPHs 22R.



God pitch hos SAS. Foretrekker god gammal pitch fremfor å stappe labbene under setet foran. Amenity kit har blitt distribuert, stolen satt i favorittposisjon og komfort sokkene er på.



Snacks og menyer blir delt ut, gikk for en ”pure green tonic” fra SAS sitt Air Mixology utvalg, forfriskende og annerledes.



Forretten består av en laksepate med stekte auberginer og en salat til. Både salat og pate var smakfulle.



Til hovedrett gikk jeg for andeconfit med stekte poteter. Dessverre ble bildet noe stusselig da forfatteren allerede hadde tullet i seg salat og brød. Hovedretten var helt ok, men dalte litt i forhold til forretten.



Ja takk begge deler. Dessert i form av et par velsmakende oster, vaniljeis og kaffe med noe godt attåt. Synes SAS er gode på ost, de faller alltid i smak. Hoppet for øvrig over kakene i dag.



Deretter var det bare å slå ut stresslessen, litt film og bok før noen timer søvn. En ulempe med business er at jeg alltid ender opp med å fare mye på do, drikkepress?






Tiden slår jeg i hjel med en bok, en film og er innemellom og snuser litt i kiosken. Etter atter noen runder på toalettet, en økt på treningsstangen i galley og en spasertur bak i dyrehagen, er det sannelig ikke lange tiden igjen. Det er klart for mellommåltid: Rugbrød med krepsehaler, kylling og bacon. Tomatjuice i glasset.



Vi nærmer oss den store løk. Komfort sokkene er byttet ut med sko og setet i upright position.

Fortsettelse følger…

[reiseportalen]

Dette var morsom og behagelig lesing. Jeg fløy LN-RKH for drøyt et år siden OSL-EWR på Business Class, oppgradert via Optiontown. Å fly med denne maskinen på denne klasssen var en sann nytelse. Jeg håper på en like spennende fortsettelse på denne historien og på flere gode tripreporter av samme klasse i fremtiden fra forfatteren!

.................................................. ..........................
http://www.reiseportalen.blogspot.no/

[Tommy777]

Takker for titten saa langt. Vet ikke helt om jeg vil lese om returen dersom du ikke ble oppgradert

[GinTonic]

Tusen takk reiseportalen for hyggelige ord. No worries Tommy777! C ble det, men ikke uten dramatikk

[GinTonic]

Del II
Rett før landing ble to damer fra henholdsvis 1A og 1B hentet frem av kabinpersonalet. Det skulle vise seg å være kapteinens kone og svigermor som ble opp/nedgradert til å sitte på klapp under landing. Vi ankommer på ORD på tid og de-boarder gjennom dør 2L. En pen gest som SAS burde innføre er å holde igjen M og Y til C kabinen er tom. Ellers var det en god tur med SAS, en liten review av produktet kommer til slutt.

I immigration ble jeg hanket inn av tjukken i bua som momlet noe om at jeg ikke var ”scheduled for the flight”. Han rotet i papirene sine, tittet litt på PCen sin, mistet walkie-talkien to ganger i gulvet, ropte på en kollega som ikke kom, før han ba meg gå videre. Bag handlerne var raske på labbene og kofferten min tasset avårde på båndet i det jeg ankom karusellen. Immigration og baggasje unnagjort på ti minutter og blank, ny rekord for min del.

Kommer man fra Oslo hvor alt annet enn Mercedes er kjip drosje, blir amerikanske drosjer fort litt stusselige. I tillegg gadd jeg ikke å koke kål i rushen, så jeg bestemte meg for å hoppe på CTA (T-banen) ned til sentrum. Etter å ha tatt tog til annen terminal, gått noen trapper ned, gjennom en lang gang, en runde ut i parkeringshuset, kom jeg til CTA. Jeg er selvsagt klovn og lager lang kø på billettautomaten. Lærepenge #1: Chip brukes ikke her til lands og kortet skal inn "feil" vei. CTA går over bakkeplan og er mye gøyere enn en subway.

Hadde i utgangspunktet tenkt å losjere meg inn på Getaway Hostel ved Lincoln Park. Tenkte det kunne være trivelig når jeg uansett skulle reise viggo. Dessuten har enerom på hosteller i USA ofte vel så bra standard som et medium-range hotell! Eller? Jeg hadde bestilt enkeltrom med bad, men skuffelsen var stor da jeg nok en gang skulle gjøre mitt fornødne og fant meg selv inne på kottet i det jeg fomlet etter lysbryteren. Det viste seg å være en leif fra Hotels.com som påpekte at alle enerom har eget bad, men den "lille teksten" viste til fellesbad i korridor. Snakkes.


Bydelen Lincoln Park er en fantastisk koselig bydel, kun noen få stopp med CTA fra sentrum. Mye kul arkitektur, koselig og god stemning. Heller ikke mange turister å se her. Takk til Chicago ambassadør Tommy777 for anbefalingen.


Downtown Chicago og ikoniske Water Tower sett fra Lincoln.


Det er søndag og jeg var ikke den eneste som hadde tenkt å ta turen til Millennium Park.


Selvportrett under The Bean. Hvor er Willy?


En tur opp i Willis Tower (Tidligere Sears) må til. Lurt å spørre om hvordan sikten er før man kjøper billett. Jeg var heldig og ble anbefalt å komme tilbake en annen dag siden sikten var "close to zero". Alle de andre ekspeditørene derimot så ut til å ta fullpris og sendte folk opp. Makan.


Hadde bedre hell neste dag.


Flere av CTA stasjonene i sentrum har bevart sin opprinnelige look og er utrolig kule, akkurat som å være med i en gammel film. Her er det Quincy som er dokumentert.


Veldig lett å bruke CTA, etter et par runder rundt The Loop i full forvirring fikk jeg raskt dreisen på systemet.


Er nok av miles å gå hit og dit, tok derfor en busstur for å få litt oversikt. Kan glatt anbefale en tur med de gutta her. Litt tut og kjør, men de hadde helt klart gjort leksene sine og kunne dele mye ny og gammel Chicago-historie.


Fra området Ontario/Clark St. Water Tower og N.Michigan i bakgrunnen.


Nasjonal retten i form av fried egg burger.


Etter å ha gått på en smell på Getaway booket jeg rom på River Hotel, et veldig sentralt forretningshotell på East Wacker Drive. Nabolagsjarm ble byttet ut til fordel for storby- og skyskrapersjarm.


Utsikt fra rommet. Kanskje ikke den peneste men kult allikevel, klassisk Chicago. Lærepenge #2: Glemte å ta bilde av rommet, men tar den på nybegynner kvoten.


I følge Hugh Hefner selv var det på denne broen på at ideen om Playboy ble født. River Hotel er bygg nr to fra venstre.


Typisk Chicago med CTA og Donald Trump i bakgrunnen. Lyden av CTA over hodet på deg gjør mye av sjarmen i denne byen.


Måtte gjøre blues leksene min og tok turen innom legendariske Chess Records. De har tatt vare på studioet som det var istedenfor å bygge det om til et museum. Ring og avtal tidspunkt og du får en personlig omvisning rundt med masse fakta og gode historier, kun 10$. Anbefales alle musikkinteresserte.


Det er mye italiensk blod i Chicago, italiensk mat stod derfor på agendaen. Dette skulle vise seg å bli et kompromiss i form av en Chicago-style pizza: En kjempe høy, stuffed pizza med så mye fyll at den må stekes i over 40 minutter. En øl til denne og det er bare å finne senga etterpå.


Men nei da. Siste kveld og siste sjanse til å oppleve ei ekte bluesbule. Endte opp på ei crappy turistbule med navn Blue Chicago på N.Clark st. 10 daler i inngang, men gorillaen i døra og bomsen bak baren gjorde opplevelsen minneverdig.


konklusjon
Kan glatt anbefale Chicago som reisemål. Spesielt nå som Ola Dunk er i ferd med å innta Manhattan er dette et glimrende alternativ til amerikansk storbyferie. Kanskje ikke like hipt og glam som overnevnte, men destod mye mer jordnært og koselig. Til USAs tredje største by å være er Chicago veldig overkommelig å ta seg rundt i. Man kommer langt bare til fots og utover det er CTA super effektivt, glem drosjer. Ellers kan Chicago by på mange flotte bluesklubber, barer, håndbryggerier osv. Er man interessert i crafted beer er jo dette definitivt byen å ta turen til Rent matmessig ble jeg ikke særlig imponert, kom over flere gode restauranter, men den gjeve kvaliteten på frokost og lunsj steder er ikke noe å skrive hjem om. For de handlelystne er det tjukt av Macy`s og Nordstrom Rack, i tillegg finner du alle de vanlige merkebutikkene. Litt vel mye Karl Johan for min smak i området N.Michigan, men klarte allikevel å brenne noen daler. Trivdes godt i The Big Onion og kommer helt klart til å ta turen igjen


Takk for oppmerksomheten, hjemreisen følger.

[LN-FHU]

Flott rapport sålangt - artig å se bilder du har tatt for så å tenke "Hmmm...dette var kjent" Har vært på endel av de plassene du fotodokumenterer, og siste bildet her, fra "blue Chicago" var et artig gjensyn. Hadde en legendarisk kveld her sammen med noen kompiser for noen år siden, med sang,spill og drikke( ja...vi havna på scenen... )

[Fnate]

Wow, nok en strålende rapport så langt. Blir hard kamp om seieren i denne konkurransen vår.

Gøy med bildene fra Chicago. Har bare vært der en gang med en kompis for noen år siden og da fikk jeg bare sånn passelig inntrykk av byen. Men så var nok ikke vi som skapt for å reise på tur sammen heller.

Liker miksrapportene av fly og destinasjon med en passe miks av bilder og tekst. Flotte saker.

[Bergern]

Super TR!

Enig med Fnate; Kanon med kombinasjonen reise og destinasjon i rapporten.

[737-405]

Herlig rapport Gleder meg til fortsettelsen!! Du skriver meget godt.

[Chriscross]

Takk for rapport. Er enig i at Chigaco på mange måter kan måle seg med NYC, også er hotellprisene mye hyggeligere.

Har selv nesten gått på en smell angående bad på hotels.com, ble reddet av å lese Trip Advisor før jeg bestilte.

[teamseacow]

Flott rapport så langt! Liker vidvinkelobjektivet

[Bizflyer]

Flott ja!
Når kommer returen?

[GinTonic]

Takker så mye for gode ord! Trykk av returen skulle dessverre vise seg å bli noe forsinket da en teknisk svikt av typen harddisk krasj satte en midlertidig stopper for alle skriverier. Men fortvil ikke, med min splitter nye mac under potene er forfatter motivasjonen større enn noen gang og returen er under produksjon.

Bildene er forøvrig skalert til 640x640, har inntrykk av at dette fungerer greit. Men gi gjerne en lyd om noen har bedre preferanser.

[GinTonic]

Er veldig gøy med vidvinkel teamseacow, må dessverre skuffe deg på hjemreisen da objektivet denne gangen ble liggende i hattehyllen. Har forsøkt å gjøre jobben etter beste evne med telefonen.

Chriscross, veldig overrasket over prisnivået på hoteller. Betalte ca. 400,- natten på Getaway, men skulle ikke mer enn en hundrings opp for River Hotel som ligger midt i smørøyet. Mistenker at jeg egentlig skulle ha et kjipere rom, for da jeg spurte om utsikt kunne damen i resepsjonen fortelle at min romtype i utgangspunktet ikke kom med utsikt, men det kunne hun selvsagt fikse. Stjerne i boka der

Nuvel. Etter litt trøbbel i skriveriet kommer siste og avsluttende del av rapporten The Big Onion.

Del III
Da var det klappet og klart for hjemreise etter noen flotte dager i Chicago. Ryggen er sliten og lei etter fem dager med turisterier og annet hyss, men den skal få kjørt seg en siste runde; Det er rush og jeg bestemmer meg for å ta CTA ut til O`Hare.


Jeg vinker farvel til Trump for denne gang med lovnad om at vi sees igjen.

Rush i trafikken betyr og rush på metroen. I det jeg stiger ombord angrer jeg straks bittert på at jeg ikke valgte drosje. Dørene lukkes og jeg blir stående inneklemt i et hjørne blant folk og rariteter med mine to kofferter og flere poser (Fordømte julegaver). Svetten pipler i pannen og jeg kjenner ryggen på skjorten blir bløt. Knallstart på en lang reise hjem.

Jaja, vi ankommer O`Hare og jeg tar samme turen tilbake til T5 som da jeg kom, bare i omvendt rekkefølge: Spaserer fra CTA, gjennom en lang gang, en runde ut i parkeringshuset, gjennom en lang gang til, noen trapper opp, tog til terminal 5, voila.

Det er nå spenningen begynner. Fikk avslag fra Optiontown på returen og hadde derfor bestemt meg for å oppgradere med poeng. Agenten på innsjekk stråler og ønsker meg velkommen. Jeg spør om det er mulighet for å oppgradere til C i dag, hun forteller at business i utgangspunktet er fullt, men at jeg er først i køen. Hun smiler pent, ønsker meg en god jul og sender meg avgårde.

Jeg skal passere passkontrollen, betjenten ser på boardingkortet mitt og forteller at jeg er ute i god tid og at det er ingen fasiliteter på airside (T5 på ORD er dønn kjedelig). Men i det hun får øye på *S kortet mitt insiterer hun på at jeg har adgang til en av loungene der inne. Jeg har mine tvil, men tenker det er verdt å prøve ut.

Jeg finner veien til SK loungen. Dragen som forøvrig snakker norsk, beklager så mye i det jeg noe flaut viser kortet mitt. Hun forklarer meg veien til Swissport loungen og sørger for at jeg får med meg et eksemplar av Dagbladet, en nice gest.

Jeg rusler til Swissport i motsatt ende av terminalen. Ryggen er drit lei av å gå. Kroppen har talt, opp med lommeboka, kassereren skal ha 40 daler i inngang.


Swissport på ORD er helt greit. Ikke det største utvalget, men du finner det du trenger av forfriskninger og snacks. Gratis wi-fi har de også. Toalettbesøk har blitt en rødtråd i denne rapporten, så da kan jeg vel og dele at toalettet her er av typen japansk med innebygd spyling og hårføner.


Valget falt på en Tyskie. I det jeg ankommer er det bare meg og en til i loungen. Men den fylles rakst opp i det kveldsavgangene begynner å nærme seg. Henholdsvis premium pax for LOT og betalende pax for Turkish. Etterhvert finner jeg det likså greit å gå til gate for å lodde stemningen på upgraden.


Dagens reisefølge avbildet med fast reisefølge.

På gate er det allerede stinn brakke. Det er fortsatt én på business som ikke har sjekket inn, det er fortsatt håp. Jeg setter meg ned for å vente, minuttene går. Tydeligvis mange som oppgraderer til economy extra i dag, damen snakker mye i mikrofonen og boardingpass blir delt ut, men ingen til GinTonic så langt. Boarding begynner og ikke lenge senere er jeg den siste på gate. Jeg begynner å innse nederlaget, men det er fortsatt litt håp, vedkommende har enda ikke sjekket inn.

Spoler noen minutter frem og det er mindre enn 15 minutter til estimert avgang. Fortsatt ingen tegn til vedkommende. Damene på gate ser bort på meg, snakker litt walkie-talkiene sine, diskuterer litt, før jeg hører ordene "proceed the upgrade". Det er tydelig at vedkommende er på flyplassen et sted, men han rekker det ikke denne gang. Med nytt boarding pass rusler jeg ned jetwayen, "if you snooze you loose".

SK944 ORD - CPH
Airbus A330-343X
LN-RKH
4G

Betjeningen venter meg og tar straks frakken min i det jeg kommer ombord. I kabinen føler jeg blikkene stirre, jeg blir straks stemplet som forsinkeren. Men hva vet vel de Velkomstdrinker har allerede blitt servert og samlet inn, jeg rekker å helle i meg en tranebærjuice i siste liten før avgang.


Ikke lenge senere flyr vi avsted, her over Lake Michigan.


Fortsetter suksessen med Air Mixology, denne gangen med en "pure green apple". Jeg ble servert av en veldig profesjonell dansk dame, lite visste jeg at dette var hennes første long-haul i C før hun avslørte seg ved å ikke vite hvordan hun skulle blande drinken min.


Forrett i form av mozarella, parmaskinke og sort olivenmos. God åpning på måltidet.


Hovedrett i form av indrefilet og gratinerte poteter. Igjen snublet hovedretten i forhold til forretten. Høyt spill, bokstavelig talt, å servere biff ombord i fly, spesielt med tanke på kvalitet på utdelt bestikk.


Ben&Jerrys stod for desserten. Takket nei til ostene men ja til litt frukt og en Chateau Broustet. Deretter var det bare å flate ut stresslessen for noen timer på øyet.

Ble servert noe frokost og. Denne ble dessverre ikke dokumentert, ei kan jeg huske hva det var. Turen over gikk som en drøm, og straks deiste vi ned på CPH. På tid. Naboen i 4H har sovet siden han tok på seg sove masken på gate i Chicago. Før jeg forlater flyet gir jeg han en klapp på skulderen og forteller at vi er framme i København. Så slipper han å bli med tilbake til Chicago. Han løfter på masken og sier takk. Ikke lange connection i CPH denne gangen heller, jeg tusler strake veien til finger B og SK1458.

SK1458 CPH - OSL
Boeing 737-405
LN-BRE
12A

Overflødig med knyttenevetest på rad 12. Boken forøvrig handler om polfareren Oscar Wisting og anbefales alle som er interessert i norsk polarhistorie, og dere andre.


Ikke mye å rapportere fra turen opp til Oslo. Jeg funderer litt på hvilken skjorte jeg skal velge til kveldens julebord, drikker en kopp kaffe og leser litt bok. Vi lander på tid.

Konklusjon
SAS sine business seter er ute i hardt vær om dagen. Selv synes jeg produktet duger og vel så det for en tur over atlanteren, men ser ulempene på de lengre turene. Viktigst for meg er at setet har fixed shell og har god pitch. Når det gjelder siste nevnte er SAS en av de mer sjenerøse på markedet med sine 79". Jeg synes også at den nye tre stegs serveringen er mye bedre enn før, nå får man mye mer følelsen av å faktisk bli servert et tre-retters måltid. Synes hovedrettene ofte snubler litt, men det gjelder strengt tatt all flymat. Kiosken i galley er en fin innretning mellom slagene, godt utvalg av diverse nips. Hvorfor har ingen nevnt treningsstangen i galley? En fantakstisk detalje som jeg ikke har lagt merke til før, finfin for å strekke litt på ryggen underveis. Likte de gamle amenity mappene bedre enn de nye og litt mindre, blå posene. Men jeg kan forstå prioriteringen da det virker som de fleste uansett ikke benytter seg av disse. Apropos amenitys så savnet jeg tøflene, men disse kommer kanskje bare på de lengste rutene? Uansett, jeg synes SAS leverer et hederlig business produkt til transatlantisk å være, men som nevnt over ser jeg manglene på lengre flighter. Jeg liker den skandinaviske og uhøytidelige tilnærmingen blandet med god og vennlig service.


Takk for oppmerksomheten.

[wilhelm]

Flott! Takk for bra TR!

w

[Eriksan]

Takk for en flott reiseskildring! De fleste (alle?) rapportene fra SAS IC C på dette forumet etter endringen av servicekonseptet, sier at dette var en positiv endring. Vittig siden den ene hylte høyere den andre her inne når endringen ble kommunisert ;-)