TRD-AMS-MAD-AMS-TRD-OSL-KSU

[flyKSU]

Absolutt ingen eksotisk rapport flymessig sett dette, men det får så være. Ble for litt siden invitert av en gjeng spanjoler vi ble kjent med gjennom studiene i forrige semester til å komme på besøk i Madrid. 3 grader og regn i trønderhovedstaden gjorde at dette plutselig fristet veldig. Fant etter en rask runde på nettet ut at KLM kunne ta oss ned og opp igjen for 1800 kroner. Flotte greier!



KL1176 TRD-AMS / Embraer 190 PH-AZT / 12C
Værnes 16:00 sharp, og du verden her var det heller folketomt. Innsjekk og sikkerhetskontroll gikk som en drøm, og plutselig var alt klart til å spankulere ned til terminal B. Her også nokså tomt, foruten hordene av charterpassasjerer i taxfree-en som nettopp hadde satt bena på sørpete norsk jord. Ombordstigning startet på slaget en halvtime før oppsatt ruteavgang, og den beskjedne kødannelsen denne lørdagsettermiddagen gjorde at hele seansen raskt var over. ”Welkåm” – jo takk for det, og vi var plutselig godt plassert på seterad 12. Dette var mitt første nærgående møte med en Embraer 190, og skulle vise seg å bli et behagelig sådan. Gode skinnseter, rent og pent, og for en som måler hundreogåttienogenhalv på sokkelesten rikelig med plass. Metallrøret var vel omtrent halvfult, hovedsakelig av trøndere. Møtte også på spansklæreren min om bord som var på tur til Barcelona, og jeg er ganske sikker på at vi steg noe i kurs hos henne da vi kunne fortelle at ”joda, vi skal på språktur til Madrid på eget initiativ for å praktisere spansken vår”. Hyggelig var det i alle fall.

Vliegtijd beregnet til drøyt to timer. Takeoff, litt climbing, ”pling” og serveringen var i gang. KLM kunne friste med en bagett og valgfri drikke. Bagetten var tørr som en afrikansk steppe i juni, men med litt cola gikk det ned. Måltidet ble tett fulgt av kaffe og kjeks. Resten av flyturen var heller begivenhetsløs, men noe måtte jeg jo gjøre på. Jeg hadde med meg tre pensumbøker til et historiefag jeg tar i år nedover i håp om å komme meg litt mer ajour med pensum. Disse tre bøkerne omhandler trekløveret Hitler, Mussolini og Stalin. Problemet var imidlertid at disse tre bøkenes forsider er preget av portretter av disse tre mennene i høytidelig propagandapositur. Det finns tid og sted for alt tenkte jeg med meg selv, og prokrastineringen fikk dermed ben å gå på. La meg i stedet til å sove.



Steinhard touchdown Amsterdam omtrent 20 minutter før rutetid. Vi rullet mot bussgaten, og var så raskt på plass i terminalen. Bagetten fra flighten kunne ikke holde sulten tilbake stort lenger, så kursen ble staket ut til foodcourt-en. Valget falt på wok, og en stor porsjon pluss en meget kald Heineken satte meg hyggelige 11 euro tilbake. Savner ikke prisnivået på Værnes foreløpig.

KL1707 AMS-MAD / Boeing 737-900 PH-BXT / 32A
Mette og fornøyde kunne vi rusle ned til gateområdet. Før jeg rakk fiske frem ombordstigningskortet smalt det fra den heller veldreide KLM-frøkenen ”God kveld, hvordan var turen fra Trondheim?” Joda, den var fin den – hvor hun fikk denne informasjonen fra vites ikke, men hyggelig hyggelig.

Noe sen ombordstigning grunnet sent crew, og da vi dannet baktroppen i ombordstigningskøen ble vi ble stående inne i jetbroen nokså lenge. Da vi kom om bord ble vi ønsket velkommen av flyvertinnen, som deretter spurte hvor vi var fra. Norge svarte vi, hvorpå det kom fra purseren i retning flyvertinnen ”Hah! I knew it”. Herlig gjeng, som også kunne skilte med noen norske gloser.

Nok en ny flytype skulle denne kvelden legges til i protokollen, men jeg foretrekker nok KLMs E190-ere foran denne B739-en. Nest bakerste seterad var trang, og setene var slitte og harde. Stinn brakke var det òg denne lørdagskvelden, med hovedsakelig spanjoler. Avgang 15 minutter etter oppsatt rutetid, og serveringen var den samme som på forrige flight – en like tørr bagett, denne gang akkompagnert av rødvin, type ukjent.

Flytid nærmere tre timer, og omtrent 30 minutter sene kunne vi sette i gang nedstigningen mot Barajas. Den kvinnelige piloten kunne by på en adskillig mykere landing enn forrige flight, fulgt av en lang taksetur og henting av bagasje før vi var på vei ut av ankomsthallen. Mottakelsen der stod det ikke noe på, med stikkord masse norske flagg og hoiing fra våre spanske venner. At klokken var ett en la noche hadde videre ingen betydning, for vi skulle jo så klart ut – det var jo lørdag, og dagen står jo høyt i kurs også her.

Oppholdet i Madrid var herlig, Av høydarene kan jo gjesteforelesningen vår på universitetet foran en norskklasse nevnes, så vel som utflukten til Toledo i stekende sol. Som student kom jeg heller aldri helt over det faktum at man får kjøpt to halvlitere ute for en mynt. Dette skapte stor begeistring, og mange mynter senere var begeistringen minst like stor.


Gran Vía med Schweppes-bygget


Litt lengre ned i gata...


Utsiktspunkt i Toledo


Koslig by, denne Toledo...

Vi hadde jo en flott fordel i at vårt vertskap var nokså lommekjent i Madrids gater, og slapp derfor unna de verste turistfellene. Den ene kvelden fant vi ut at vi skulle prøve å finne oss en god restaurant på egen hånd, for så å ta med våre spanske venner dit. Da vi møttes den kvelden, og vi kunne fortelle at vi helt alene hadde funnet frem til dette flotte stedet rett ved Puerta del Sol smalt det sporenstreks fra vårt vertskap ”idioter!”, hvorpå vi ble marsjert til et annet spisested. Her betalte vi 6 euro for en liter øl, og fikk på kjøpet så mye tapas det måtte behage oss å innta. Som nevnte studenter var vi meget fornøyde.

KL1700 MAD-AMS / Boeing 737-800 PH-BXN / 22E
Tiden for hjemreise hadde kommet. Hadde beregnet god tid, men man var heller groggy klokken sju denne morgenen da man hadde kommet i seng drøyt to timer tidligere. Snoozing var med andre ord en refleks som gjorde seg gjeldende. Dette førte til et visst stressnivå da man våknet en time senere. Utsjekking? Nope, ikke tid, og ikke var det et menneske å se i resepsjonen heller. Hostelnøkkelen ble dermed treffsikkert kastet på disken, og en taxi vinket inn. Morgenrush er heller ikke til å spøke med, men vi rakk likevel frem til terminal 2 i god nok tid til å fortære en frokost før det var klart for ombordstigning.

PH-BXN var om mulig kanskje trangere enn PH-BXT, men lysten til å sove noen timer var såpas sterk at tilstand type bevistløs inntraff omtrent rett før takeoff. Har derfor ingenting å si om flyturen, annet enn at jeg våknet av nokså heftig turbulens på final mot Schiphol.

Foodcourt ble nok en gang besøkt, og valget falt denne gang på Dim sum. Godt var det, selv om det ikke var mye mat. Vi hadde omtrent like lang tid til rådighet på AMS som på turen ned, men denne gangen var det mye mer folk i terminalen. Og nordmenn, type bergensere var tungt representert her denne formiddagen. Etter at lunsjen var inntatt bar det ned til commuter-gatene, for å bli busset ut til Cityhopperen som stod og ventet på oss.

KL1175 AMS-TRD / Embraer 190 PH-EZO / 17A
Vi ble nok en gang ønsket velkommen. Gjensynet med Embraer var herlig, og plassen var like god som den var på vei ned til Amsterdam fem dager tidligere. Crewet var også meget opplagt og høflig – her var det ikke noe slinger i valsen. Mat og drikke bestod av det samme som de foregående tre turene, selv om jeg denne gangen stod over bagetten. Flyturen var også veldig behagelig, med klarvær og god utsikt til bakken frem til vi hadde passert Oslo. Derfra og nordover begynte snøen å gjøre seg gjeldende, og det faktum at vi ikke hadde sett noe grønt siden Amsterdam (no pun intended ) førte til at vi begynte å grue oss til å gå av flyet på Værnes. Siste nytt om været (-2 grader og sterk vind med snødriv) forsterket dette ytterligere. Etter nokså hard turbulens og om mulig en enda hardere landing kunne vi konstatere at joda, det var bikkjekaldt. Etter kappgang inn i terminalen, avhenting av bagasje og en heller lang og treg kø i tollen med en ivrig og koselig labrador som skulle lukte litt rundt stod vi klare for hjemreise i ankomsthallen.

[flyKSU]

Planen min var opprinnelig å fly direkte fra Værnes denne ettermiddagen til Kristiansund med Widerøe. Jeg hadde imidlertid ikke turt å gamble på at 30 minutter connectiontid var nok, så siste rest av min beskjedne EuroBonus-konto ble i stedet brukt på avgangen dagen etter. Fornøyd med valget mitt, da det første jeg hørte etter kappgangen inn i terminalen var ”last call for Widerøe flight …øhm…. fæm-fæm-fæm…”.

Våknet neste morgen til en mindre hyggelig tekstmelding fra overnevnte selskap: ”Ditt fly er kansellert. Mvh. Widerøe”. Javel, tenkte jeg, og ringte SAS for å høre hva jeg skulle gjøre. ”Skal undersøke litt, hold linjen et øyeblikk” lød det fra mennesket i andre enden av røret. Dette ble gjort, i 15 minutter, hvorpå jeg ble drittlei og la på. Ringte opp igjen noe irritert et kvarter senere, og ble booket om via Oslo. Jeg liker jo å fly, så en omvei på 100 mil tur retur var i og for seg greit.

SK379 TRD-OSL / Boeing 737-700 LN-TUD / 2A
Avgang var satt til 19:00, så jeg tenkte at hvis jeg klatrer om bord i flybussen rundt klokken 17 har jeg da særdeles god tid. Vi tok hotellrunden, men bussen ble ikke mer full av den grunn. Da vi satte kursen for Værnes kunne imidlertid sjåføren fortelle oss, tydelig irritert (les: eitrende forbannet) at på grunn av all snøen som hadde lavet ned det siste døgnet stod det et ukjent antall utenlandske vogntog spredt i grøftene langs E6-en mot Værnes. Dette hadde ført til at blant annet Hell-tunellen hadde vært stengt en periode, og at hennes kollegaer tidligere på dagen hadde brukt opptil tre timer på strekningen Trondheim – TRD. Fisket frem telefonen for å se om det var noen senere avganger med SAS som kunne korrespondere med SK2309 til KSU. Det var det ikke.

Jeg, så vel som resten av reisefølget på bussen ble mer og mer stresset da trafikken gikk saktere og saktere. Innsjekk stengte klokken 18:30, og ikke faen om jeg skulle miste flyet mitt. ”Av veien” tenkte jeg, da de aller fleste hadde linet seg opp ved bussdøra med bagasjen i hendene allerede før vi rakk å rulle inn i Nord-Trøndelag fylke. Klokken 18:26 klappet vi til bussholdeplassen. Jeg tok innersvingen på et alt for stort reisefølge, og fikk sjekket inn på automaten to minutter på halv sju. Smekket på bagasjelappen, la bagen i den grå boksen og pep den avgårde.

Køen i sikkerhetskontrollen var imidlertid lang som et vondt år, og det gikk sakte. Ti over halv sju, kvart på sju, ti på sju og så var det min tur. Effektiv type Ryan Bingham i ”Up in the Air” følte jeg meg da jeg var gjennom, og så rett til gate.

2A om bord LN-TUD var behagelig, og midtsetet var dessuten fritt. Herlig. En rask kaffe, før det var klar for nedstigning og en veldig behagelig landing. Klappet til gate på rutetid, og hadde godt over en time på meg før siste leg. Mat var da kjærkomment.

SK2309 OSL-KSU / Boeing 737-600 LN-RRY / 14A
Jeg skulle nå for første gang få stifte bekjentskap med pir syd. Og tja, hva skal man si? Der var kaldt, kjedelig og stinket vinylbelegg. Traff noen kjentfolk ved gaten, så tiden gikk likevel ganske fort. Ombordstigning omtrent 10 minutter før oppsatt avgangstid, og pushback rundt 20 minutter senere. Selve flyturen var noenlunde samme prosedyre som SK379 – en rask kaffe og en titt i VG er stort hva man rekker på 45 minutter. Kapteinen kunne melde om sidevind og turbulens på final, og vi vaglet litt frem og tilbake før vi endelig satte hjulene på 07 omtrent en tredjedel lengde inn på banen. Hadde dette vært for noen uker siden ville det ha påført oss en whiplash av et kaliber man ikke unner noen. Men med nyutvidet rullebane var jo ikke dette noe problem.

Så dett var dett. Dårlig med bilder denne gangen, men forhåpentligvis var det leseverdig.

[sirpjalle]

Takker! Liker måten du skriver på.

[LN-FHU]

Flott rapport - herlig skrivestil har du !!

[CaptainMorgan]

Knall rapport FlyKSU!

Men jeg deler ikke samme oppfatning som deg hva gjelder KLM. Vist man er litt rutinert sørger man for å reservere sete på Embraeren forran rad 9, da disse setene har 32" i pitch. Samme på Boeing 737, disse har UTROLIG god benplass forran rad 9/10 (pga at dette vanligvis er biz) - faktisk MYE bedre enn ERJ190.

[flyKSU]

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Originally Posted by CaptainMorgan

Men jeg deler ikke samme oppfatning som deg hva gjelder KLM. Vist man er litt rutinert sørger man for å reservere sete på Embraeren forran rad 9, da disse setene har 32" i pitch. Samme på Boeing 737, disse har UTROLIG god benplass forran rad 9/10 (pga at dette vanligvis er biz) - faktisk MYE bedre enn ERJ190.

Jeg opplevde i hvert fall E190 som mer romslig for knærne enn 738/9. Mulig det var at kabinfaktoren var lavere på disse flygningene, 2+2-konfigurasjonen eller det at kabinen var renere og fremstod nyere som gjorde uttellingen – jeg vet ikke. Setene synes jeg i hvert fall var mye mer behagelige i Embraeren.

Man skulle kanskje vært mer rutinert, men til min store frustrasjon var selve billettbestillingen til og fra MAD utenfor min kontroll. Flyfreaken fikk nemlig ikke lov, i frykt for at jeg helt sikkert ville sende oss på kryss og tvers over hele Europa for å tilfredsstille min sinnsyke interesse.

[Bergern]

Takk for fin rapport!

Originally Posted by flyKSU

Takk for hyggelig tilbakemelding.



Jeg opplevde i hvert fall E190 som mer romslig for knærne enn 738/9. Mulig det var at kabinfaktoren var lavere på disse flygningene, 2+2-konfigurasjonen eller det at kabinen var renere og fremstod nyere som gjorde uttellingen – jeg vet ikke. Setene synes jeg i hvert fall var mye mer behagelige i Embraeren.

Jeg reiser mye KLM og sitter oftest langt framme på øko men er helt enig med deg i at selskapets E190 er en veldig behagelig maskin. Foretrekker den framfor 737.

[HS-TLD]

Flott rapport flyKSU - takk skal du ha!

[reiseportalen]

Takk for flott rapport!

.................................................
http://www.reiseportalen.blogspot.no/

[Discus]

Takk for en fon og ikke minst veldig lettlest rapport! Støtter deg i E190 vs B737 også.

[CaptainMorgan]

Må få legge til at jeg også synes ERJ190 er mye penere og stylish osv enn 737. Men som sagt, så er benplassen noen hakk bedre i 737-ene.

[Robbiedeluxe]

Du skriver både underholdende og fengende! Takk for en morsom rapport. Liker de som "skriver" vs. bare "beskriver".

Vennligst reis mer.