Kyrgyzstan Aircompany - Et lite hopp innenriks i Kirgisistan

[L1011-500]

Før jeg skriver noe mer; Ja, jeg er klar over at jeg har en annen rapport å fullføre, og jeg jobber med saken, men for å få opp skrivelysten skriver jeg en liten skildring (i presens) fra en flight jeg hadde i Kirgisistan for en måneds tid siden. Kommer ikke til å skrive noe mer fra turen i Kirgisistan, men det var et fantastisk land med mye spennende og fint å se, og ikke minst hyggelige mennesker!


17. mai 2014


Praier en taxi i nærheten av hotellet mitt i Bishkek (som for øvrig brukte det norske riksvåpenet som logo ), og 25 minutter senere gir jeg sjåføren 500 som (50 kr) før jeg stiger ut foran terminalen på Bishkeks Manas International Airport. Klokka er neste 17.00 og det er drøyt ca 2 t 30 min til flyet mitt skal gå. Smyger meg inn døren, men før jeg får fortsette må jeg gå igjennom en sikkerhetskontroll samt scanne bagasjen. Jaja, ingen problemer, så et minutt senere er jeg i gang med å lete etter innsjekkingsskranken. Finner raskt en skjerm med info, men det står selvfølgelig bare på kirgisisk og russisk. Dog skjønner jeg såpass at innsjekkingen ikke har åpnet enda. Vel, vel, da får jeg vel ta meg en titt rundt i terminalen i mellomtiden. 3 minutter senere har jeg vel egentlig sett det som er å se; grå betong og noen billettkontor. Ja, og så er innsjekkingsskrankene lokalisert i egne sektorer som ikke blir åpnet opp før innsjekk starter – akkurat som i Minsk. Finner meg en ledig sitteplass ved siden av en mann som har pyntet seg for anledningen. På hodet har han nevnelig en kirgisisk Kalpak, som er en hvit filthatt med litt pynt på.

Etter 10-15 minutter med people watching begynner det å skurre i høyttaleranlegget. En kvinnelig stemme begynner å kauke på kirgisisk og russisk. «Vinmaniye! Vinmaniye!...blablablablabla...kyrgyzstan aviakampanija reys våsim-siem na Osh...blablabla..registratsia..blablabla..sektor dva..blablabla..» Forstår at innsjekk starter nå og at jeg må gå til sektor 2. Drar med meg sakene mine og går opp til andre etasje hvor jeg raskt lokaliserer døren inn til sektor 2. Før jeg får lov til å gå inn døren må jeg vise billetten til en ansatt. Er litt små-nervøs, og håper alt er ok med billetten da jeg bestilte den på Kyrgyzstan Aircompany sin nettside som bare er på russisk (til den nette sum av drøyt 160 kr) .

Puh! Alt i sin skjønneste orden og jeg blir vinket inn til innsjekkingsområdet. Eller, ikke helt. Først må jeg igjennom nok en sikkerhetskontroll. Jaja, nesten ikke kø, så det går fort denne gangen også og jeg står snart i kø for å sjekke inn. Det blir fort min tur og jeg blir møtt av en hyggelig agent. Et par minutter senere har jeg sendt avsted bagasjen, og jeg har fått et boardingkort med sete 6A. Hurra! Vindus-sete! Utsikten over fjellene på vei til Osh skal være fantastisk, så jeg ser fram til å sitte ved vinduet!

På vei til avgangshallen går det opp for meg at de tydeligvis bruker utenriksterminalen som innenriksterminal også. Jeg må nemlig forbi passkontrollen (som selvfølgelig er ubemannet nå). Vel forbi den stengte passkontrollen forventer jeg å komme ut i avgangshallen, men den gang ei. Først må jeg...Ja du gjettet riktig; jeg må forsere nok en sikkerhetskontroll! Det går greit denne gangen også, og snart kan jeg gå ut i avgangshallen. Dog ikke før en eldre russisk dame har stemplet boardingkortet mitt, samt kommentert de solbrente armene mine. Nåja...jeg drar opp t-skjorte-ermet og peker på den kritt-hvite overarmen mens jeg sier «Norvegija» - og så peker jeg på knallrøde armen og sier «Kirgizia» Hun flirer godt og vinker meg videre. Vel ute i avgangshallen er det ikke akkurat så mye spennende å se. Et par stengte tax-free butikker og nesten ingen folk. Utenfor derimot, der er det en del spennende saker. Mer konkret: 3-4 Il-76, én CRJ-200, én TU-154, én C-17, én An-32 og én BAE 146. Et variert fugleliv med andre ord. Kjøper meg et par flasker med vann og noe å bite i før jeg setter meg ned ved vinduet for å følge med på hva som skjer utenfor.



An-32


En C-17 fra USAF. Amerikanerne flyr frakt til Afghanistan fra Bishkek, men jeg tror de skal ut av Kirgisistan i løpet av året. For øvrig er Kirgisistan eneste landet i verden som har en amerikansk og en russisk base i landet! Den blå halen tilhører en Bae 146 fra Avia Traffic Company.


Ahh...Tu-154M - det finnes kun noen få fly med en vakrere profil! Denne har tidligere fløyet for Kyrgyzstan Aircompany, men flyr nå for staten.




Du vet du er i østblokken da flyplassen har «parkeringsanvisning» for Il-86, Tu-134, Tu-214, Tu-154 og Il-62

Etter en stund ser jeg at flyet jeg mest sannsynlig skal fly, kommer inn for landing. Flyet er en 737-500 levert ny til Linjeflyg i 1991 og har også vært innom SAS en liten tur. Ellers har den vært innom LOT, BMI, Sterling, Lithuanian Airlines og British Airways før den til slutt endte opp i Kirgisistan. Kyrgyzstan Aircompany har ellers en én -300 og tre -400. De har som alle andre passasjerflyselskap i Kirgisistan dessverre kvittet seg med alt av russisk stål. Kan også legge til at alle flyselskap i Kirgisistan er svartelistet i EU.


My ride..

Avgangshallen fylles langsomt opp med folk, og det blir etter hvert tid for boarding. Skrekk og gru! Ingen kø whatsoever. Neida, istedenfor dannes det en maurtue av folk rundt utgangen. Stiller meg midt i folkemengden og etter noen klaustrofobiske minutter blir omsider boardingkortet mitt revet i to, og jeg kan gå om bord. I døren blir jeg møtt ei halvblid flyvertinne før jeg finner veien til rad 6. Da jeg kommer ned til rad 6 blir det jeg har fryktet bekreftet; nemlig at noen har tatt plassen min! ARGH! I 6A sitter det en eldre usbekisk mann, travelt opptatt med å be. Vurder om jeg skal kjempe for plassen min, men jeg kommer fort frem til at det kommer til å bli for mye styr. Setter meg dermed ned i 6B mens jeg biter i det sure eple. Heldigvis er det bare en liten 40 minutters flight, og beinplassen er helt ok. For øvrig er setet et litt slitt, svart skinnsete.

Et øyeblikk senere får jeg selskap av av en usbekisk dame i 6C. Tydelig at jeg skal til en by som bare ligger noen kilometer fra Usbekistan og har en befolkning som består av 40% usbekere. Det virker som at damen i 6C har problemer med setebeltet, for hun styrer noe veldig. Legger etter hvert merke til at hun ikke klarer å feste setebeltet! Nei, hun er ikke så stor at beltet ikke passer, det er rett å slett så enkelt som at hun ikke vet hvordan det skal festes! Hun prøver gjentatte ganger å feste metalltingen inn i feil ende av spennen! Har alltid tenk over hvorfor crewet viser hvordan beltet skal festes, men det finnes tydeligvis noen som ikke skjønner hvordan det skal gjøres..Jaja, jeg viser henne hvordan det skal gjøres og straks er problemet løst.


Flyet fylles nesten til randen, men det hele går overraskende fort, spesielt med tanke på kaoset ved gaten, samt at mange har med seg et helt flyttelass...i hvert fall nesten. Dørene lukkes, og vi pusher ut fra gaten samtidig som sikkerhetsdemonstrasjonen blir gjennomgått på kirgisisk og russisk. Utrolig nok er vi neste på rute som er 19:20! Da motorene er startet opp legger vi i vei mot RWY 08. På vei ut til rullebanen benytter mine venner i A og C (og nesten alle andre om bord) muligheten til en siste bønn før det bærer til værs. Tydelig at de fleste er litt skeptiske. ( Kanskje har de googlet «Osh Airport Tu-134»? (hint hint ) ).

Like etter at vi har linet opp på rullebanen blir take off power satt og en liten stund senere er vi på vei opp og over fjellene på vår vei sørover. På tross av at jeg ikke fikk vindus-sete klarer jeg heldigvis å få noen glimt av fjellene under oss. Utsikten kan beskrives med ett ord: Fantastisk! Dessverre har jeg ikke mulighet til å få tatt noen bilder.. Flyturen går ellers fort unna, og vi ligger ikke lenge på cruise før vi begynner å gå ned igjen.

[L1011-500]

Bakken kommer stadig nærmere og flaps og hjul kommer ut i tur og orden. Kun noen få hundre fot over bakken, da jeg er sikker på at vi er på finalen, begynner vi plutselig å svinge kraftig til venstre. Vi svinger, og svinger, og svinger, helt til vi til slutt er på short final, og noen sekunder senere tar vi bakken med et brak! BOOOM! Vi spretter rett opp igjen og så ned igjen. «Riste, rumle, riste, rumle, skrangle, rumle». Mens vi bremser opp, spretter vi opp og ned og fram og tilbake. Hva i alle dager? Har vi punktert? Er vi i ferd med å tippe over ende? Puh! Nei, der visst bare rullebanen som ikke har fått ny asfalt siden den tiden Moskva betalte. Asfalten/ betongen/ overflaten er for å si det mildt ekstremt ujevn og full av hull. Noe sier meg at det hadde vært mer komfortabelt å lande her med en TU-154 enn en 737. Jaja, folk klapper i hvert fall, så landingen var tydeligvis godkjent.

Vi kommer oss etter hvert av banen og et drøyt minutt senere parkerer vi på en oppstillingsplass et stykke unna den moderne terminalbygningen. Den bærer ikke preg av å være bygget i sovjet-perioden i det hele tatt Ellers er jeg imponert over at folk faktisk satt i setene sine helt til vi stoppet! Ja, vi landet forresten nesten på rute som var 20.00. En trapp kommer fort kjørende og noen få minutter senere sier jeg takk for meg og stiger ut på flyplassen i Osh.


Terminalbygget i Osh



Det bærer inn i en moderne (litt for moderne for min smak ) buss og da den er ca halvfull kjører vi i under et minutt før vi blir sluppet ut foran et lite inngjerdet området med et halvtak, helt i enden av terminalbygget. Vel ute av bussen følger jeg egentlig bare strømmen gjennom innhegningen. og før jeg vet ordet av det er jeg plutselig ute på parkeringsplassen, midt blant en haug med taxi-sjåfører som gjerne vil ha en tur. Hva i alle dager? Jeg må jo ha bagasjen min? Skal vi ikke innom terminalen? Noen sekund senere skjønner jeg at det er flere folk som har gjort det samme som meg, og jeg skjønner at jeg må gå tilbake til innhegningen. Samtidig som jeg kommer fram til at jeg må gå tilbake, blir jeg «overfalt» av et par «taxi-sjåfører» som av en eller annen grunn har VELDIG lyst å kjøre den eneste turisten på flyet. Joda greit nok. De virker ikke som verre folk enn de andre, dessuten tror jeg den ene må være yngre enn meg (jeg er 22). Kommer også fram til en akseptabel pris på 500 som. Men jeg må ha bagasjen, så jeg sier bare «bagash, bagash, bagash!» mens jeg begynner å gå tilbake. Joda, greit det, de følger etter meg til innhegningen (ingen passer på hvem som kommer og går).

Det står en stor folkemengde i innhegningen og venter, og jeg skjønner vel egentlig at bagasjen blir kjørt bort til oss. Jada, det viser seg å stemme det. Etter 10-15 minutter kommer det en pickup kjørende med et lass med bagasje på lasteplanet. Et par karer lukker opp en port inn til oss, bilen kjører inn, og så har vi det gående. Hele folkemengden kaster seg over bagasjen som om det er nødhjelp som kommer til et katastrofeområde. Blir først ganske så overveldet – er tross alt bare en sindig sørlending. Dog må jeg handle raskt, så jeg jeg kaster meg inn i mengden. Litt knuffing og draing senere har jeg endelig sekken min. Da er det bare å følge taxi-sjåføren til bilen hans. Eller ikke. Nå står det plutselig to menn ved utgangen av innhegningen som sammenligner boarding pass med bagasje-tag'en. Ops....mitt boarding pass ligger igjen i setelommen på flyet. (Bilde under illustrere på en fin måte hva jeg følte akkurat da. Beklager språkbruken.)



Resonerer noen sekunder og kommer på at jeg har billetten. Finner fram den og stiller meg i kø, mens sjåføren venter på meg på andre siden av gjerdet. Da det blir min tur prøver jeg å forklare på norsk/ engelsk/ russisk/ armbevegelser at boarding passet mitt ligger i flyet, men at jeg har billetten, og han kan sammenligne passnummeret i billetten med passet mitt. Joda, det virker som det er greit, men jeg må vente til alle andre har passert. Omlag 10 minutter senere blir det endelig min tur og jeg slipper ut relativt raskt. Følger sjåføren (som nå har sagt farvel til kompisen sin) til bilen hans, en relativt ny Toyota (rett fra Japan, med rattet på høyre side slik som de fleste japanske bilene i Kirgisistan. De kjører også på høyre side her). Hopper inn og like etter kommer det en ny venn av sjåføren og hopper inn. Hmm....regel nr.1 er vel strengt tatt å ikke sitte på med to fremmede i en ny by, lang borte fra mor mens det begynner å bli mørkt. Jaja, pleier ikke å ta sorgene på forskudd, og 99, 99 av folk er bare snille og greie. Før vi setter avsted mot sentrum av Osh finner jeg fram adressen til gjestehuset for å være sikker på at sjåføren vet veien. Joda, han gjør det klart at han vet hvor det ligger og legger i vei....

Sånn...det var vel egentlig hele rapporten. Det viste seg at sjåføren ikke visste hvor gjestehuset lå, og vi kjørte rundt i en halvtime før jeg ble sluppet av ved riktig adresse. Kan også legge til at jeg i ettertid har funnet ut at RWY 12 som vi landet på, bare ligger noen hundre meter fra grensen til Usbekistan. Lurer på om den skrape svingen helt på tampen av flighten skyldtes at vi skulle tilbringe minst mulig tid i usbekisk luftrom? Ellers delte jeg en taxi med 5 kirgisere tilbake til Bishkek. Turen tok 10 timer og kostet 100 kr.

Slenger like greit inn noen få bilder Kirgisistan da det ikke akkurat florere av bilder der i fra her på forumet


Utsiken over Osh. Osh er Kirgisistans nest største by.


Bazaaren i Osh. I likhet med Osh Bazaar i Bishkek kunne man få alt fra levende kyllinger til musefeller.


Lenin statuen i Osh. En av verdens største.


There is a strong smell of soviet times here! Logoen til finansdepartementet i Bishkek. Nesten all inudtrien er borte, så de kunne egentlig ha fjernet hammeren og tannhjulet...


Bishkek med Tian Shan-fjellkjeden i bakgrunnen.


Tok meg en tur i nasjonalparken Ala Archa bare en time sør for Bishkek.


I Tokmok. Tro det eller ei, men dette bilde er faktisk tatt i 2014 (Lastebilen er en GAZ-52)


Burana tower – et gammelt minaret. Her var det en gang en stor by, men i dag står bare et minaret igjen. Det var opprinnelig dobbelt så høyt.


Ja...hotellet jeg bodde på i Bishkek hadde som jeg nevnte innledningsvis, en logo det var noe slående med


Takker så mye for titten!

[B738]

Takk for en morsom rapport!

[sk931]

Munter læsning
Hilsen ole

[OttoL]

Dette var morsomt å lese en rolig torsdagsmorgen

[Someone]

Eksotisk

[flysas94]

Takk for en morsom og innholdsrik rapport

[Sondbjo]

Spennende lesing Kirgistan er absolutt vært ett besøk

[krølle]

Ah, en dose god lesning før helga. Kjenner misunnelsen i kroppen.

[AirbusTrond]

Takk for nok en svært interessant rapport! I tillegg så lærer man jo også litt av å lese slike rapporter, om enn bare en ørliten brøkdel av å ta turen selv. Som jeg godt kunne tenkt meg!

[wilhelm]

Herlig, så spennende ut!

w

[GinTonic]

Takk for titten, veldig eksotisk reisemål!

Tok selv turen fra Osh til Bishkek med Avia Traffic, fant i ettertid ut at de er svartelistet av EU

[Novair]

Eksotisk rapport - tommel opp!

[United1K]

Ja dette likte jeg godt! Takk for knall kjekke rapport og flotte bilder

[SQ 777]

Bare helt herlig

[L1011-500]

Tusen takk til alle for veldig fine kommentarer!

Originally Posted by GinTonic

Takk for titten, veldig eksotisk reisemål!

Tok selv turen fra Osh til Bishkek med Avia Traffic, fant i ettertid ut at de er svartelistet av EU

Hehe, ja, det stemmer det. Alle flyselskap i Kirgisistan er svartelistet i EU

[SeatBelt]

Flott rapport! Bra jobbet, setter pris på å lese dette

[MD11]

Herlig rapport, veldig spennende og lese. Flotte bilder fra en region som jeg finner svært interessant Var selv på rundreise i nabolandet Uzbekistan i 2001 og besøkte blant annet den Uzbekiske delen av Ferghana Valley som Osh ligger i. Fløy også en tur med Uzbekistan Airways, RJ85 fra Tashkent til Urgench. Fantastisk Folket opplevde jeg som veldig gjestfrie.

[HS-TLD]

Originally Posted by MD11

Herlig rapport, veldig spennende og lese....

+1

Takker og bukker...