Oslo-Stockholm-Addis Ababa-Seychellene-Addis Ababa-Stockholm-Oslo

[FlightDeck]

Oslo-Stockholm-Addis Ababa-Seychellene-Addis Ababa-Stockholm-Oslo



Hvert år i februar pleier min bedre halvdel og jeg å ta et lite avbrekk – i fjor var vi i New York og året før var vi i Lisboa. Vi hadde ingen idé om hvor 2013-turen skulle gå, men etter noen tilfeldige søk, havnet jeg på Ethipoian Airlines’ nettsider. De kunne by på 2 for 1 til Seychellene, noe som umiddelbart gjorde meg interessert. Det var (selvsagt) ikke mulig å bestille en slik tur på deres nettsider og heller ikke via telefon. Jeg sendte avgårde en e-post til Stockholm-kontoret. Fikk ikke noe svar, men sendte til London-kontoret og fikk svar om at tilbudet kun gjaldt for reiser fra Asia. Hong Kong-kontoret sa at tilbudet fint kunne bestilles fra Europa, men at det bare gjaldt for reiser i 2012. Og slik fortsatte det inntil jeg fikk svar fra København-kontoret som solgte en tur/retur-reise til akkurat 6000 danske kroner for to personer fra Stockholm, uten tilslutning fra Oslo.

Det var kanskje mulig å bestille fra en annen by enn Stockholm, for eksempel London eller Frankfurt, men jeg tenkte at Stockholm var det letteste på grunn av den korte distansen og de mange avgangene mellom Sverige og Norge. Mens Stockholm-Addis Ababa tidligere hadde stopp i Roma, var våre avganger satt opp med direktefly med Boeing 757- og 767-maskiner. Dette endret seg ikke overraskende - og noen måneder etter bestilling var de større Boeing-maskinene erstattet med 737-800. Denne klarer ikke å fly direkte, så det var også satt opp en mellomlanding i Cairo midt på natten! Totalt sett et ikke helt tilfredsstillende opplegg, altså. Bedre ble det ikke av at Ethiopian fremskyndet avgangen fra kl. 21 til kl. 20 (selvsagt uten å gå beskjed) - og at jeg dermed måtte bestille en ny SAS-billett fra Oslo til Stockholm. Likevel fikk vi reisen svært billig.

Jeg beklager at rapporten kommer noen måneder etter at reisen ble gjennomført, men håper dere vil lese likevel!

Reiserute:

• 24. januar 2013: SAS SK0882 Oslo (OSL)–Stockholm (ARN), Boeing 737-700
• 24. januar 2013: Ethiopian Airlines ET0715 Stockholm (ARN)–Addis Ababa (ADD) via Cairo (CAI), Boeing 737-800W
• 25. januar 2013: Ethiopian Airlines ET0879 Addis Ababa (ADD)-Seychelles Island (SEZ) Boeing 737-700W
• 6. februar 2013: Ethiopian Airlines ET0878 Seychelles Island (SEZ)-Addis Ababa (ADD), Boeing 737-700W
• 6. februar 2013: Ethiopian Airlines ET0714 Addis Ababa (ADD)-Stockholm (ARN) via Cairo (CAI), Boeing 737-800W
• 7. februar 2013: SAS SK0847 Stockholm (ARN)-Oslo (OSL), Boeing 737-800

[FlightDeck]

24. januar 2013, kl. 16.00:
SAS Scandinavian Airlines
SK0882 Oslo (OSL)–Stockholm (ARN)
Economy
Boeing 737-700

Avreisedagen startet med møter på Soria Moria, langt unna alfarvei, men vi ankom Gardermoen en times tid før oppsatt avgang. Jeg tenkte at det å få sendt bagasjen hele veien var en smal sak, men etter 20 minutter måtte agenten sende bagasjen vår - uten priority-lapp - med ARN som bestemmelsessted. SAS hadde visstnok fått nytt innsjekkingssystem bare noen dager i forveien. Det skal sies at de to agentene som prøvde å hjelpe oss var svært hyggelige. Og at det å følge med på Frank Aarebrot (i rullestol) sjekke inn i skranken ved siden av var god pauseunderholdning.

Deretter var det bare å bevege seg gjennom FastTrack og kjøpe inn en dose med bøker på Ark mens det blinket boarding fra utgangen nesten ytterst i piren. Vi gikk om bord som de siste på denne nesten fullsatte 16.00-avgangen, og fikk som de eneste et tomt midtsete på rad 15.



LN-RNO Gjuke Viking var satt opp til å fly den 385 kilometer lange turen over til Stockholm med flytid på 45 minutter.



Det ble en rolig tur over de svenske skoger, og i Economy ble det som vanlig servert en kopp kaffe, te eller vann. Det var seks rader i Economy Extra.



Vår opprinnelige avgang - kl. 17.10 - ble forsinket, så glade var vi for at vi hadde kjøpt billett med et fly tidligere. Vi hadde i underkant av tre timer på oss da bagasjen rullet ut på båndet på Arlanda.

[FlightDeck]

24. januar 2013, kl. 20.00:
Ethiopian Airlines
ET0715 Stockholm (ARN)–Addis Abeba (ADD), via Cairo (CAI)
Economy Class
Boeing 737-800W

Vi gikk direkte til Ethiopians Cloud 9/Star Alliance Gold-skranke, men fikk beskjed fra SAS-agenten om at han ikke hadde åpnet. Sjekket i stedet inn i Economy-skranken og fikk skrevet ut ombordstigningskort til Addis Abeba til videre til Seychellene, uten Priority-lapp. Timene gikk deretter med jobbing, et måltid i SkyCity og noen siste innkjøp av solkrem og andre nødvendigheter. Det er lurt å ha med seg ”alt” når man skal til Seychellene da det er få muligheter for shopping og relativt høye priser.



Plutselig blinket det ”Ny avgangstid” på skjermen - men det var ingen forsinkelse! Avgangen var fremskyndet med enda et kvarter, til kl. 19.45.



Det å skulle fly til Afrika med et nytt og ukjent selskap, og å gjøre det i en 737, gjorde at reisen føltes som et stort paradoks.

Kabinpersonellet var imidlertid meget vennlige, flyet hadde Sky-interiør og det var ikke mer enn 50-60 passasjerer om bord. Vi fikk derfor meget god plass i ET-APM, som ble levert bare tre måneder tidligere. Noen få passasjerer satt i Cloud 9, som er Ethiopians business class med 2+2-konfigurasjon og store, komfortable seter.

Flytiden til Cairo ble beregnet til 4 timer og 25 minutter (3440 kilometer), og etter et bakkestopp på en time ville vi fly ytterligere 3 timer og 15 minutter til Addis Ababa (2476 kilometer), altså i underkant av ni timer total reisetid. Jeg tror Ethiopian flyr denne ruten så å si daglig, begge veier med nattflyvninger. Det innebærer at maskinen ankommer Stockholm tidlig på morgenen og blir stående hele dagen før den returnerer (med samme besetning?) på kvelden.



Serveringen startet med valgfri drikke og snacks, og deretter en middag med tilhørende drikke. Kyllingfileen var mør og smakte godt. Deretter ble det enda en drikkerunde før kabinbelysningen ble dempet, og vi kunne lene stolene tilbake og få noen timer søvn. Riktignok blinket skjermene i taket gjennom hele turen og viste mange meningsløse programmer, blant annet en oppsummering av håndballkampen Norge-Sverige fra Møbelringencupen 2011.



Vi landet i Cairo kl. 01.00 lokal tid, rundt midnatt norsk tid, og takset forbi diverse Egypt Air-maskiner på flyplassen med tre rullebaner og fire terminaler, men ikke mer enn 16-17 millioner årlige passasjerer. En Ethiopian-maskin i motsatt ærend parkerte ikke langt unna. Ethiopian har ikke trafikkrettigheter mellom Stockholm og Cairo, og ingen passasjerer gikk derfor av.



Det 154 seter store flyet fyltes imidlertid opp til ca. 80 prosent, men vi fikk heldigvis fortsatt ledig midtsete. Det ble lastet uendelig mange kasser i cargorommet. Bildet viser bare en liten andel av alle kassene.



Jeg sov nesten hele turen videre til Addis Ababa, men våknet da frokostserveringen startet.



Som de fleste flyfrokoster var det ingen høydare, og kroppen var slettes ikke fornøyd med omfanget av søvn og det var litt krevende å skulle si god morgen allerede nå.







Den fantastiske innflyvningen til Addis Ababa var imidlertid en slags vekker, og det var med skrekkblandet fryd vi plutselig landet på Bole-flyplassen en tidlig fredag morgen i januar.







Vi passererte to av Ethiopians Boeing 787-maskiner og møtte den milde afrikanske morgenen da vi steg ut av flyet.

[FlightDeck]

25. januar 2013, kl. 10.10:
Ethiopian Airlines
ET0879 Addis Ababa (ADD)-Seychelles Island (SEZ)
Economy Class
Boeing 737-700W



Vi kjørte buss til terminalen, gikk enkelt til transfer og fant veien til en av Ethiopians tre lounger på flyplassen. De har en Sheba Miles-lounge, en Cloud 9-lounge og en Star Alliance Gold-lounge. Vi besøkte sistnevnte, og jeg ble mildt sagt overrasket over hvor shabby den var – den fremstod mest av alt som en ansamling av gammelt kontorinventar. Loungen har ingen vinduer ut og har heller ikke et eget tak, men tar i stedet inn all støyen fra terminalen. Sov et par timer i de behagelige (men du verden så møkkete!) liggestolene.

Det er egne sikkerhetskontroller rett før utgangene, men jeg tror passasjerer som ikke reiser i transfer også må gjennom en egen kontroll når de går inn i flyplassbygget (slik som i Tyrkia) eller når de skal airside.

Vi satte oss ved det vi trodde var utgangen. Riktignok var det ingen skjermer eller høyttalere, men forholdene var heller ikke så veldig store at det forvirret oss.



Jeg fulgte med på forberedelsene til en av Ethiopians Boeing 777-200-maskiner som skulle til Luanda (Namibia). Ombordstigningen tok evigheter, og personellet gikk rundt og spurte folk om de skulle til Luanda.



Det var ikke noe oppropp til Seychellene, men en slags indre stemme sa at det var på tide å sette oss i bevegelse og fulgte etter en gruppe hvite mennesker på vei ned til underetasjen. Vi gikk deretter rett ut på tarmac, en agent rev ombordstigningskortet i to ute på tarmac og vi kunne gå om bord i en buss. Agenten la ombordstigningskortene på bakken, de blåste utover idet en 767-maskin passerte.





Vi kjørte forbi 737-800-maskinen som hadde fløyet oss fra Stockholm og parkerte ved en ikke fullt så blank 737-700-maskin, 2005-modellen ET-ALN. Mer interesssant var Air Zimbabwe 767-200 lenger borte.

Om bord ble vi møtt av enda et smilende og imøtekommende crew, og enda en gang fikk vi hele raden for oss selv. Det var ikke mer enn 40 passasjerer om bord på denne turen, som hadde beregnet flytid på 3 timer og 25 minutter over en distanse på 2399 kilometer.

En flyvertinne sprayet alle bagasjehyllene med et eller annet middel, mens en sikkerhetsvideo ble vist på relativt store skjermer i taket. Videoen omhandlet blant annet bruk av noen store flåter som var plassert i taket i kabinen og egne tau man skulle bruke for å kunne gå på vingen. Har aldri sett dette tidligere på fly i Europa – riktignok har en av Norwegians gamle 737-800 slikt utstyr.



Vi passerte Air Zimbabwes Boeing 767-200-maskin, Z-WPE, men jeg aner ikke hva den gjorde her ettersom jeg trodde selskapet var konkurs. Nærmere undersøkelser viser imidlertid at selskapet flyr videre, og de har fått levert to Airbus A320-maskiner. 767-flyet går visstnok i rute Harare-Johannesburg, ikke at det er en mulig forklaring på hva den gjorde i Addis Ababa.





Uansett, etter en kraftig take off startet serveringen med snacs og drikke, som deretter ble fulgt opp med et tradisjonelt brett med flymat. Maten smakte også på denne turen ganske bra.



Flyturen var rolig og meget behagelig og jeg fikk sove noen timer.



Etter at vi hadde forlatt kysten av Somalia, var det ikke så mye annet å se enn hav før vi begynte å nærme oss Seychellene. Da dukket det opp noen ukjente øyer, turbulensen satte inn og kapteinen måtte justere maskinen en del på vei nedover i regnværet på Mahé Island, hovedøya på Seychellene.



Det var en fantastisk følelse å lande etter en såpass lang reise, og vite at vi var kommet til noe i nærheten av et paradis.



En Air Seychelles Airbus A330 stod parkert sammen med en Air Austral 737-800. Før vi fikk reise oss måtte helsemyndighetene ”godkjenne” flyet, og alle måtte finne frem et vaksinasjonskort som bekreftet at man har gulfebervaksine. I mellomtiden parkerte en av Emirates’ ti A340-500.

I denne rapporten skal vi ”snu i døra” og returnere med samme reiserute med en gang. Så kommer jeg tilbake med en egen rapport om oppholdet på Seychellene, en innenriksflyvning og de ulike øyene vi besøkte. Men jeg kan allerede nå si at det var en utrolig flott opplevelse!

[FlightDeck]

6. februar 2013, kl. 16.25:
Ethiopian Airlines
ET0878 Seychelles Island (SEZ)-Addis Ababa (ADD)
Economy Class
Boeing 737-700W



Avreisedagen kjørte vi fra Hilton-hotellet nord på øya, der vi bodde i en 90 kvadratmeters Ocean View Villa, gjennom Victoria sentrum og ut til flyplassen hvor leiebilen ble levert tilbake.

Air Seychelles-agenten hadde ikke noe problem med å sende bagasjen hele veien til Oslo. Han festet et ”transfer inn ADD”-merke på kofferten, men vi fikk ikke priority-lapp.



Det var kun vår avgang fra den internasjonale terminalen denne ettermiddagen, og det var derfor veldig stille på flyplassen. I sikkerhetskontrollen kunne vi for øvrig ta med oss alt av flasker så lenge vi tok en slurk foran sikkerhetspersonellet.



Taxfree-butikken hadde overraskende lave priser - tror aldri jeg har vært borte i så lave priser i en taxfree-butikk før.



Air Seychelles-loungen var veldig bra, og hadde et godt utvalg med drikke og mat. Vi måtte riktignok sitte ned og vente noen minutter for at agenten skulle kunne godkjenne kombinasjonen av Economy-billetter, Star Alliance Gold og kontraktslounge. I mellomtiden kunne vi bare forsyne oss, noe som sier litt om gjestfriheten vi opplevde på øyene.



Det var fin utsikt fra loungen, der vi blant annet så en av Air Seychelles fire Twin Otter-maskiner ta av mot Praslin.



Ruten mellom Addis Ababa og Seychellene ble åpnet i 2012 og flys tre ganger i uken. Selv om avgangen var satt opp med en Boeing 737-800, var det likevel en 700-maskin som stod parkert ved siden av Emirates’ A340-500. Interessant nok var det ET-ALU, bygget i 2004 til Ethiopian, som skulle fly oss over til kontinentet igjen. Denne skal løpet av 2014 overføres til SAS med registrering SE-RJT.





Jeg skal lage en egen rapport som dekker innenriksruten fra Mahé til Praslin, som opereres med Air Seychelles’ Twin Otter-maskiner. På vei mot rullebanen passerte vi imidlertid en fugl som tidligere fløy denne ruten, men som altså er tatt ut av trafikk: Shorts 360 (”melkekartongen”)! Husker at Muk Air (eller noe sånt!) fløy slike på Fornebu.



En flyvertinne, som for øvrig hadde på seg en etiopisk nasjonaldrakt, satte seg midt i kabinen under avgang.





Vi tok av sørover, roterte snart vestover og holdt oss på omtrent samme kurs til vi nådde kysten av Somalia.



Vi fikk servert kyllingcurry som smakte ganske bra, sammen med bønner og asparges og en fruktcocktail.



Det ble en rolig og behagelig flyvning, og flytiden på 3 timer og 20 minutter gikk stort sett med til boklesing.



Det ble vist en rekke tegnefilmer på skjermene som sannsynligvis ingen hadde noen som helst glede av.





Da Airshow plutselig dukket opp på skjermen la jeg boken vekk og fulgte interessert med.



Vi landet på rutetid etter en fin start på reisen.

[FlightDeck]

6. februar 2013, kl. 22:45:
Ethiopian Airlines
ET0714 Addis Ababa (ADD)-Stockholm (ARN), via Cairo (CAI)
Economy Class
Boeing 737-800W



Vi hadde om lag tre timer i Addis Ababa før flyvningen videre til Cairo og Stockholm. Tok først en runde i butikkene på flyplassen, og det slo meg at vi nå var tilbake på det afrikanske fastlandet. Butikkene hadde mange ansatte, ingen var interesserte i deg og plasseringen av varer virket helt tilfeldig. Det var reklame og bannere for ulike produkter som de ikke hadde, tomme montere og da jeg skulle betale for noen poser med etiopisk kaffe skulle de jammen ha syv prosent ekstra.



Det var imidlertid spennende og fascinerende å bevege seg rundt på flyplassen og se på alle menneskene fra alle kanter av verden - og det store antallet fly som skulle ut i verden i timene rundt midnatt.



Ethiopian flyr regionale, afrikanske ruter på dagen og til Asia, Amerika og Europa på natten. Selskapet har etter hvert fått et ganske imponerende rutenett med ruter til for eksempel New Dehli, Mumbai, Hong Kong, Bangkok og Kuala Lumpur i Asia, til London, Roma, Madrid, Milano, Brussel, Paris og Frankfurt i Europa og til Washington D.C. og Toronto i USA og Canada.



Det var ikke mulig for oss å komme inn i Cloud 9-loungen (som så ut som den beste), og vi ble i stedet henvist til den store og triste Star Alliance Gold-loungen. Denne var overfylt og nesten mørklagt, men hadde et visst utvalg med etiopisk mat.



Var i utgangspunktet litt redd for å spise maten herfra, alt er utrolig uhygenisk i dette landet, og da jeg oppdaget at den var lunken droppet jeg å spise mer. I stedet ble det noen etiopiske øl og litt whiskey fra den rikholdige self-service-baren.

Det er som nevnt tidligere egne sikkerhetskontroller rett før utgangene, og ettersom det var vanvittige køer til de ordinære kontrollene, prøvde vi oss på en dedikert kontroll for passasjerer med gullkort. Hvor dedikert den var kan man diskutere ettersom også flyvende personell bruker denne kontrollen. Et helt Lufthansa-crew og fire Ethiopian-crew gikk foran oss, og det hele tok sin tid. Alt fremstod veldig dårlig organisert, og med bare to kontrollører på jobb fremstod det heller ikke spesielt trygt.



Like uorganisert var ombordstigningen: Først måtte vi få et klistremerke på ombordstigningskortet som indikerte ”boarding zone” (som selvsagt ikke ble praktisert), deretter ropte en agent ”Cairo” og vi kunne gå gjennom en utgang merket ”Tel Aviv” og satse på at dette var flyet til Stockholm. Det stod for øvrig bare Stockholm på skjermene med oversikt avganger, så det hele var neppe særlig passasjervennlig for reisende til Cairo. Lurer på hvor mange passasjerer Ethiopian mister på veien?

I broen ut til flyet fikk jeg med en gang følelsen av at dette ikke kom til å bli en behagelig opplevelse. Flyet ble nesten fullsatt og vi fikk ikke noe rad for oss selv. Det var ikke Sky-interiør om bord og dermed var det heller ikke mulig å lene setet (foran nødutgangen) tilbake. Vi prøvde tidligere å endre setene som Ethiopian hadde reservert til oss, men uten hell.

Flytiden til Cairo ble beregnet til 3 timer og 45 minutter, og flyvningen over Eritrea og Sudan ble svært turbulent.



Servicen var heller ikke på nivå med de øvrige flyvningene - det var kun en drikkerunde og vi fikk servert en relativt tørr kyllingrett.



I Cairo gikk heldigvis omtrent halvparten av passasjerene av, og ettersom Ethiopian ikke selger billetter på Cairo-Stockholm-segmentet, lå forholdene til rette for en mer behagelig tur de beregnede 4 timene og 50 minuttene videre til Arlanda. I Cairo ble toalettene vasket og mer mat ble tatt om bord. Det ble talt en passasjer for mye om bord, og politi, handlingagent og kabinpersonell talte antall passasjerer igjen og igjen og fant til slutt den skyldige.



Jeg fikk noen timer med dårlig søvn på vei nordover, heldigvis ble både belysning og skjermer skrudd av. Det var imidlertid rimelig irriterende at frokostserveringen startet så mye som to timer før ankomst til Stockholm. Jeg tok ikke noe bilde av maten, men den bestod av en omelett og sopp.

Da vi så landet like over klokken 6 fredag morgen, klokken 9 lokal tid på Seychellene, var vi rimelig slitne. Det var en lettelse å komme seg ut av flyet, men det var ikke bare lett å skjønne hvor man skulle gå for å komme i transfer på Arlanda. Det var som å gå gjennom trange korridorer i et kontorbygg – og det var nytt for meg at et skilt merket med ”Transfer Information” var ensbetydende med ”Transfer”.

[FlightDeck]

7. februar 2013, kl. 08.30:
SAS Scandinavian Airlines
SK0847 Stockholm (ARN)-Oslo (OSL)
Economy
Boeing 737-800



Vi kom oss likevel gjennom og fant veien til SAS Scandinavian Lounge. Avgangen videre kl. 08.30 ble en halvtime forsinket grunnet snøvær, og vi fikk dermed i overkant av to timer til frokost og avslapping i loungen.



Merket meg at businessclass.se hadde satt opp bannere i loungen, slik at man kan møte på flyfreaks og frequent flyers, men så lenge banneret er plassert på to store bord og loungen nesten er full, fungerer det ikke. Man må heller sette av ett bord - og ikke velge det aller største.



SK 847 var satt opp med LN-RRT Lodyn Viking, som har fått nye Recaro-stoler og internett om om bord. Stolene var ikke like gode som de gamle, klassiske SAS-stolene, men absolutt bedre enn de andre tynne setene som SAS har i mange av kort- og mellomdistanseflyene. Benplassen var dessuten meget god på rad 14. Avgangen nådde en kabinfaktor på ca. 80 prosent med fem rader Economy Extra.



Ellers var det hyggelig å avslutte reisen ”hjemme” hos SAS, og en fin innflyvning over Oslo.

Konklusjon:
Det finnes ikke enkle reiseruter fra Norge til Seychellene. Selv det å fly Qatar Airways, som kanskje er det beste alternativet, innebærer at man må overnatte i Doha. Ethiopian imponerte i luften på tre av fire flyvninger - maten er ikke verst, de har sjenerøs servering av drikke, besetningen er dedikerte og serviceinnstilte og flyflåten blir stadig mer moderne.

Stockholm-Addis Ababa-ruten bør være et godt utgangspunkt for reiser i Afrika, men å stoppe i Cairo på natten ødelegger mye. En direkterute med Boeing 787 hadde vært noe. Bole-flyplassen i Addis Ababa er liten og sånn sett er det enkelt å skifte fly her. På den annen side er infrastrukturen og servicetilbudet dårlig.

Vanligvis koster en enkeltbillett til Seychellene 7-8000 kr. t/r person. Vi betalte dette for to personer - og da er det vanskelig å ha noe å utsette. Seychellene har mange vakre øyer med nydelige strender, og er overraskende lite utviklet og turistifisert. På den annen side er det ikke et spesielt spennende sted. Kommer tilbake med mer i neste rapport!

Turen ga for øvrig 3850 EuroBonus-poeng - 625 hver vei OSL-ARN, 925 poeng hver vei ARN-ADD og 375 poeng hver vei ADD-SEZ.

[Henshaw]

Takk for fin og passe eksotisk rapport!

[Marius Moberg]

Dette var en reise rapport eg likte svært godt og gir reiselyst

[LCH]

Takk for en spennede rapport fra et selskap vi hører så ofte om!

[Bergern]

Glimrende rapport!
Har kikket på samme rute, men utsatt Seychellene til fordel for Cuba neste vinter.
Kanskje endrer jeg planer når 'on-site rapporten' kommer?

[Eirik]

Herlig, nå fikk jeg skikkelig reiselyst her !

[Fnate]

Takk for knallbra, og eksotisk, rapport. Tror jeg hadde blitt småmuggen om jeg ble overrasket av en mellomlanding halvveis i en nattflyvning... Urk.

Hadde ikke vært dumt med litt bilder fra Seychellene også...

[SudCaravelle]

Takk for spennende rapport så langt, og artig 737 maraton. Spent på Seychellene delen.

[jb1]

Fin rapport. Ethiopian er ok, men ustabilt naar det gjelder service og organisering.

[pgaa]

Takk for flott eksotisk rapport.

[FlyHi]

Tak for en super TR. Altid godt at se lidt mere "eksotiske" selskaber

[Someone]

Nok en flott rapport fra deg. Eksotisk også og ser frem til del to

[LN-AØR]

Takk for en spennende og velskrevet rapport!

[Martin]

Nok en velskrevet rapport fra den karen.

Men Luanda ligger vel ikke i Namibia (med mindre det finnes en Luanda jeg ikke har hørt om)?