TR SINGAPORE/BALI 2012, DEL 2, dagen vi aldri glemmer

[staale]

Har nå vært noen dager på bali, og kommer her med en liten oppdatering. Hva som har skjedd frem til nå kan du lese mer om her:

http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=105442

Dagene på denne delen av Bali ble i hovedsak brukt til avslapping og bading, samt rusleturer i Nusa/Benoa området. Noen turer innom de lokale markedene for å kjøpe med oss litt innfødt krydder, noen suvenirer og gaver ble det også tid til. Tirsdag 3 juli ble vi igjen hentet av Ketut, og kjørt til gården(Side by side farm). Med oss i bilen hadde vi masse ting vi skulle gi bort. Fotballdrakter, skrivesaker til den lokale skolen, klær til ungene i landsbyen osv. Etter å ha brukt 60 minutter på de første 8 kilometrene løsnet det litt opp i trafikken, og bilen rullet faktisk flere meter om gangen. Trafikkproblemene her på Bali er tydelige, det er altfor mange biler og mopeder til at veistrukturen kan takle det. I tillegg til egne kjøretøyer må de hanskes med et stadig økende antall biler, mopeder og store busser som kommer over fra Java. Jeg skjønner at de trenger turistene derfra, men Bali kveles snart av trafikken, i alle fall de sørlige delene. På vei gjennom de forskjellige landsbyene fikk vi se at EM i fotball også ble lagt merke til her, se bildet under :



Vi passerte flyplassen i det en 777 fra SIA tok av mot øst, og så bar det videre oppover langs kysten. På veien oppover passerte vi Sanur, tempelet Goa Lawah, Padang Bai, Candidasa og Amblapura før vi nærmet oss Karengasem og Padangkerta hvor den lille landsbyen Dausa befinner seg. Vi ankom der like før kl 12, og ble møtt av et yrende liv. Unger tittet frem fra overalt, og hilste ”Hello, were you from?”, mennene var kledd i finstasen sin og kvinnene bar offergaver på hodene. Det var nemlig starten på en todagers seremoni til ære for fullmånen som startet denne dagen. I tempelet var det full gang med sang og trommer, gamelanorkesteret spilte, og man var virkelig hensatt til et annerledes sted på jord. Etter at alle hadde samlet seg i tempelet tok de med seg en del relikvier fra tempelet ned på stranden, ca 15 km borte. Der skulle relikviene velsignes, og hellig vann fra havet skulle bringes med tilbake til landsbytempelet. De skulle være tilbake litt før solnedgang, ca kl 1700 var planen. I mellomtiden tok vi turen bort til gården.

Denne gangen ble vi møtt av en litt utvidet famile, Ketut’s søster og mor hadde tatt turen fra deres egen landsby for å være her disse dagene. En del av landsbyens unger var også blitt igjen på gården for å være med oss. Siden undertegnede var litt plaget med feriemage fikk jeg en frukt, Guappa tror jeg den het. I følge de lokale skulle denne gjøre godt. Den var sykt bitter og tørr, men effektiv skulle det vise seg… Vi fikk ellers være med på tilberedelse av lunsjen, det var bla kylling og selvfiskede reker fra dammer på gården.



I tillegg et utall grønnsaksretter, alt 100% økologisk dyrket hos dem. Smaker helt utrolig godt. Jeg antar at det norske mattilsynet hadde gått bananas hadde de sett hvordan for eksempel kyllingen ble delt opp, og siden brukt i maten. Men de tilbereder det på en skikkelig måte, så det er ingen fare med å spise det. På kjøkkenet ble det brukt rødløk, ass chili, lemongrass, gurkemeie, hvitløk, spinat for å nevne noe.

Etter at lunsjen var inntatt så var det tid for litt skolearbeid. De lokale barna hadde laget tegninger til oss, og så fortalte de en etter en, på brokete engelsk hva de hadde tegnet. Selv hadde vi forberedt en presentasjon på laptopen for å fortelle litt om Norge, og om hvordan vi lever våre liv. Dette fulgte både voksne og barn ivrig med på.



Hadde blant annet med bilder fra Kjerag, Prekestolen, Geiranger, Lofoten, Røros og Svalbard. Fikk også fortalt litt om oljeindustrien og fiskerinæringen vår. Når skoletimen var unnagjort fikk elevene utdelt hvert sitt sett med skrivebøker, blyanter, viskelær og blyantspisser til bruk på skolen. Vi ga dem også et stort verdenskart til å henge opp i klasserommet. Det virket som om dette falt i god smak. Så fulgte utdeling av klærne vi hadde med, der fikk både store og små frisket opp garderoben sin litt.



Etter dette tok vi en tur til den nye grisebingen som studenter fra Salt Lake City var med å bygge for litt siden. Her hadde de nå så mye som 19 griser, noen av dem kjøpt med midler vi har samlet inn hjemme. Like ved denne grisebingen var ”fjøset” med et par kuer. Disse gir melk, og sammen med youghurtkulturene vi hadde tatt med oss så skal de nå forsøke å begynne med produksjon av litt youghurt for salg på det lokale markedet.






Så kom det som vel må sies å være høydepunktet for dagen. Fotballaget EIK i Egersund hadde sendt med oss et draktsett som vi skulle dele ut her nede. Vi gikk fra gården og fikk med oss en del av de lokale fotballgutta som hadde vært i tempelet. De som ikke var store nok til å spille fotball ble med som heiagjeng. I samråd med den eldste gutten ble drakter delt ut, og turen gikk oppover mot fotballbanen. Vel, bane er vel å ta litt hardt i, her spiller de nemlig fotball på rismarker som nylig er høstet. Disse lappene med jord måler vel en ca 5x20 meter, og målstengene bestod av noen palmeblader. Ikke all verden, men mer enn god nok for disse guttene. Lagene ble delt inn, for anledningen kalt Spania og Italia. Kampen ble satt i gang, og i løpet av den tiden de spilte ble det ikke foretrukket en eneste sur mine.



Her var det pur idrettsglede og latter fra start til slutt. Kampen endte vel 11-8 til Spania, men det tror jeg egentlig ikke det var noen som egentlig la merke til. Her var alle vinnere. Artig var det også å se alle de passerende landsbyboerne som på veien stoppet opp for å se på kampen.



De mindre guttene satt som tilskuere, men så snart de fikk mulighet til å leke og tulle litt med undertegnede(var visst jeg som startet det hele…) så var de fulle av latter og liv de også. Makan til herlige unger skal en lete lenge etter. Tror både oss og dem fikk noen minner for livet denne kvelden.




Når mørket kom ruslet vi tilbake mot landsbyen, og ble med ett vitne til noe som nesten må kunne beskrives som magisk. Som dere husker var det en seremoni for å feire fullmånen denne kvelden, men det var dessverre overskyet. Så plutselig dukket månen frem i all sin prakt, like over tempelet, liksom for å hilse på et par minutter før den forsvant igjen. Vi ble stående og beundre dette synet før vi gikk tilbake til gården for å plukke med oss en tom koffert og bag med oss tilbake til Nusa Dua.



Vi fikk tatt farvel med de som var igjen på gården, og takket høflig for oss. Nedenfor tempelet var forberedelsene til morgendagens festmåltid på gang, vi holdt nemlig på å snuble over en svær gris som lå på bakken, føttene bundet sammen, og en stokk stukket i mellom, klar til å bli slaktet for så å bli til Babi Guling neste morgen.Stakkaren lå der og gryntet og sparket, og ante vel lite om hvilken skjebne som ventet.

På vei til bilen ble vi igjen hilset av masse folk fra landsbyen, men nå var det ”bye bye” og ”thank you” som ble ropt etter oss. Vi satte oss så i bilen og la kursen tilbake samme vei som vi var kommet. Men allerede etter en halvtime var det full stopp. Vi kom nemlig til en landsby med ca 3000 innbyggere som hadde vært på sin strand, med samme seremoni som i Dausa. Trafikken ble elegant satt på vent av ivrig landsbypoliti, med sine røde ”lasersverd” og rødrutete saronger. Etter at alle relikviene og folkene hadde passert oss og var vel inne i tempelet ble veien åpnet og vi kunne kjøre videre. Slik er det bare på Bali, religion og seremonier går foran det meste. Kom frem til hotellet rundt kl 22, der vi dessverre måtte ta farvel med Ketut for denne gang. Vi kommer helt sikkert tilbake hit, men vi vet jo ikke når, og det var tyngre enn noen gang tidligere å nå ta farvel med denne mannen. Båndene vi har knyttet er utrolig sterke, og vi anser hverandre som del av den andres familie etter hvert. Takknemlige for alt, ble de siste klemmene delt ut, nok engang under en strålende fullmåne, og så var det natta for denne gang.

Denne dagen har satt varige spor hos oss alle, og vi håper det ikke blir for lenge til neste gang. Nå blir de siste dagene her på Nusa Dua mer plankekjøring, neste oppdatering av denne TR kommer etter at vi er vel hjemme i SVG, da forhåpentligvis med endel bilder fra vår spottedag på Changi.

Håper dere setter pris på en litt annerledes TR :-)

[nime]

Fantastisk rapport, og bra skrevet! Takk for titten!

[Fredrik74]

Den här hade jag missat. Det ser ut som att ni gör nytta för Bali.

[staale]

Originally Posted by Fredrik74

Den här hade jag missat. Det ser ut som att ni gör nytta för Bali.

Vi gjør så godt vi kan, og ser jo at det nytter. Før dette prosjektet startet hadde ingen fra landsbyen kommet lenger enn grunnskole, nå går to stk på universitet!

Og når vi her hjemme selger gavesertifikater på kyr eller griser, så ser vi med egne øyne de dyrene de har kjøpt inn, og alt dette uten fem flate øre i "driftskostnader " for oss ;-)

PS, skulle noen ha lyst å bidra til prosjektet på Bali, send meg en PM. Man kan kjøpe trær til 125,- griser til 400,- eller en ku til 1000,- alt i NOK.

[Discus]

Milde moses for en rapport! Takk for at du deler både flyturer og ikke minst andre minner med oss.

[staale]

Originally Posted by Discus

Milde moses for en rapport! Takk for at du deler både flyturer og ikke minst andre minner med oss.

Selv takk, del 3 kommer i løpet av kvelden.