Til Florida med Virgin Atlantic

[WF-380]

Allerede etter fjorårets Floridatur (Trip-rapport her: http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=85125) hadde snuppa (9) og jeg bestemt oss for at vi ville tilbake igjen til neste år. Like sikker var jeg på at fjorårets ruting med tre flighter ikke skulle gjentas, og at vi skulle reise på premium economy eller noe tilsvarende komfortabelt over dammen. Icelandair har selvfølgelig en optimal ruting via Keflavik, men så sa snuppa noe om at hun hadde så lyst til å reise med 747 og helst i øverste etasje, et ønske som den flygale faren ikke hadde noe problem med å skjønne. Jeg visste om Virgin Atlantics rute direkte til Orlando, og så viste det seg at de faktisk har premium economy-seter oppe i toppetasjen.

Så ikke lenge etter at flightene for mars 2012 var lagt ut for salg, slo jeg til og booket LGW-MCO den 24. mars på den andre avgangen den dagen, første var dessverre satt opp med A330. Setevalg ble ikke mulig å gjøre før noen uker senere, og jeg fikk sikret oss 78 H og K til Orlando, en av de bakerste radene i toppetasjen. Dermed altså, langtur med 747 på øverste dekk! Dette måtte jo bare bli bra.

Det varte og rakk før returflighten den 4. april ble åpnet for setevalg, og jeg fant etterhvert ut at den ikke ville bli det før innsjekk fordi Virgin var iferd med å installere nye seter i Premium Economy fra 1. april.

En liten hake bare: Virgin selger ikke connections fra Norge til disse flightene, så en separat booking OSL-LGW med Norwegian måtte bestilles til dagen før, med retur 5. april. Det ligger et Courtyard-hotell på LGW, og med noen Mariott-poeng til overs så var overnattingen i boks.

Fredag 23. mars 18:10
OSL-LGW DY1310, Boeing 737-800 LN-NOL, sete 7E og F.


LN-NOL ved gate på Gardermoen.

Så det var lenge å vente fra bestillingen ble gjort til vi endelig kunne dra. Men ut på dagen den 23. mars kunne vi endelig legge ivei med buss til Gardermoen. LN-NOL - 737 nummer 6000 - tok oss greit til Gatwick med avgang på tiden og landing hele 20 minutter før. Så sleit vi litt med å finne gangveien til Courtyard. Jeg hadde på forhånd skrevet ut kart fra hotellets websider, men det kartet ikke sa noe om var at gangveien starter fra Departures-nivået. Når vi først hadde funnet ut det, gikk det greit å gå de 5-600 meterne, selv med kofferter på slep.


Rommet på Courtyard Gatwick. Litt mindre enn amerikanske Courtyard-rom, men helt greit for ei natt.

Sen avgang fra Gatwick gjorde at vi hadde god tid på hotellet, men vi sto allikevel opp forholdsvis tidlig for å sjekke inn og spise frokost på flyplassen. Og innsjekken ble gjort rundt klokka ni på en av Virgins automater, som scannet passene våre, og spurte en hel del spørsmål. Det var egen bag-drop-kø for Premium Economy, køen var liten, og vi fikk kjapt sendt koffertene avgårde. Agenten informerte oss om at avgangen vår dessverre var en time og 20 minutter forsinket pga sent innkommende fly. Om vi hadde god tid fra før, hadde vi nå enda bedre tid. Egentlig altfor mye tid å reke rundt på en flyplass uten noe spesielt å ta seg til. Hadde kanskje vært like greit å ta den første avgangen med 330 likevel?

Men vi gjorde så godt vi kunne for å få tida til å gå. Startet med tradisjonell engelsk frokost på en av pubene, så gikk vi litt rundt for å prøve å fotografere noen fly. Det var ikke bare lett på Gatwick skulle det vise seg. Så satte vi oss på Cafe Rouge for en kaffetår og noe søtt å bite i. Den kafeen hadde store vinduer med utsikt mot rullebanen. Der kunne jeg bl.a. med lengsel se at 330-en til Orlando så ut til å gå på rutetida 11:15. Men 330 er jo for langstrekkefly som Golf er for det norske bilmarkedet. Så hadde vi ikke vært så flyinteresserte hadde vi kommet oss avgårde tidligere, og ankommet Orlando før det ble veldig sent på kvelden. Uansett, Cafe Rouge anbefales for de som liker å kikke på flyene. God utsikt til noen av gatene og til rullebanen. Kjøpte to cappucinoer, kikket på flyene, og skrev litt på denne rapporten mens snuppa satt med sin Nintendo.


Store haler på LGW. Disse virgin-flyene er jo bare lekre.


Utsikten fra Cafe Rouge.


En ATR fra Air Aurigny klar for avgang til kanaløyene.

[WF-380]

Lørdag 24. mars 13:10, flyttet til 14:20.
LGW-MCO, VS015, Boeing 747-400 G-VAST "Ladybird", sete 78H og K.


Nydelige Ladybird før avgang til Orlando.

Endelig ble det tid for boarding, og slik som de gjør det på Gatwick er det kontroll for å slippe inn i gate-området. Egen kø for Business og Premium Economy. Så kom vi endelig inn på flyet, og kunne ta trappa opp til andre etasje. Der ble vi møtt av en tiltalende kabin, noe tilårskommen riktignok, men god benplass og en riktig bred midtgang. Rent og ordentlig overalt. Velkomstdrinken ble servert, en musserende vin, så jeg satt meg godt til rette og nøt tilværelsen. Så lenge det varte, for mens jeg ryddet noen saker opp i bagasjehylla, så snuppa sin snitt til å søle resten av vinen ut over setet mitt. Akk og ve, men sånn er det bare når man reiser med barn, noen ganger er det bare å tørke opp.


Gatenabo var en A300 fra Monarch.

Kapteinen kom etterhvert på luren og beklaget forsinkelsen, men kunne fortelle at flytiden i dag var beregnet til 8:25, en time kortere enn normalt, slik at den totale forsinkelsen ville ikke bli så voldsom. Det ble også informert om at passasjerantallet var 457. Men det merket ikke vi så mye til der vi satt oppe i den lille kabinen, selv om alle setene var besatt.


Kabinen oppe i 2. etasje. Legg merke til den brede midtgangen.

Avgangen var mot øst, og ruta tok oss etterhvert over Bristol, Wales og Irland. De gangene jeg har studerte VS015 på Flightaware, har den alltid gått ute i Atlanteren og truffet land helt nede i Florida. Denne gangen gikk vi mye lengre nord, og vi kom inn i Canada rett over Goose Bay. Videre over St. Lawrence-gulfen og ned til Long Island, der vi fikk et lite glimt av Manhattan mellom skyene.


Inn over Canada.


Over St. Lawrence-Gulfen.

Servering: Først kom de rundt med en tralle med drinker, og jeg valgte da musserende vin igjen for å kompensere for det som havnet i setet mitt tidligere. Til middag hadde vi valget mellom en kjøttrett, kylling og ravioli. Valgte Kjøttretten som smakte bra, snuppa valgte raviolien som hun spiste opp det hele av, falt tydeligvis i smak det også. Bortsett fra dette fikk vi engang senere utlevert en is, det var noen runder med vann/juice, drink-runden sto jeg over pga av leiebilen som ventet i Orlando, og litt før landing ble det servert te, med velsmakende sandwicher og scones.


Middagen på VS015. Ikke noe gourmet-måltid, men det smakte bra.

Underholdningssystemet er av den gamle typen, minner mye om det som SAS har på økonomi-klassen. Som sagt er Virgin igang med å oppgradere Premium Economy, og 747-ene skulle tas fra 1. april. Sånn sett var vi for tidlig ute, men for meg betyr ikke dette så veldig mye. Gode stoler, benplass og utsikt er det viktigste, særlig på dagflighter. Et ålreit kart er heller ikke å forakte. Snuppa derimot satte i gang med å se på Puss in Boots, og koste seg veldig.


Kabinen sett fra 78H på VS015.

Behagelig overfart altså, men problemene skulle komme. Da vi hadde landet i Orlando klokka 1900 kunne jeg se en 777 fra Air France, en 747 fra Lufthansa, enda 747 fra Virgin - antagelig fra Manchester. I tillegg hadde det kommet en flight fra Sao Paulo som jeg ikke visste om da. 330-en vi så tidligere på dagen var i ferd med å returnere til Gatwick. Så vi samlet sammen sakene våre, og var i gang med å gå ned trappa da det kom en beskjed på høyttaleren: Pga flere innkomne fly, ville de ikke slippe oss inn i terminalen før om en halvtime, det var for fullt der inne. En stykke unna den beste beskjeden jeg noen gang har fått, men det var bare å gå tilbake til setene og sette seg å vente.

Den halve timen ble etterhvert til 40 minutter før vi fikk lov til å prøve igjen. Da vi kom inn i immigrasjonshallen var jeg ganske optimistisk. Rommet var ikke så svært, og køen så overkommelig ut. Men det skulle vise seg at køen beveget seg veldig sakte, sannsynligvis fordi at en del av skrankene ikke var betjente. Så det ble en skikkelig tålmodighetsprøve å snirkle seg fram til skrankene i den lange køen. Vi var ikke gjennom før klokka 2100, dvs at vi brukte to timer på å komme gjennom immigrasjonen, inkludert ventetida på flyet. De som satt på økonomiklasse brukte nødvendigvis lengre tid enn dette ettersom de forlot flyet etter oss.

Nå regnet jeg med at resten skulle gå raskt. Bagasjen var selvsagt allerede på båndet. Tollen ble klarert nesten uten ventetid. Og AVIS-skranken var neste. Der var det selvfølgelig noe kø, men det så ikke så ille ut egentlig, det var kanskje en 5-6 grupper av folk som skulle leie bil før oss og nesten like mange agenter. Men brukte likevel en halv time for å komme fram til skranken, og ytterligere 20 minutter før vi kunne gå derfra. Klokka ble altså ca 2200 før vi kunne begynne å kjøre. MCO er herved strøket fra listen min over aktuelle flyplasser å ankomme USA på.

[WF-380]

Når det gjelder selve oppholdet, gjorde vi som vi pleier og delte det mellom Orlando og et annet sted ved kysten som denne gangen var Daytona Beach. Det er godt å våkne første morgenen et rolig sted i nærheten av en strand og bare nyte soloppgangen. Etter noen dager her, flyttet vi oss til Orlando og det samme hotellet vi var på i fjor. Shoppet veldig mye klær og sånt, lave priser og billig dollar for tiden. Ellers besøkte vi Sea World, og Animal Kingdom. Men det var ekstra varmt denne gangen, over tretti grader de siste dagene, så klarte ikke å være hele dagen noen av stedene. I tillegg ble besøket på Animal Kingdom avbrutt av et kraftig tordenvær med regnskyll, og alle attraksjonene stoppet opp. Da dro vi bare hjem når regnet hadde gitt seg.


Utrolig deilig å våkne nær stranda første morgenen. Pga tidsforskjellen er det ikke noe problem å få med seg soloppgangen, også for B-mennesker som meg.


Utsikten sørover fra Daytona Beach.


Utsikt nordover mot piren i Daytona Beach.


Leiebilen denne gangen var en Nissan Altima. Dvs at vi fikk utdelt en Mercury Grand Marquis på MCO, som jeg synes var så skrekkelig å kjøre at jeg raste tilbake neste dag og byttet den inn. Altimaen var kvikk (175 hk), og med gode kjøreegenskaper. Lite utstyr, bortsett fra keyless-go.


Flyprat.no eller matprat.no, noen ganger kan man jo lure når man leser triprapportene. Bidrar til forvirringen med denne typiske frokosten fra Ihop.


Bodde på Holiday Inn både i Daytona og Orlando. Her fra Daytona. Litt mindre rom her enn det som er vanlig på Holiday Inn. I Orlando bodde vi på samme sted som i fjor.


Fyrtårn ved Ponce Inlet, sør for Daytona.


Utsikt fra fyrtårnet mot New Smyrna Beach.

[WF-380]

Vi besøkte også Gatorland, der det var langt færre besøkende og en mye mer avslappet atmosfære. Likte også godt turen med airboat i sumpene, der man kunne se alligatorer i det fri. Satser på at det blir mere sånt noe og mindre Disney neste gang.


Underholdning fra Gatorland.


Gatorland igjen. Disse fuglene levde av å stjele maten som de foret alligatorne med.


Zipline i Gatorland så veldig interessant ut, det håper jeg å få prøvd neste gang.


Spekkhoggere underholder i Sea World. Var utrolig vanskelig å fotografere disse i lufta når man ikke vet hvor de dukker opp hen. Dette var det beste jeg klarte.


Dette er airboaten som kjørte oss ut i sumpen. Trodde disse flatbunnede sakene skulle være noe ustabile, men det var upåklagelig komfort og stabilitet på turen.


Sumplandskap nær Melbourne, en times kjøring østover fra Orlando.


Alligator i vannet. Så ganske mange av disse, ettersom det var såpass varmt at de gidda å legge på svøm. Ellers ligger de visstnok mye på land om vinteren og våren.


Mer matprat. Johnny Rockets var et nytt bekjentskap for oss, og de hadde gode burgere og milkshaker. Helse i hver dråpe.

[WF-380]

Onsdag 4. april 18:15.
MCO-LGW VS028, Boeing 747-400 G-VLIP "Hot Lips", sete 74H og K.

Virgin tilbyr en innsjekk i Downtown Disney, og det hørtes ut som en god ide som kunne spare oss for køståing på flyplassen og gi oss litt mer tid i Orlando. Så vi kjørte bortover dit etter at vi hadde pakket oss ut av hotellet. Egen kø for business og Premium Economy, så det gikk kvikt og greit å få sjekket inn koffertene. Begge disse veide nå 18 kg, mens når vi reiste til florida veide de bare 8 og 12 kg. Våre norske pass vakte en viss oppsikt, så det er tydeligvis ikke mange nordmenn som reiser på denne ruta. Kostet 10 dollar per person, men er inkludert for business og Virgin Vacation-passasjerer.


Innsjekken til Virgin utendørs i Downtown Disney.

Klokka ble 1630 før vi giddet å møte opp på flyplassen. Mens ankomsten til MCO var langdryg og slitsom, gikk det mye lettere andre veien. Vi hadde jo allerede sjekket inn og fått boarding-kort så det var bare å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen som bare tok ca et kvarter, samt å ta det automatiske toget ut til A-gatene. Enkelt og greit.


Fra A-gatene ved MCO.


Denne skulle til Manchester.


Denne skulle også til Gatwick. Sjekket på forhånd at det gikk an å kjøpe sammenhengende billetter med BA fra OSL til MCO. Men da må man altså selv bytte fra Heathrow til Gatwick, og det fristet ikke.


Hot Lips som vi skulle sitte på med til Gatwick. I tillegg hadde Virgin enda en 747 på MCO som også skulle til Gatwick en drøy time etter oss.

Fikk fotografert noen av de andre flyene som var der borte, før vi boardet "Hot Lips" som skulle ta oss til Gatwick. Musserende til velkomstdrink igjen. Denne gangen passet jeg godt på glasset, slik at ingenting ble sølt. Snuppa klarte likevel å velte glasset etter at jeg satte det ned, men da var det heldigvis tomt.


Lufthansa kom med en 330.


Kabinen før avgang, sett fra 74H. Denne gangen satt vi lenger fram, på siste raden før nødutgangen.


Southwest måtte pent vente på oss når vi takset til rullebanen.

[WF-380]

Pushback skjedde 10 minutter etter rutetiden, og vi tok av mot sør, svingte til venstre og fløy ut over Atlanteren i nærheten av Cocoa Beach. Kapteinen opplyste at vi hadde 441 passasjerer ombord, og at flytiden var beregnet til åtte timer og fem minutter. En drink-runde ble gjennomført, og jeg valgte en Heineken. På middagsmenyen var det oppført tre valg, en kjøttrett med pasta, kylling i chilisaus, og vegetar-gnocchi. Bestemte meg for kyllingen, men når de kom rundt med maten, var faktisk ikke kjøttretten tilgjengelig av en eller annen grunn jeg ikke skjønte helt. Vi satt jo på femte rad så de kunne ikke ha gått tomme allerede, så tipper de ikke hadde fått den lastet i det hele tatt. Jeg skulle nå uansett ha kylling, og hadde lave forventninger til den, ettersom maten på de forrige flightene mine fra USA hadde vært dårlige greier. Denne gangen var det ikke så verst, men chilisausen var ganske sterk, slik at rødvinen jeg hadde valgt å drikke til ikke passet i det hele tatt. Men den brukte jeg til å skylle ned salaten og det gode brødet med, samt osten og kjeksen. De som ikke likte chili eller vegetarmat hadde det nok ikke så enkelt.


Rett etter takeoff fra Orlando.


Ut over Atlanteren over Patrick AFB, ved Cocoa Beach.


Bare hav etter dette helt fram til England.


Kylling i Chilisaus, var sterkt og godt, men burde nok ha valgt en øl til denne.


God lagringsplass mellom setene og vinduene, hver rad hadde to skap til disp.

Til slutt kom en siste drinkrunde der vi hadde valget mellom cognac og Baileys. Valgte cognacen, en VSOP, og prøvde å kikke litt på noen av filmene. En av fordelene når det ikke er AVOD er at man kan flippe mellom kanalene, og jeg er en av de som er mer interessert i å se på hva som sendes enn å se på noe spesielt. Fikk også blunda et par timer før frokosten begynte, men soving på fly er uansett vanskelig når man ikke har et business-sete. Til frokost kunne vi velge mellom en engelsk frokost og en vegetar-omelett. Den engelske frokosten jeg valgte smakte riktig godt.


Den engelske frokosten var veldig god, om enn porsjonen kanskje var litt liten.

Så kom vi etterhvert inn over England ved Cornwall, og vi landet på Gatwick ca kl 0730 lokal tid. Immigrasjonen gikk veldig kvikt, og vi gikk så for å hente koffertene våre og gikk deretter bortover til innsjekken til Norwegian. Der hadde de samme type automater som på Gardermoen, så vi sjekket oss selv inn der og sendte koffertene på bag-drop like ved. Sikkerhetskontrollen gikk forbausende kjapt så tidlig på morgenen, og så befant vi oss inne på Gatwick med fem timer til gode før flyet vårt skulle dra.


Det skal liksom være Cornwall vi skimter der nede i dimman.


Tilbake over England igjen.


Parkert ved gate på Gatwick. Mye penere vær da vi dro.

Lurte litt på hvordan jeg skulle få tida til å gå, men da jeg fikk øyet på skiltet til Servisair-loungen gjorde jeg noe som jeg hadde tenkt jeg aldri skulle gjøre mer: Brukte Diners-kortet til å skaffe oss adgang. Diners introduserte jo betaling for lounger i fjor. Dermed kunne vi tilbringe ventetiden i ro og mak fram til flyet vårt skulle gå. Det begrensete utvalget av mat passet oss godt, var ikke så veldig sulten på denne tiden. Var også utsikt til rullebanen her, omtrent samme utsikten som fra Cafe Rouge.

Hadde det stort sett behagelig, men tida gikk sakte, var lei og trøtt og ville gjerne hjem. Når jeg sier stort sett, var det fordi det kom inn en familie med to svært rampete barn og satte seg ved siden av oss. Disse var svært høylytte og tok bare korte pauser når noen av de voksne forgjeves prøvde å hysje på de. Det ble etterhvert så ille at vi måtte gå å sette oss et annet sted. Mulig de tok hintet, for senere så jeg at de hadde flyttet til et av bordene som sto for seg selv i et hjørne av loungen. Skjønner ikke hvorfor noen på død og liv skal dra med seg slike barn inn på en et slikt sted, som liksom skal være en litt rolig oase i forhold til resten av flyplassen. Det kan da umulig være noe avslappende for foreldrene heller. Men kanskje de bare hater alle andre mennesker, hva vet jeg.


Torsdag 5. april 14:15.
LGW-OSL DY1307, Boeing 737-800 LN-NOP, sete 22A og B.

Endelig ble det klart for avgang med DY til Oslo. Hadde prøvd trickset med å bestille 22 A og C, i håp om at B ville forbli ledig, men flyet var smekkfullt, så jeg fikk gleden av et midtsete på turen. Pushback var på tiden, og hele greia forløp uten noen episoder av noen art. Jo forresten, de på raden bak oss hadde også barn, og den yngste gutten, tipper han var en tre-fire år, sutret for et eller annet omtrent fra de kom ombord (da ville han først ha vindusplass, så ville han ha servering før vi var kommet i lufta) til de forlot flyet (da var det for varmt å vente på å komme ut). Og han sparket i stolryggen til snuppa hver gang han ikke fikk det som han ville. Nåja, det plaget ikke oss så veldig, men var litt interessant å høre på mens jeg gledet meg over at dette ikke var mine barn. Etterhvert duppet jeg litt av, men våknet av ei hånd som klasket meg i ansiktet. Skjønte ikke hva som skjedde, men det var bare faren på raden bak oss som hadde tatt et litt for godt tak i stolryggen foran for å reise seg. Han beklaget seg veldig, men jeg sa at det ikke gjorde noe. Det er bare umulig å bli sint på noen som har sånne barn å passe på hele tida.

Så landet vi fra nord på østre rullebane og takset forbi Qatar sin A330, som jeg senere på forumet leste om var forsinket med teknisk. Passkontrollen gikk ganske fort, og når vi kom til bagasjebåndet var koffertene våre der med det samme. Giddet ikke ta noen tur innom tax-free denne gangen. Vi rakk en kaffe på Starbucks før vi tok toget hjem, og stakk nøkkelen i døra hjemme ca kl 2100.


For å oppsummere så var dette altså mission accomplished: Vi fikk sitte i toppetasjen på en 747 begge veier, og vi fikk feriert i Florida nok en gang. Allerede før turen var det klart at akkurat denne ruten kommer vi ikke til å gjenta. Det blir for mye ventetid involvert ettersom man må bestille separate billetter på Norwegian og Virgin, og trenger noe buffer for å være rimelig sikker på å komme med. I tillegg fikk vi altså en veldig treg immigrasjon på MCO som trekker ned. Men selve overfartene med Virgin var en veldig hyggelig reiseopplevelse i en romslig og stille kabin, med hyggelig personale og god servering. Hadde jeg bodd i England hadde saken vært grei. Antar at vi reiser over neste påske også, men da kommer vi sannsynligvis til å gjøre det enkelt for oss selv og reise med Icelandair som har gjennomgående billetter til Orlando, og til en mindre flyplass der immigrasjonen antagelig er raskere.

Ble også litt lei av all trengselen i Orlando. Vi bodde jo i Lake Buena Vista-området, og det er svært mye biltrafikk og folk her. Og gjerne kø for å komme inn på restaurantene på de mest attraktive tidspunktene. Vet ikke om det er noe særlig bedre andre steder i Orlando. Men lurer litt på å bo et sted utenfor byen, Cocoa, f.eks., og heller kjøre inn når man skal på Disney eller andre attraksjoner. Det må jo ikke være for langt å kjøre heller. Skal tenke litt på det. Hadde uansett en fin tid, både i Orlando og Daytona Beach, men man prøver jo alltid å overgå den forrige turen.

[panerai]

Kjempefin TR. Jeg fikk skikkelig lyst på en tur til Orlando nå.

[Someone]

Små eksotisk rapport. TR fra Virgin er jo ikke dagligdags her inne og ihvertfall ikke i premium economy

[limanovember]

Fin TR! Flott bilde av stranden og gamle stedet jeg bodde på bilde 2 fra Daytona

[LN-MOW]

Veldig bra rapport. Ja, MCO er en møkkaplass å akomme på fra utlandet. Litt snålt egentlig, med tanke på at de lever av turisme, men slik er det nå engang .. Anbefaler å ta immigrasjonskontrollen et annet sted. Utgående er det imidlertid helt OK.

[Tommy777]

Topp rapport ! Takker for titten.

I Hertz profilen min står det "no Grand Marquis or Lincoln Town Car"

[VIVALDI]

Du og du.....dette er ypperlig lesning.Meget bra skrevet og dokumentret.
Det rare her er at min sønn og jeg skal ha noelunde samme tur----men vi flyr KLM inn til Atlanta--starter derifra.
Så skal nok komme med en rapport jeg også--satser på en like dugende.
(Og det blir min første t/r--medio Mai)

[WF-380]

Originally Posted by LN-MOW

Veldig bra rapport. Ja, MCO er en møkkaplass å akomme på fra utlandet. Litt snålt egentlig, med tanke på at de lever av turisme, men slik er det nå engang .. Anbefaler å ta immigrasjonskontrollen et annet sted. Utgående er det imidlertid helt OK.

Det virket som om fasilitetene egentlig var bra nok, men at det skortet litt på bemanningen. Var ganske mange ubemannede skranker å se i immigrasjonen.

Var egentlig mest overrasket over at Avis var så treige. Jeg har vært med på like lang tid i immigrasjonen på JFK for mange år siden, men tre kvarter for å leie en bil har jeg ikke opplevd før.

[WF-380]

Originally Posted by Tommy777

I Hertz profilen min står det "no Grand Marquis or Lincoln Town Car"

Tror Grand Marquis må være den verste bilen jeg noen gang har kjørt, uansett årsklasse. Det ble så ille at jeg rett og slett grudde meg for å sette meg inn å kjøre, og skjønte at jeg måtte bytte den inn for å ikke få ødelagt ferien. "A truck cleverly disguised as a four door sedan", leste jeg et sted. Heldigvis produseres den ikke lenger.

[WF-380]

Originally Posted by VIVALDI

Du og du.....dette er ypperlig lesning.Meget bra skrevet og dokumentret.
Det rare her er at min sønn og jeg skal ha noelunde samme tur----men vi flyr KLM inn til Atlanta--starter derifra.
Så skal nok komme med en rapport jeg også--satser på en like dugende.

Takk til deg og alle andre for tilbakemeldingene. Ser fram til triprapporten din. Det er jo mange måter å reise til Florida på, og KLM til Atlanta og Delta videre har jeg grublet en del over. Men du skal kanskje kjøre bil fra Atlanta?

[LN-MOW]

Han skal sikkert fly, men det tar ikke mer en en 8-9 timer med bil. Men det er en kjedelig tur.

[VIVALDI]

Basen vår blir utenfor Atlanta--der jeg har gode bekjente som bor.
Blir der noen dager før vi setter kursen mot Florida.Kjører fra Atlanta--men tar oss god tid nedover langs kysten.
Så blir det parker og alt det andre som er morro for både far og sønn i Orlando.
Satt av 10 dager til Florida.Så tilbringe resten av det som er igjen på ranchen.
Så dette skal bli morro---i tilegg til at far og sønn skal fly min etterlengtete maskin MD11.

[VIVALDI]

Men det å fly til MCO fra ATL med Delta er selvsakt en tanke ser jeg.
Sparer jo masse tid,i forhold til å kjøre.
Så ja....den tanken er særdeles ikke ukjent.....

[LN-FHU]

Flott TR og flotte bilder Takk takk

[SeatBelt]

Takk for en flott rapport, spennende med IC fra LGW. Har også tilbrakt en del tid på Café Rouge, litt av en utsikt derfra.

Den brede midtgangen og inventaret forøvrig på toppen av Virgin-maskinen minner meg av en eller annen grunn om et flymuseum. Pussig, men det så jo ganske komfortabelt ut.

God helg!