De skal ha for detaljene,
SAS. Dette ser bra ut.
Setebeltet slukkes av kapteinen og serveringen kan starte. Jeg starter med den blå varianten av Mikkeller sammen med nøttene. De varme nøttene må være en av de største forbedringene med servicekonseptet! Disse er virkelig gode. Presentasjonen er også vesentlig bedre enn posevarianten de tilbød tidligere.
Ikke lenge etterpå ruller de ut forretten. Siden jeg har hatt suksess med torsk før hos
SAS, går jeg for denne varianten igjen.
Med litt pepper på toppen smaker den utmerket. Forrettene til
SAS er solide etter min smak, og det er sjeldent jeg har vært misfornøyd her. Salaten ser langt friskere ut enn tidligere, og den smaker også bedre. Stewarden spør i tillegg om man i det hele tatt ønsker salat eller ikke. Flere ser ut til å droppe salaten, uten at jeg ser noen grunn til å gjøre det samme.
Etter påfyll med drikke, er det klart for dagens hovedrett. Da jeg fortsatt har mange reisetimer foran meg blir det Cola og vann på meg.
Kyllingen er fristende, men jeg er redd den blir kjedelig. Derfor klinker jeg til med reinsdyrkjøttet. Slik ser den ut:
For dere som ble sultne nå, kan jeg understreke at dette er én av de bedre hovedrettene jeg har fått. Kun biffen hjem fra San Francisco er på nivå med denne her.
Man går ikke sulten av en langdistanseflight hos
SAS. Allerede etter hovedretten er appetitten min begrenset. Uansett hopper jeg ikke av og gyver løs på desserten. Når det flys Business er det obligatorisk med både kake og is. Den nye Valhrona-isen testes ut:
For å være i toppform til en liten arbeidsøkt blir det et lite glass portvin på toppen.
Når besetningen rydder av serveringsbrettet, fyrer jeg opp computeren og finner meg en slik i snackbaren:
Selv om den gamle kabinen er utdatert, føler jeg den har en sjarm. De nye Hastens-putene passer godt inn i bildet.
Etter jobbing og avslapping er det klart for måltid nummer to én time og førtifem minutter før landing. Den hvite duken tar plass på bordet mitt.
Selv om det ikke valgalternativer til hva man kan få, bestemmer man mengdene selv. Stewarden tilbereder maten lekkert i salatbladet. Han gir samtidig en nøye introduksjon av hva de serverer. Jeg føler at jeg er på restaurant, noe som er et stort kompliment til besetningen.
"Sigrid Viking" nærmer seg New York med stormskritt. For meg er det bare å rette opp stolen og gjøre klar for landing. Innflygningen mot Newark er humpete denne ettermiddagen, men vi lander ti minutter før oppsatt rutetid.
Parkering blir ved gate B68, helt inne i skammekroken for de som er lokalkjente ved Newark. Jeg sier hjertelig takk for en fin tur til crewet og forlater maskinen. Siden turen går videre til San Francisco tar jeg et ordentlig magedrag opp trappen rett før immigration. Med dette magedraget fliser jeg minimum 50 personer og sparer minst 20 minutter i immigration.
Heldigvis er køen ikke av den aller verste når jeg kommer frem. Etter vel 25 minutter er jeg gjennom og kan finne bagasjen på båndet. United/Star Alliance har en egen dedikert bagasjeavlevering når man kommer ut av immigration. Køen går fort og Air Tran til Terminal C er neste på programmet.