[Cloudius]

Originally Posted by TOS

Personlig så tror jeg at dette ikke bare dreier seg om arbeidsrettslige forhold og selskaps-/organisasjonsstruktur, selv om jeg er helt enig i at det er en vesentlig mye mer interessant debatt.

Jeg skrev vel det samme, bare med motsatt fortegn. Jeg argumenterte at dette ikke bare handler om konkurranseforhold (som etter mitt syn får for stort fokus) men også hvordan det er organisert.

Litt satt på spissen så synes jeg at alle disse debattene er slik at mange av de som jobber i bransjen mener at fast ansettelse og forutsigbarhet er slik det skal være og ikke noe annet er godt nok, samt at siden Norwegian er et norsk selskap så skal de ansatte være ansatt i Norge. Det gjør at åpenheten i debatten stopper opp allerede der.

Jeg skal ikke svare for andre, men mitt syn er at flertallet ikke har argumentert for at de ansatte skal være ansatt i Norge. Som Trevln også nevnte, holdningen er i hovedsak at man skal være ansatt i selskapet. Der er det en viktig forskjell.

Når det gjelder fast ansettelse, med tilhørende forutsigbarhet, så er det min klare oppfatning at det er eneste farbar vei for sikkerhetskritiske funksjoner. En stor mengde personer på tidsbestemte kontrakter, eller ansatt i bemanningsbyrå (som i denne sammenheng innebærer det samme), er fullstendig uforenlig med en god sikkerhetskultur.

Forøvrig begynner jeg å bli mektig lei tendensen av at man ganske konsekvent avfeier "sikkerhets"-kortet som et vikarierende argument uten hold i virkeligheten.
Det er en ren hersketeknikk, fullstendig mangel på forståelse av sikkerhetskulturer eller en kombinasjon av de to.
Jeg utelukker ikke at enkelte kan ha misbrukt begreper rundt sikkerhet, men å totalt avfeie det er bare ignorant.

Jeg oppfatter det også nesten slik at en del mener at norske selskaper er til for å skape norske arbeidsplasser, og at hensynet til økonomisk bærekraft i liten grad tas inn i debatten.

Til første del: det er et syn jeg i så fall ikke deler. Jeg er imidlertid opptatt av forutsigbare rammevilkår og klare retningslinjer som alle selskaper skal følge.
I eksempelet Norwegian så tror jeg det er en del uenighet her inne hvorvidt dagens situasjon er i deres favør eller disfavør.

Det er forøvrig for enkelt å hevde det "bare" er opp til alle å følge de samme "reglene". I anførselstegn fordi det er tydelig uenighet om hva som faktisk gjelder. Man ser tolkninger og praktiseringer som ikke har vært anvendt i særlig grad før.
Man kan ikke omorganisere store konsern, uansett bransje, basert på antagelser om hva som gjelder eller blir gjeldende.

Willie Walsh/IAG går imidlertid mot strømmen og mener at det er helt OK å slippe NAI til, og mener at selv om de flyr i direkte konkurranse med NAI fra London og fremover fra Spania så bekymrer ikke det han. Han vil vinne fair & square i konkurranse med NAI - ikke gjennom å nekte NAI å etablere seg.

Slutten først: "Fair and square" er mye av kjernen i dette. Det fremsettes imidlertid med ulikt fortegn. Det er fair om alle spilleregler blir fulgt. Det er ikke fair om noen snor seg utenom regleverket eller tøyer gråsoner til det ytterste uten noen form for intervensjoner.

Videre kan man jo også spørre seg om motivene til Walsh/IAG. Kan det tenke seg at de ønsker å organisere seg på samme måte?