Og vi fortsetter reisen. Etter strabasene og ikke altfor høye temperaturer tenkte jeg at jeg ville dra et sted for å bare slappe av i varmen og stranden et par dager. Google ble fyrt opp og noe sånt som “backpacker beach destinations south america” ble skrevet inn. Svaret man fikk var Ecuador og “byen” Montanita. Der var det backpackermiljø, strand, varmt samt OK muligheter for å prøve seg på litt surfing. Neste utfordring ble jo hvordan man faktisk kommer seg dit. Det viste seg å være ganske enkelt, man flyr til
GYE, som er Ecuadors største by også tar man bussen, av type ordentlig turbuss ut til Montanita, som ikke koster mer enn et par USD og tar rundt 2 timer. Annen ting er at offisiell valuta i Ecuador er USD, men på myntene har de sine egne, kalt centimos, men de bruker også vanlig US cents. For 1 USD er det tydeligvis mye mer vanlig med 1USD mynt enn sedler, noe jeg ikke ante fantes før jeg fikk det i vekslepenger.
Man befant seg jo i Cusco igjen etter Inca Trail og måtte komme meg til Ecuador. Billetter ble kjøpt med Avianca (operated by TACA) t/r, helt uten intensjoner om å bruke returen, da dette kostet et par tusen mindre enn enveis. Siden Avianca er *A så fikk man jo litt fordeler av
EBG, egen skranke for innsjekk og prioritert ombordstigning. Lounge i Cusco var på utsiden og av typen Priority Pass mener jeg og huske, aka no access. I
LIM hadde jeg for kort transfer til at jeg rakk å sjekke ut fasilitetene der.
Flyturen tilbake til
LIM tok ikke stort mer enn 1t andre veien heller og jeg gjorde ikke stort annet enn å sove. På grunn av noe bygningsarbeider (tror jeg) på
LIM så måtte man helt ut for å så gå gjennom security på nytt før man kom til immigrasjon og ble stemplet ut av landet. Deretter var det bare å beine i vei for å rekke flyet videre og jeg var vel siste ombord. Ombord i flyet så jeg at det var fint og ledig på nødutgang, spurte om å få sette meg der og det var helt i orden. Smooth.
På gate i Lima, skittent vindu som jo forsterker inntrykket av det grå og kjedelige Lima-været.
Masse plass for mine 197 cm.
Mat fikk man også, smakte ganske greit. Tørst som jeg var fikk jeg også hele to glass cola.
I det vi gikk av flyet etter landing
GYE delte cabin crew ut immigrasjonsskjema, som betyr at man må stå i køen og fylle ut greiene. Ikke akkurat optimal løsning, men jeg kom da inn i landet. Fant meg så en taxi for å komme meg til bussterminalen(ligger vegg i vegg nesten, 1-2 USD) som var omtrent like stor som flyterminalen, men latterlig dårlig skiltet. Tok litt tid før jeg fant ut hvor man kjøpte billett, men fikk det til til slutt. Fant også riktig “gate” og skjønte fort at jeg var på riktig sted, da det var her omtrent alt av gringos var. Bussen var av høy standard, med TV og dass og filmen Black Hawk Down ble vist, med spansk dubbing selvfølgelig. Veiene i Ecuador viste seg å faktisk være av god standard, da El Presidente for et par år siden bestemte at det skulle bygges vei.
Hadde bestemt meg for å investere i litt luksus de dagene jeg skulle være her og booket privat rom med eget bad og hengekøye på Hostal Kundalini. Det lå nærme nok til byen for å ha det morro, men langt nok unna til at det var relativt stille og rolig. Dagene ble brukt til å lese i hengekøya, bade, drikke øl, spille fotball på stranda eller finne ut at jeg ikke på magisk vis har blitt proff surfer siden jeg prøvde i California for to år siden.
Litt grått to av dagene. Stedet jeg bodde ligger ca ⅓ bortover stranda.
Det er landsbygda og det fiskes rett fra stranda ene ettermiddagen. Med nett.
Ble jo etterhvert på tide å komme seg videre, målet denne gang var Ft Lauderdale hvor man skulle møte familien. Reisemåte satset man på AA direkte til
MIA. De har to avganger, en ved midnatt og en kl 7 på morgenen. Det var ikke så mye plass på noen av disse så man hadde også en backup-plan, som da ville blitt Copa via Panama. Innsjekk på
GYE tok litt tid da de skulle ha alle til å sjekke inn på automat, som jo går strålende når kun ⅗ virker, samt at den spanske storfamilien på tur også slet litt med konseptet automat. Ikke fryktelig overraskende så virket jo ikke automaten på ID billetten min så man trasket til skranke, fikk BP uten setenr, tag på sekken og beskjed om at flyet var smekkfullt++...
Gjennom security og immigrasjon, møte opp i gaten, bite negler, be til de høyere maktene jeg egentlig fortsatt ikke tror på, men neida, fullt var det. Siden det da “bare” var 7t til neste AA til
MIA gikk bestemte jeg at hotell ville bli mye USD for lite søvn og forberedte meg på natt på flyplassen. Så var det jo det at jeg tydeligvis ikke kunne bli på innsiden, hvor det var mye plass, samt masse benker hvor man kunne legge seg ned på. Neida, ut måtta man (aka inn i Ecuador igjen) ble eskortert til bake, innom immigrasjonskontoret og fikk ut-stemplet mitt annulert og plukket opp ryggsekken igjen.
Fant meg nå en sitteplass, fyrte opp Macbook Air og satte på tv-serier i de fire timene til insjekk åpnet igjen. Samme regla igjen, sjekke inn osv osv, litt spørsmål i immigrasjon da de lurte på hvorfor i alle dager jeg hadde et annullert exit stempel i passet mitt men de slapp meg nå ut igjen.
Denne gangen gikk det marginalt bedre, fikk et midtsete langt bak i 757’en til AA, to voksne karer på hver side, altfor lav rygg på stolen og ingen beinplass, men jeg var med!
Fikk nok en gang noe mat og drikke, LEGO filmen ble vist på skjermer i take så jeg så halvveis på den mens jeg halvsov.
Ankomst
MIA og USA gikk raskt og smertefritt, tok under 30 min fra jeg gikk av flyet til jeg sto på gata og det var kun fordi det var fryktelig langt og gå fra gate til immigrasjon.
Største forskjellen på
MIA og flyplasser i Sør-Amerika er at noen flere snakker engelsk, pluss at skiltingen er først på engelsk, så på spansk og ikke omvendt
Fortsettelse om ikke altfor lenge igjen!
Note: CUS-
LIM-
GYE ga forøvrig 500 + 800 EB poeng