Den svenske stewardessen kom raskt med champagnen slik at jeg kunne kurere gårsdagen strabaser. Etter hukommelsen var hun svært hyggelig gjennom hele flighten til København.
Selv om jeg er norsk, må jeg innrømme at jeg foretrekker
SAS sine svenske og danske flyverter/flyvertinner. Til nå er det de som har gitt meg de beste serviceopplevelsene, men norske flyverter og flyvertinner må gjerne motbevise dette. Setet ved siden av meg stod ledig lenge, men til slutt havnet en ung svensk gutt på 10 år her. Han forstyrret imidlertid ikke meg ett eneste sekund og var svært veloppdratt. Besetningen delte ut menyen mens vi ventet på at dørene skulle lukkes, og den så slik ut for overfarten.
Dørene ble lukket et par minutter etter rutetid og purseren meldte ombordstigning komplett. Heldigvis var det ingen kø på rullebanen såpass sent. Dermed kom «Godfred Viking» seg nokså kjapt opp i luftens element. Airbus 340 er definitivt ingen racer på rullebanen, men jeg synes maskinen gir en slags trygghetsfølelse fordi den er såpass bred. Jeg mangler referansepunkt når det kommer til sammenlikning i forhold til andre langdistansemaskiner, men uansett liker jeg Airbus 330/340. For øvrig var det en svensk kvinnelig kaptein på turen til København, noe jeg regner med ikke er et ofte fenomen på langdistanse hos
SAS? Etter at skiltet med setebeltet ble slukket kom flyvertinnen rundt med den hvite duken.
Akkurat som på utreisen dukket den halvkjipe nøtteposen opp. Jeg er ikke blant dens største fans, men det går ned. Flyr man premium, så flyr man premium. Det er tross alt ikke hver dag. Tilbehøret ble Sprite da det passer best med moderate mengder alkohol før jeg skal sove på fly, iallfall lørdagen tatt i betraktning.
Så var det endelig klart for forrett. Her byttet jeg ut Sprite med eplejuice og den svenske flyvertinnen serverte meg med store smil. Dessverre ble det en del turbulens midt under forretten, noe som førte til at kapteinen måtte ta på skiltet med sikkerhetsbeltet. Det tok sin tid før de kom i gang igjen med serveringen. Jeg fikk spist opp uten problemer, men fisken var nokså smakløs. Torsken på vei bortover rangerer jeg som langt bedre. Brødbaksten vil jeg også si er langt bedre fra København.
Hovedretten var imidlertid bedre nå. Jeg gikk for varianten med kylling og tenkte at det var greit å sove på.
Selv om jeg både var trøtt og mett gikk det ned. Fetaost og geitost bidrog til at smakskombinasjonene slo an for mitt vedkommende for denne retten. Siden vi hadde hatt et lengre opphold grunnet turbulens, tok det ikke lange tiden før den norske stewardessen kom rundt med dessertvognen. Ben Jerrys er en klassiker hos
SAS på reiser fra USA. Den ble i dag akkompagnert av en mascarpone-terte. For å sikre meg at jeg skulle sovne, valgte jeg portvin fra dessert-vognen.
Etter en kjapp tur på toalettet kunne man finne frem Bose QC 15, øyemasken og legge setet så langt ned som overhodet mulig. Hele 5 timer på puten er meget godkjent for en som vanligvis ikke sover på fly. Jeg tror at jeg må legge et lite unntak her, flyr jeg Business eller høyere er det gode muligheter for at jeg sovner på flygninger om natten. Den svenske flyvertinnen ristet meg lett i armen og minte meg på at nå var det frokosttid. Den kalde frokosten er bra. Besetningen var flinke til å komme gjentatte runder både med appelsinjuice, rundstykker, kaffe og te. Pluss i boken til
SAS.
Jeg måtte strekke ut beinene enda en gang til. Sete 1A er imidlertid godt egnet for flygninger om natten, da ingen forstyrrer deg hverken fra midtgangen eller galley.
Dessverre gikk turen mot slutten og jeg kunne skue ut mot de vakre motorene til LN-RKF.
SAS sine maskiner kler den blå himmelen svært godt.
Den kvinnelige kapteinen gav god gass over Atlanterhavet slik at vi landet nærmere 15 minutter før oppsatt rutetid på Kastrup. Maskinen takset rolig inn til gate C34. Godfred Viking skulle videre til Tokyo denne mandagen, mens jeg kunne ønske flyvertinnen god ferie og hun ønsket meg god tur videre mot Bergen. Jeg gikk på en smell i passkontrollen og havnet bak en del amerikanere fra San Francisco-flyet. Klokken nærmet seg 13:35 før jeg var gjennom her, noe som egentlig er uakseptabelt. Danske som vanligvis er så flinke her skuffet meg ved denne anledningen.