Flyprat - View Single Post - Kyrgyzstan Aircompany

L1011-500 · 25-06-2014, 23:28

Bakken kommer stadig nærmere og flaps og hjul kommer ut i tur og orden. Kun noen få hundre fot over bakken, da jeg er sikker på at vi er på finalen, begynner vi plutselig å svinge kraftig til venstre. Vi svinger, og svinger, og svinger, helt til vi til slutt er på short final, og noen sekunder senere tar vi bakken med et brak! BOOOM! Vi spretter rett opp igjen og så ned igjen. «Riste, rumle, riste, rumle, skrangle, rumle». Mens vi bremser opp, spretter vi opp og ned og fram og tilbake. Hva i alle dager? Har vi punktert? Er vi i ferd med å tippe over ende? Puh! Nei, der visst bare rullebanen som ikke har fått ny asfalt siden den tiden Moskva betalte. Asfalten/ betongen/ overflaten er for å si det mildt ekstremt ujevn og full av hull. Noe sier meg at det hadde vært mer komfortabelt å lande her med en TU-154 enn en 737. Jaja, folk klapper i hvert fall, så landingen var tydeligvis godkjent.

Vi kommer oss etter hvert av banen og et drøyt minutt senere parkerer vi på en oppstillingsplass et stykke unna den moderne terminalbygningen. Den bærer ikke preg av å være bygget i sovjet-perioden i det hele tatt

Ellers er jeg imponert over at folk faktisk satt i setene sine helt til vi stoppet! Ja, vi landet forresten nesten på rute som var 20.00. En trapp kommer fort kjørende og noen få minutter senere sier jeg takk for meg og stiger ut på flyplassen i Osh.

Terminalbygget i Osh

Det bærer inn i en moderne (litt for moderne for min smak

) buss og da den er ca halvfull kjører vi i under et minutt før vi blir sluppet ut foran et lite inngjerdet området med et halvtak, helt i enden av terminalbygget. Vel ute av bussen følger jeg egentlig bare strømmen gjennom innhegningen. og før jeg vet ordet av det er jeg plutselig ute på parkeringsplassen, midt blant en haug med taxi-sjåfører som gjerne vil ha en tur. Hva i alle dager? Jeg må jo ha bagasjen min? Skal vi ikke innom terminalen? Noen sekund senere skjønner jeg at det er flere folk som har gjort det samme som meg, og jeg skjønner at jeg må gå tilbake til innhegningen. Samtidig som jeg kommer fram til at jeg må gå tilbake, blir jeg «overfalt» av et par «taxi-sjåfører» som av en eller annen grunn har VELDIG lyst å kjøre den eneste turisten på flyet. Joda greit nok. De virker ikke som verre folk enn de andre, dessuten tror jeg den ene må være yngre enn meg (jeg er 22). Kommer også fram til en akseptabel pris på 500 som. Men jeg må ha bagasjen, så jeg sier bare «bagash, bagash, bagash!» mens jeg begynner å gå tilbake. Joda, greit det, de følger etter meg til innhegningen (ingen passer på hvem som kommer og går).

Det står en stor folkemengde i innhegningen og venter, og jeg skjønner vel egentlig at bagasjen blir kjørt bort til oss. Jada, det viser seg å stemme det. Etter 10-15 minutter kommer det en pickup kjørende med et lass med bagasje på lasteplanet. Et par karer lukker opp en port inn til oss, bilen kjører inn, og så har vi det gående. Hele folkemengden kaster seg over bagasjen som om det er nødhjelp som kommer til et katastrofeområde. Blir først ganske så overveldet – er tross alt bare en sindig sørlending. Dog må jeg handle raskt, så jeg jeg kaster meg inn i mengden. Litt knuffing og draing senere har jeg endelig sekken min. Da er det bare å følge taxi-sjåføren til bilen hans. Eller ikke. Nå står det plutselig to menn ved utgangen av innhegningen som sammenligner boarding pass med bagasje-tag'en. Ops....mitt boarding pass ligger igjen i setelommen på flyet. (Bilde under illustrere på en fin måte hva jeg følte akkurat da. Beklager språkbruken.)

Resonerer noen sekunder og kommer på at jeg har billetten. Finner fram den og stiller meg i kø, mens sjåføren venter på meg på andre siden av gjerdet. Da det blir min tur prøver jeg å forklare på norsk/ engelsk/ russisk/ armbevegelser at boarding passet mitt ligger i flyet, men at jeg har billetten, og han kan sammenligne passnummeret i billetten med passet mitt. Joda, det virker som det er greit, men jeg må vente til alle andre har passert. Omlag 10 minutter senere blir det endelig min tur og jeg slipper ut relativt raskt. Følger sjåføren (som nå har sagt farvel til kompisen sin) til bilen hans, en relativt ny Toyota (rett fra Japan, med rattet på høyre side slik som de fleste japanske bilene i Kirgisistan. De kjører også på høyre side her). Hopper inn og like etter kommer det en ny venn av sjåføren og hopper inn. Hmm....regel nr.1 er vel strengt tatt å ikke sitte på med to fremmede i en ny by, lang borte fra mor mens det begynner å bli mørkt. Jaja, pleier ikke å ta sorgene på forskudd, og 99, 99 av folk er bare snille og greie. Før vi setter avsted mot sentrum av Osh finner jeg fram adressen til gjestehuset for å være sikker på at sjåføren vet veien. Joda, han gjør det klart at han vet hvor det ligger og legger i vei....

Sånn...det var vel egentlig hele rapporten. Det viste seg at sjåføren ikke visste hvor gjestehuset lå, og vi kjørte rundt i en halvtime før jeg ble sluppet av ved riktig adresse. Kan også legge til at jeg i ettertid har funnet ut at RWY 12 som vi landet på, bare ligger noen hundre meter fra grensen til Usbekistan. Lurer på om den skrape svingen helt på tampen av flighten skyldtes at vi skulle tilbringe minst mulig tid i usbekisk luftrom? Ellers delte jeg en taxi med 5 kirgisere tilbake til Bishkek. Turen tok 10 timer og kostet 100 kr.

Slenger like greit inn noen få bilder Kirgisistan da det ikke akkurat florere av bilder der i fra her på forumet

Utsiken over Osh. Osh er Kirgisistans nest største by.

Bazaaren i Osh. I likhet med Osh Bazaar i Bishkek kunne man få alt fra levende kyllinger til musefeller.

Lenin statuen i Osh. En av verdens største.

There is a strong smell of soviet times here!

Logoen til finansdepartementet i Bishkek. Nesten all inudtrien er borte, så de kunne egentlig ha fjernet hammeren og tannhjulet...

Bishkek med Tian Shan-fjellkjeden i bakgrunnen.

Tok meg en tur i nasjonalparken Ala Archa bare en time sør for Bishkek.

I Tokmok. Tro det eller ei, men dette bilde er faktisk tatt i 2014

(Lastebilen er en GAZ-52)

Burana tower – et gammelt minaret. Her var det en gang en stor by, men i dag står bare et minaret igjen. Det var opprinnelig dobbelt så høyt.

Ja...hotellet jeg bodde på i Bishkek hadde som jeg nevnte innledningsvis, en logo det var noe slående med

Takker så mye for titten!

25-06-2014, 23:28	#2
L1011-500 ScanFlyer Silver Join Date: Dec 2009 Location: Oslo Posts: 644	Re: Kyrgyzstan Aircompany - Et lite hopp innenriks i Kirgisistan Bakken kommer stadig nærmere og flaps og hjul kommer ut i tur og orden. Kun noen få hundre fot over bakken, da jeg er sikker på at vi er på finalen, begynner vi plutselig å svinge kraftig til venstre. Vi svinger, og svinger, og svinger, helt til vi til slutt er på short final, og noen sekunder senere tar vi bakken med et brak! BOOOM! Vi spretter rett opp igjen og så ned igjen. «Riste, rumle, riste, rumle, skrangle, rumle». Mens vi bremser opp, spretter vi opp og ned og fram og tilbake. Hva i alle dager? Har vi punktert? Er vi i ferd med å tippe over ende? Puh! Nei, der visst bare rullebanen som ikke har fått ny asfalt siden den tiden Moskva betalte. Asfalten/ betongen/ overflaten er for å si det mildt ekstremt ujevn og full av hull. Noe sier meg at det hadde vært mer komfortabelt å lande her med en TU-154 enn en 737. Jaja, folk klapper i hvert fall, så landingen var tydeligvis godkjent. Vi kommer oss etter hvert av banen og et drøyt minutt senere parkerer vi på en oppstillingsplass et stykke unna den moderne terminalbygningen. Den bærer ikke preg av å være bygget i sovjet-perioden i det hele tatt Ellers er jeg imponert over at folk faktisk satt i setene sine helt til vi stoppet! Ja, vi landet forresten nesten på rute som var 20.00. En trapp kommer fort kjørende og noen få minutter senere sier jeg takk for meg og stiger ut på flyplassen i Osh. Terminalbygget i Osh Det bærer inn i en moderne (litt for moderne for min smak ) buss og da den er ca halvfull kjører vi i under et minutt før vi blir sluppet ut foran et lite inngjerdet området med et halvtak, helt i enden av terminalbygget. Vel ute av bussen følger jeg egentlig bare strømmen gjennom innhegningen. og før jeg vet ordet av det er jeg plutselig ute på parkeringsplassen, midt blant en haug med taxi-sjåfører som gjerne vil ha en tur. Hva i alle dager? Jeg må jo ha bagasjen min? Skal vi ikke innom terminalen? Noen sekund senere skjønner jeg at det er flere folk som har gjort det samme som meg, og jeg skjønner at jeg må gå tilbake til innhegningen. Samtidig som jeg kommer fram til at jeg må gå tilbake, blir jeg «overfalt» av et par «taxi-sjåfører» som av en eller annen grunn har VELDIG lyst å kjøre den eneste turisten på flyet. Joda greit nok. De virker ikke som verre folk enn de andre, dessuten tror jeg den ene må være yngre enn meg (jeg er 22). Kommer også fram til en akseptabel pris på 500 som. Men jeg må ha bagasjen, så jeg sier bare «bagash, bagash, bagash!» mens jeg begynner å gå tilbake. Joda, greit det, de følger etter meg til innhegningen (ingen passer på hvem som kommer og går). Det står en stor folkemengde i innhegningen og venter, og jeg skjønner vel egentlig at bagasjen blir kjørt bort til oss. Jada, det viser seg å stemme det. Etter 10-15 minutter kommer det en pickup kjørende med et lass med bagasje på lasteplanet. Et par karer lukker opp en port inn til oss, bilen kjører inn, og så har vi det gående. Hele folkemengden kaster seg over bagasjen som om det er nødhjelp som kommer til et katastrofeområde. Blir først ganske så overveldet – er tross alt bare en sindig sørlending. Dog må jeg handle raskt, så jeg jeg kaster meg inn i mengden. Litt knuffing og draing senere har jeg endelig sekken min. Da er det bare å følge taxi-sjåføren til bilen hans. Eller ikke. Nå står det plutselig to menn ved utgangen av innhegningen som sammenligner boarding pass med bagasje-tag'en. Ops....mitt boarding pass ligger igjen i setelommen på flyet. (Bilde under illustrere på en fin måte hva jeg følte akkurat da. Beklager språkbruken.) Resonerer noen sekunder og kommer på at jeg har billetten. Finner fram den og stiller meg i kø, mens sjåføren venter på meg på andre siden av gjerdet. Da det blir min tur prøver jeg å forklare på norsk/ engelsk/ russisk/ armbevegelser at boarding passet mitt ligger i flyet, men at jeg har billetten, og han kan sammenligne passnummeret i billetten med passet mitt. Joda, det virker som det er greit, men jeg må vente til alle andre har passert. Omlag 10 minutter senere blir det endelig min tur og jeg slipper ut relativt raskt. Følger sjåføren (som nå har sagt farvel til kompisen sin) til bilen hans, en relativt ny Toyota (rett fra Japan, med rattet på høyre side slik som de fleste japanske bilene i Kirgisistan. De kjører også på høyre side her). Hopper inn og like etter kommer det en ny venn av sjåføren og hopper inn. Hmm....regel nr.1 er vel strengt tatt å ikke sitte på med to fremmede i en ny by, lang borte fra mor mens det begynner å bli mørkt. Jaja, pleier ikke å ta sorgene på forskudd, og 99, 99 av folk er bare snille og greie. Før vi setter avsted mot sentrum av Osh finner jeg fram adressen til gjestehuset for å være sikker på at sjåføren vet veien. Joda, han gjør det klart at han vet hvor det ligger og legger i vei.... Sånn...det var vel egentlig hele rapporten. Det viste seg at sjåføren ikke visste hvor gjestehuset lå, og vi kjørte rundt i en halvtime før jeg ble sluppet av ved riktig adresse. Kan også legge til at jeg i ettertid har funnet ut at RWY 12 som vi landet på, bare ligger noen hundre meter fra grensen til Usbekistan. Lurer på om den skrape svingen helt på tampen av flighten skyldtes at vi skulle tilbringe minst mulig tid i usbekisk luftrom? Ellers delte jeg en taxi med 5 kirgisere tilbake til Bishkek. Turen tok 10 timer og kostet 100 kr. Slenger like greit inn noen få bilder Kirgisistan da det ikke akkurat florere av bilder der i fra her på forumet Utsiken over Osh. Osh er Kirgisistans nest største by. Bazaaren i Osh. I likhet med Osh Bazaar i Bishkek kunne man få alt fra levende kyllinger til musefeller. Lenin statuen i Osh. En av verdens største. There is a strong smell of soviet times here! Logoen til finansdepartementet i Bishkek. Nesten all inudtrien er borte, så de kunne egentlig ha fjernet hammeren og tannhjulet... Bishkek med Tian Shan-fjellkjeden i bakgrunnen. Tok meg en tur i nasjonalparken Ala Archa bare en time sør for Bishkek. I Tokmok. Tro det eller ei, men dette bilde er faktisk tatt i 2014 (Lastebilen er en GAZ-52) Burana tower – et gammelt minaret. Her var det en gang en stor by, men i dag står bare et minaret igjen. Det var opprinnelig dobbelt så høyt. Ja...hotellet jeg bodde på i Bishkek hadde som jeg nevnte innledningsvis, en logo det var noe slående med Takker så mye for titten! Last edited by L1011-500; 26-06-2014 at 13:22.