Utreise:
Dag og dato: Skjærtorsdag 2014
Avganger: SK 2865 & SK 581
Ordinær rutetid: 09:55 – 11:15 (10:01 – 11:16) & 13:00 – 16:25 (13:00 – 16:12)
Sete: 2 C & 1 B
Klasse:
SAS Plus
Maskiner:
SK 2865 320 – 232 OY –
KAM «Randver Viking»
SK 581 320 – 232 SE – RJE «Ottar Viking»
Da var det endelig klart for årets påsketur til Madrid. Jeg klarte å lure samboeren med på billetter i
SAS Plus, slik at det også kom et pent antall poeng inn på kontoen. Turen startet som vanlig fra vårt bosted ikke langt fra sentrum. Vi hadde forhåndsbestilt plass på P 8. Uheldigvis var det et ufyselig regnvær denne torsdagen, slik at turen bort til terminalen ble av det lange slaget. Rett i underkant av en time før oppsatt rutetid trillet vi inn i terminalbygget. Automaten spyttet ut de sedvanlige ombordstigningskortene med priority-merking på bagasjen. Jeg skjønner ikke hvorfor folk står i kø for bagasjeavlevering når de kan gjøre det selv. For all del, det er trivelig å treffe på ansatte i skranken. Men ti minutters ventetid er det ikke verdt. Denne morgenen kunne jeg ikke observere en egen skranke for
SAS Plus eller gullkunder, noe de hadde forrige fredag under turen til København. Sikkerhetskontrollen bød på mellom tre til fire minutter med venting.
Utenlandsavdelingen ved Flesland var som vanlig kaotisk med avganger til blant annet Berlin og Praha med DY. SK 2865 stod oppført fra gate 25 A denne morgenen. Her var det også godt med folk, noe som tydet på en bortimot fullsatt maskin ned mot den danske hovedstaden. Wideroe.no kunne fortelle at det var OY-
KAM som ville ta oss nedover, for øvrig den andre Airbus 320-maskinen som
SAS fikk levert. For aller første gang i mitt liv opplevde jeg at personalet ville ha passasjerer i
SAS Plus og innehavere av gullkort først ombord i maskinen. FANTASTISK! Det verste er at fortvilte andre passasjerer pent fikk beskjed om å vente. Dette vil jeg gjerne se mer av (kommer tilbake til dette senere i rapporten min også).
En meget morgenfrisk svensk purser ønsket velkommen i døren. Allerede her forstod jeg at dette kom til å bli en flott flygning nedover mot den danske hovedstaden. Veien til rad 2 er av det korte slaget. Knyttnevetesten består med glans såpass langt fremme i Airbus 320-maskinene til
SAS. Det tok sin tid før resten av gjengen kom seg ombord, men vi var egentlig klare før oppsatt. Klokken ble likevel nærmere 10:00 før vi pushet ut fra gate 25 A. Soft-blokkering med gullkortet så ut til å fungere bra da vi endte opp med ledig midtsete. I Plus telte jeg fire ledige midtseter på tre rader, mens resten av maskinen så smekkfull ut etter mine øyner.
Penger i banken til
SAS i disse påsketider. Ute pisket regnet kraftig mot "Randver Viking", mens vi takset mot rullebane 17 for take-off. På tross av en godt befolket maskin var det bra trykk i maskinen og vi kom oss nokså kjapt opp på marsjhøyde. Den svenske purseren hadde med seg en mannlig dansk kollega, samt to danske kvinner. Alle sammen synes å ha en god dag på jobben, der den mannlige og svenske purseren hadde sovet over i Bergen for natten. Samboeren kjørte en smoothie, muffins og en flaske vann på turen nedover. Jeg gikk for muffins, cola og vann som dere kan se av bildet.
Denne sjokolademuffinsen må være en av de bedre tingene som kom inn med innføringen av Plus. Anbefaler alle forumister å teste ut denne muffinsen på tur dersom dere ønsker noe søtt. Selv om hjembyen bød på et særdeles grått vær, skinte solen over skyene slik den alltid gjør. Den sedvanlige flytiden på en time og fem minutter gikk radig unna denne torsdagen. Cockpit meldte ikke om de store begivenhetene på veien nedover.
Som vanlig var det imidlertid to dansker der fremme i styrehuset når man flyr til/fra Kastrup. Endelig ble det den tradisjonelle innflygningen det man ser Øresundbroen nesten parallellt. "Randver Viking" traff bakken omtrentlig fem minutter før oppsatt rutetid, med påfølgende taksing inn til gate B 5. Maskinen skulle for øvrig tilbake på ny tur til Bergen, mens det mannlige besetningsmedlemmet faktisk tok turen til Madrid. Den kvinnelige purseren ønsket oss riktig god tur videre til Madrid, noe jeg satt pris på. En av de to i styrehuset kom også for å ta farvel.
B-gatene er helt greie når det kommer til avstand i forhold til lounge. Kjappe fem minutter senere og vi var oppe i gulloungen på Kastrup. Her kunne jeg "stalke" en forumkjendis, nemlig Martin. Jeg klarte til og med å gjette at han dukket opp på flight SK 581 sammen med oss til Madrid. Med en fullbooket
SAS Plus-seksjon håpet jeg at han ville sitte ved siden av oss på turen nedover, slik at vi kunne slå av en skikkelig flyprat. Omtrentlig 12:25 startet vi ferden ut igjen mot B-piren, men denne gangen mot B9 der SE-RJE "Ottar Viking" stod klar. Egentlig var det OY-
KAU "Hjorvard Viking" som stod oppført, men den stakk til Praha på grunn av noe teknisk ved en annen maskin.
Ombordstigning startet omtrentlig tjue minutter før oppsatt rutetid, der man igjen ønsket Plus-passasjerer og innehavere av gullkort ombord først. Kanskje man har strammet opp rutinene for å gjøre oss frequent flyers fornøyde?
Uansett - et stort pluss i boken spør du meg. Så får heller resten av gjengen være misfornøyde. Den hyggelige dansken i gaten gav samboeren ny lapp med 1B, da det som nevnt ville bli fullt i Plus og ergo ingen fordeler med soft-block. Setekartet viste tre rader med Plus for denne avgangen, og alle disse radene ble fullsatte. I døren møtte en trivelig eldre mannlig dansk purser oss, sammen med en dansk kvinne. Maskinen fyltes opp raskere enn i Bergen, og min svenske sidemann mener han observerte mellom 20-30 ledige seter i Go.
Det kom altså en svensk mann i 1C. Han kom allerede med en innledende spøk om Dagbladet, og spurte hvor vi var fra. Dette kunne med andre ord bli en trivelig tur. Under sikkerhetsdemoen spøkte den danske purseren skikkelig, blant annet ved å ta oksygenmasken opp på hodet. Purseren spurte også om min trivelige sidemann ville prøve seg, men han takket høflig nei. Dermed måtte jeg bare spørre om min sidemann hadde vært ansatt i
SAS. Det kunne han bekrefte, han hadde vært Air Purser i hele 40 år. Er det unødvendig å påpeke at vi fikk noe og prate om gjennom hele turen? Den blide pensjonerte svensken hadde en utrolig innsikt i elementer som vi diskuterer flittig her på forumet.
Tenk å havne ved siden av en sånn kar, skikkelig artig. SE-RJE fikk klarering til push back presis på rutetid klokken 13:00. Vi ble imidlertid stående litt ute på apron før vi fikk tillatelse til videre bevegelse. Igjen var det to dansker i cockpit som lovet en flytid omkring tre timer og fem minutter ned mot Barajas. Det ble en kraftfull take off fra den danske hovedstaden og maskinen kom seg opp på marsjhøyden for dagen. Purser Morten kunne informere om dagens serviceiopplegg, mens jeg var langt inne i
SAS-praten med sidemannen. Besetningen kom raskt rundt med vognene sine. Både samboeren og jeg gikk for den berømte tunfisksalaten, samt den musserende varianten. Morten spøkte og mente bestemt at vi ikke kunne dele flaske, men måtte ha en hver. Glimrende service her
SAS med ansatte som har glimt i øyet! Den danske stewarden med tilholdssted i fremre del av kabinen kom de klassiske varme rundstykkene til
SAS. Tunfisksalaten var ikke det helt store spør du meg. Relativt smakløs med begrensede mengder med tunfisk og størst del med kald pasta.
Den tidligere Purseren gikk for en sandwich som så vesentlig bedre ut enn tunfisksalaten. I tillegg kjørte både samboeren og jeg en flaske med vann hver. Tunfisksalaten klarte hverken hun eller jeg å spise opp, men den musserende varianten gikk ned. Her kom imidlertid tegnet på en god besetning. Når den musserende flasken var tom, plukket den danske flyverten fra flygning nummer 1 for dagen med seg denne. Uten oppfordring fra undertegnede kom det skliende inn en ny flaske musserende på bordet. Dette er service
SAS må tilstrebe dersom de skal fortsette i samme stilen! I tillegg hjalp det godt på at purser Morten alltid hadde et glimt i øyet når jeg spurte om mer vann. Ingen sure miner å spore hos denne gjengen her:-)
Praten fortsatte videre med den pensjonerte Purseren, og han gav meg flere nyttige tips når det kom til hotell/sjekke bookingtall/destinasjoner for fremtidige reiser. Han bød også på utrolig mange gode historier fra fartstiden i
SAS, noe som jeg fant veldig underholdende. Tiden ned mot Barajas gikk som dere sikkert forstår kjapt, og plutselig kunne gutta i styrehuset melde om landing om 20 minutter. Litt turbulens nedover grunnet varmen (som Purseren kunne fortelle meg), med påfølgende semi-dramatikk før landing.
Damen i sete 1E tålte ikke turbulensen spesielt godt og måtte dermed haste ut på toalettet. Kabinbesetningen fikk imponerende nok damen tilbake i setet uten at det forble høydramatisk. Ottar Viking tok bakken i Madrid over 20 minutter før oppsatt rutetid med påfølgende rolig taksing inn til E69. Den pensjonerte Purseren måtte frem for å få bagen create hadde plassert i et skap. Da gjenstod det kun å takke besetningen for en fantastisk flytur/opplevelse - det MÅ bli en tilbakemelding til
SAS etter dette:-)
Bagasjen vår var blant de første som kom på båndet, så spanjolene tok Priority-taggen på ramme alvor. Da vi ble enige om å slå følge med vårt svenske vennepar inn til byen, tok det 40 minutter før deres bagasje dukket opp. Men ferie er ferie uansett og vi tok det med store smil.