Oppsummering og konklusjon
Øyhoppingen fra Malaysia via Singapore til Indonesia har gitt varierte inntrykk. Storbyer, tett regnskog, slitne landsbyer, øde paradisøyer og turistfeller er fascinerende på hver sin måte. Jeg liker reiser som preges av variasjon, der jeg både kan more meg i storbyer, lære mer om og komme tett på den fantastiske naturen som finnes, nyte late dager på kritthvite strender og møte mennesker som bor i bortgjemte øysamfunn. Reisen gjennom disse tre landene har derfor gitt meg veldig mange minner, og gjort meg mer bevisst på hva som er viktig for meg når jeg reiser. Det har vært mye organisering, men jeg er ikke i tvil om at hvert eneste minutt har utgjort en forskjell på denne turen.
Når det gjelder flyreisene, leverer AirAsia nok en gang effektivt. Det er ofte kø ved bagdrop/innsjekk, men ellers er det effektivitet og profesjonalitet jeg oppfatter som gode beskrivelser av selskapet. Dette er avgjørende for de reisende, og i kombinasjon med vennlighet og god service om bord, synes jeg jevnt over at AirAsia leverer bra.
Sriwijaya Air er selvfølgelig et kapittel for seg selv, men også her har jeg som passasjer et passelig godt inntrykk. Jeg kunne kjøpe billetten på nett uten problemer, og oppfattet flyselskapet som ganske seriøst. Selvfølgelig er det ikke bra at dette selskapet er bannlyst i EU – det sier sitt om manglende sikkerhet, men for å gjenta meg selv: Jeg er glad jeg var uvitende om dette!
Lion Air skuffet meg. At de ikke aksepterer utenlandske kredittkort – og jeg faktisk må betale billetten kontant i skranke – er for meg merkelig praksis av et så stort selskap. Alt styret med overvekt og transfer til Wings Air fremstår også useriøst og er irriterende for meg som passasjer. Mangelfull informasjon om bord bidrar heller ikke til et godt inntrykk, og da hjelper det lite med flunkende nye 737-900-maskiner.
Wings Air, som tilhører Lion Group og opererer kortbanenettet, leverer greit. Det er dårlig med informasjon ved gate, men om dette skyldes forhold i Surabaya er jeg usikker på.
ATR-en var skinnende ren og pen, og for meg fremsto Wings Air noe mer profesjonelt enn Lion Air. Dette kan selvfølgelig være tilfeldigheter.
Malaysia, Singapore og Indonesia er alle spennende destinasjoner. Etter denne reisen har jeg mange stående invitasjoner til steder rundt i Indonesia, og reiser jeg tilbake, vil jeg gjerne se Java, kanskje Komodo og Sulawesi. I Malaysia virker Cameron Highlands som et spennende område, mens jeg har hørt både det ene og det andre om Malakka. Singapore er og blir noe for seg selv, men til tross for at dette var mitt tredje besøk, er jeg ikke lei – men i seg selv er ikke denne lille staten noe å reise 12 timer fra Europa for. Det er likevel veldig interessant å se kontrastene denne regionen har å by på, og hvordan både land, byer, øyer og regioner har utviklet seg forskjellig. Dette har selvfølgelig sine historiske forklaringer. Å lære om dette underveis, er for meg en reise i seg selv.
Takk for følget!