Flyprat - View Single Post - KUL-KCH-SIN-UPG-AMQ-SUB-DPS (2013)

SeatBelt · 14-04-2014, 23:22

10.11.2013: QZ8202
Singapore (SIN)-Makassar/Ujung Pandang (UPG)
AirAsia (Indonesia)
Airbus A320-200, PK-AXL
Economy (Promo)

Etter et kort opphold i Singapore på under 24 timer var det med andre ord på tide å komme seg på vingene igjen. Ført en tur med skytrain:

Det var ganske kaotisk i innsjekkingsområdet til AirAsia, med flights til en rekke destinasjoner samtidig. Informasjonen som ble gitt var ganske god, men vi kjenner jo alle til den jevne reisende, som ikke lytter til beskjeder og får med seg at innsjekkingen er i ferd med å stenge. Det var høyt lydnivå, mye kø og ganske masete.

Terminalen i seg selv er jo et praktverk. Luftig, oversiktelig og et eldorado for flyinteresserte.

Det Singapore-baserte lavprisselskapet Scoot var også på bakken. Lengst til høyre:

15 minutter før oppsatt avgangstid kom PK-AXL taksende inn til gate i regnværet. Dette luktet forsinkelse, og jeg ble ikke betrygget av regnværet, og forberedte meg på en del turbulens.

Flyet tilhører AirAsia Indonesia/Indonesia AirAsia, og kom til flyselskapet 7. juli 2010.

I dag hadde jeg valgt seter på rad 19, da billetten ble bestilt ganske sent og det var få tilgjengelige plasser foran i kabinen. Flighten var også ganske lang, og den to timer og tretti minutter lange økten gikk blant annet over den indonesiske delen av Borneo og videre østover mot sørvestspissen av Sulawesi, der Makassar er største og viktigste by.

Det ble en del venting på taksebanen før avgang, men til gjengjeld en flott utsikt under climb out.

Vi fortsatte sørøst, og jeg tror dette er Pulau Bintan i Indonesia.

Indonesia AirAsia har også kommet seg, og jeg vil tro konkurransen med lavprisselskapet Lion Air er ganske tilspisset.

Været bedret seg betraktelig desto lengre øst vi kom, og utsikten ble bedre og bedre:

Og ved innflyvningen til Makassar begynte jeg å innse at dette ikke var så aller verst:

Etter ankomst ble det ganske mye styr med visun, særlig for mannen foran meg i køen, som hadde et helt vanlig visum, hadde reist ut av Indonesia og så inn igjen, noe visumet ikke tillater. Han lagde et voldsomt leven og tiltrakk seg både oppmerksomhet og vakter.

Indonesia gir Visa on arrival, men det koster en sum amerikanske dollar. De fleste andre passasjerene var statsborgere, og gikk rett i passkontroll, mens utlendinger måtte innom visum-skranken og fikk deretter gå rett til bagasjeutleveringen.

Etter grensekontroll og bagasjeutlevering ble det enda litt mer styr fordi jeg trengte kontanter. For det første trengte jeg kontanter til å betale mannen på øya på den endelige destinasjonen Molana ute på Molukkene. Langt der ute tok jeg ikke sjansen på å finne fungerende minibanker, så det ble til å ta ut mest mulig på flyplassen i Makassar.

For det andre hadde jeg behov for kontanter slik at jeg kunne kjøpe en flybillett jeg trengte på vei tilbake fra Molukkene. Det var mulig å fly to forskjellige selskap på veien videre fra Ambon til Bali om snaue to uker, men det mest effektive og rimelige så ut til å være Lion Air. Men dette lavprisselskapet aksepterer ikke utenlandske kredittkort. De tar heller ikke kort i skranke, så jeg ble nødt til å

• Skrive ut reiseruten jeg ville ha billetter til
• Vise det jeg hadde skrevet ut i en skranke mens jeg skrek gjennom et bittelite hull at jeg ville kjøpe billetter på denne flyvningen
• Høre på gebrokken engelsk at jeg måtte ta en annen flight, spør meg ikke hvorfor, samtidig som jeg var omringet av pågående mennesker som ville ”hjelpe”, tilby taxi, selge meg bussbilletter og vise meg hvor jeg skulle gå for å sjekke inn
• Få utlevert en lapp med nye flytider og så skrike til damen at jeg lurte på hvor mye jeg måtte betale
• På tredje forsøk få høre at jeg måtte betale et annet sted, tre skranker ved siden av
• Vise lappen i den neste skranken, og skrike at jeg gjerne vil ha billetter
• Betale med kontanter
• Få utstedt billett

Velkommen tilbake i tid!

14-04-2014, 23:22	#7
SeatBelt ScanFlyer Gold Join Date: Sep 2009 Location: Brussels, Belgium Posts: 1,025	Re: KUL-KCH-SIN-UPG-AMQ-SUB-DPS (2013) 10.11.2013: QZ8202 Singapore (SIN)-Makassar/Ujung Pandang (UPG) AirAsia (Indonesia) Airbus A320-200, PK-AXL Economy (Promo) Etter et kort opphold i Singapore på under 24 timer var det med andre ord på tide å komme seg på vingene igjen. Ført en tur med skytrain: Det var ganske kaotisk i innsjekkingsområdet til AirAsia, med flights til en rekke destinasjoner samtidig. Informasjonen som ble gitt var ganske god, men vi kjenner jo alle til den jevne reisende, som ikke lytter til beskjeder og får med seg at innsjekkingen er i ferd med å stenge. Det var høyt lydnivå, mye kø og ganske masete. Terminalen i seg selv er jo et praktverk. Luftig, oversiktelig og et eldorado for flyinteresserte. Det Singapore-baserte lavprisselskapet Scoot var også på bakken. Lengst til høyre: 15 minutter før oppsatt avgangstid kom PK-AXL taksende inn til gate i regnværet. Dette luktet forsinkelse, og jeg ble ikke betrygget av regnværet, og forberedte meg på en del turbulens. Flyet tilhører AirAsia Indonesia/Indonesia AirAsia, og kom til flyselskapet 7. juli 2010. I dag hadde jeg valgt seter på rad 19, da billetten ble bestilt ganske sent og det var få tilgjengelige plasser foran i kabinen. Flighten var også ganske lang, og den to timer og tretti minutter lange økten gikk blant annet over den indonesiske delen av Borneo og videre østover mot sørvestspissen av Sulawesi, der Makassar er største og viktigste by. Det ble en del venting på taksebanen før avgang, men til gjengjeld en flott utsikt under climb out. Vi fortsatte sørøst, og jeg tror dette er Pulau Bintan i Indonesia. Indonesia AirAsia har også kommet seg, og jeg vil tro konkurransen med lavprisselskapet Lion Air er ganske tilspisset. Været bedret seg betraktelig desto lengre øst vi kom, og utsikten ble bedre og bedre: Og ved innflyvningen til Makassar begynte jeg å innse at dette ikke var så aller verst: Etter ankomst ble det ganske mye styr med visun, særlig for mannen foran meg i køen, som hadde et helt vanlig visum, hadde reist ut av Indonesia og så inn igjen, noe visumet ikke tillater. Han lagde et voldsomt leven og tiltrakk seg både oppmerksomhet og vakter. Indonesia gir Visa on arrival, men det koster en sum amerikanske dollar. De fleste andre passasjerene var statsborgere, og gikk rett i passkontroll, mens utlendinger måtte innom visum-skranken og fikk deretter gå rett til bagasjeutleveringen. Etter grensekontroll og bagasjeutlevering ble det enda litt mer styr fordi jeg trengte kontanter. For det første trengte jeg kontanter til å betale mannen på øya på den endelige destinasjonen Molana ute på Molukkene. Langt der ute tok jeg ikke sjansen på å finne fungerende minibanker, så det ble til å ta ut mest mulig på flyplassen i Makassar. For det andre hadde jeg behov for kontanter slik at jeg kunne kjøpe en flybillett jeg trengte på vei tilbake fra Molukkene. Det var mulig å fly to forskjellige selskap på veien videre fra Ambon til Bali om snaue to uker, men det mest effektive og rimelige så ut til å være Lion Air. Men dette lavprisselskapet aksepterer ikke utenlandske kredittkort. De tar heller ikke kort i skranke, så jeg ble nødt til å • Skrive ut reiseruten jeg ville ha billetter til • Vise det jeg hadde skrevet ut i en skranke mens jeg skrek gjennom et bittelite hull at jeg ville kjøpe billetter på denne flyvningen • Høre på gebrokken engelsk at jeg måtte ta en annen flight, spør meg ikke hvorfor, samtidig som jeg var omringet av pågående mennesker som ville ”hjelpe”, tilby taxi, selge meg bussbilletter og vise meg hvor jeg skulle gå for å sjekke inn • Få utlevert en lapp med nye flytider og så skrike til damen at jeg lurte på hvor mye jeg måtte betale • På tredje forsøk få høre at jeg måtte betale et annet sted, tre skranker ved siden av • Vise lappen i den neste skranken, og skrike at jeg gjerne vil ha billetter • Betale med kontanter • Få utstedt billett Velkommen tilbake i tid!