04.11.2013: AK5226
Kuala Lumpur (
KUL)-Kuching (
KCH)
AirAsia (Malaysia)
Airbus A320-200
Economy (Promo)
Det holder med noen dager i Kuala Lumpur. Etter å ha testet ut noen restauranter og shoppingfasiliteter – og prøvd å unngå noen ekstreme ettermiddagsbyger – var det klart for natur: Regnskogen på Borneo. Det er mange måter å se denne på. I nord ligger delstaten Sabah, med Kota Kinabalu som et godt utgangspunkt. Her finnes mange muligheter for utflukter til regnskogen, fjellklatring og videreforbindelser til andre siden av øya. Brunei Darussalam, som ligger ganske midt på og er et styrtrikt uavhengig kongedømme, er et sted mange hopper over av prismessige årsaker, men har visst også en regnskog i bakhagen. For vår del ble utgangspunktet et sørvestlig knutepunkt; Kuching, i den andre delstaten på Borneo; Sarawak.
Totalt har Malaysia 13 delstater, og elleve av dem ligger altså på den malaysiske halvøy.
På vei til flyplassen gikk det meste knirkefritt, men så begynte klokka å tikke og tiden ble knapp. På lavpristerminalen på Kuala Lumpur International Airport (KLIA) ble bagasjen screenet før den ble levert, og det betød samtidig at innsjekkingen stengte før bagasjen rakk frem til skranken. Min umiddelbare tanke var at løpet var kjørt, og at vi måtte kjøpe nye billetter – dette var tross alt et lavprisselskap. Men jeg tok feil. AirAsia surret en del med bag-tags og forsinket oss ytterligere, men var likevel snille og sendte bagasjen av gårde med et smil. Det ble en intensiv økt frem til gaten, der det kun var få minutter igjen til boarding.
Jeg hadde ikke reservert seter, men ble tildelt rad åtte. Flighten var beregnet til å vare i en drøy time.
Flighten var full – det virker som det er mye trafikk mellom Kuching og KL.
Ikke uventet bygget det seg opp en del cumulus-skyer, og jeg slutter ikke å la meg imponere over hvor høye skyer kan bli rundt ekvator. I Nord-Europa er vi vant med å fly høyt over skylag selv på fuktige sommerdager, mens det rundt ekvator ikke er uvanlig å ligge i cruising altitude på 30-40 000 fot og ha kritthvit utsikt.
Borneo møtte oss med ganske fint vær. Vannet i Sør-Kina-havet er ganske leirfarget, og særlig er dette synlig ved elveutløp langs kysten. Jeg husker det samme fra Vietnam, som ikke ligger langt nord fra ruten vi nå fløy.
Kuching International Airport ligger ikke langt fra sentrum, og rundt ligger regnskogen.
Flyet skulle tilbake til KL, og crewet var raskt ute og bisto gatepersonellet med boarding.
Ved ankomst fikk jeg nytt stempel i passet. Det var litt merkelig, med tanke på at dette var en innenriksflight.