Er interessant spørsmål jeg stiller meg som ansvarlig for saken er i hvilken grad det var økonomiske incentiver inne i bildet for Norwegian. De ville uansett spare mer på denne manøveren enn samlet kompensasjon til noen få klagende passasjerer.
Det var svensk crew på maskinen fra
DXB som unngikk
ARN-
OSL-
ARN. De regulære som passasjerene ble sjekket inn på avgangene
ARN-
OSL denne morgenen var ca halvfulle (min vurdering).
Hva sparer N i fuel, lønn etc ?
Videre, hvis maskinen samtidig erstattet annet fly
ARN-
OSL og dermed begrenset misnøye/kompensasjon pga på annet fly med tekniske problemer, hva sparte de på dette?
Min hypotese er fremdeles at operasjonssentralen foretok en gjennomtenkt, kynisk kostnadsoptimalisering som gikk på bekostning av 133 trøtte passasjerer.
Et kontrollspørsmål jeg gjerne skulle ha hatt svar på: Hvis de regulære avgangene
ARN-
OSL hadde vært fulle denne morgenen (ikke halvfulle), slik at passasjerene ble strandet lenge på
ARN, ville operasjonsentralen da ha tatt den samme beslutningen?