Quote:
Originally Posted by TOS
Hva med når selskap markedsfører seg med andre dimensjoner som de ikke klarer å levere etter? Noen selskap markedsfører seg med at man får mer tid (bl.a. fordi selskapet er mer punktlig), men dette leverer man jo ikke alltid på. Nå er ikke intensjonen min å trekke opp en debatt om dette her, men jeg lurer litt på hvor grensen går for hva som det kan markedsføres for å ikke levere på. Det er vel f.eks. rimelig grunn til å tro at punktlighet også påvirkes av utenforstående faktorer utenfor selskapets kontroll, på samme måte som mangelen på Dreamliner'en? Nå har jeg imidlertid ikke lest kjennelsen, så det kan godt være at noen sentrale premisser for avgjørelsen beskrives der.
|
Jeg tror det er vanskelig å snakke om generelle grenser. Det går selvsagt teoretiske grense, altså, men de er vanskelige å trekke opp. Jussen er argumentativ, ikke deskriptiv eller matematisk. Faktum varierer fra sak til sak. Ingen har en legitim interesse i å balansere på grensene.
Forutsetningen er alltid at man leverer i henhold til avtalen. Avviker man fra det, er avtalen brutt (grensen er overtrådt). Så bli spørsmålet hva som var avtalt, hvor stort avvike var, om det skal føre til prisavslag, heving, erstatning osv. Av og til løser avtalen slike spørsmål, av og til lovgivningen eller alminnelige prinsipper. Alt dette må vurderes konkret.
Eller man kan tipse forbrukerombudet om saken, sånn at de kan prøve om markedsføringen er villedende. Her er også prinsippet at man skal holde det man lover. Gjør man ikke det, har man brutt loven (overtrådt grensen). Om man brøt loven, er en konkret vurdering.