Flyprat - View Single Post

fjasebase · 19-06-2013, 01:03

Etter et meget amputert, men fantastisk opphold i New York, var det på mandag ettermiddag tid for å sette kursen tilbake til Florida.

Ikke den kjappeste utløserfingeren. JetBlue A320 kan skimtes i venstre hjørne

17/6
DL843
1625
B767-400ER
N839MH
Seat 39D

Kom ut til JFK en time før avgang. Fikk sjekket inn, og selv om det var en del kø i security, var man kommet gjennom i løpet av 15-20 minutters tid. Spaserte den MEGET lange veien ut til gate B36, som ligger helt ytterst på B-piren. Flighten var satt opp med en 764ER, noe som skulle bety rundt omkring 246 seter. Denne flighten var den siste jeg kunne ta, og fortsatt rekke siste flyet ATL-DAB. Selvfølgelig var det, nok en gang, flere passasjerer enn seter på denne flighten også, så jeg ble stående igjen med 4-5 andre. Da gatemanageren gikk ombord med papirene forlot de andre standby'ene gaten for å vente på neste mulighet. Jeg ventet, fordi jeg visste at jeg ville bli overført til neste flight, som ikke var aktuelt for meg. Ville heller ha en natt til i New York enn i Atlanta, for så å prøve neste morgen. Derfor ventet jeg på at det skulle komme noen tilbake i gaten som kunne fikse ombooking. Et par minutter senere blinket det imidlertidig "Delayed" på skjermen, og dørene åpner seg. Gatemanageren kom opp å sa de hadde fått 15 min delay, og at det faktisk var et sete ledig. Neste spørsmål ble om alle andre standby hadde forlatt åstedet, noe jeg kunne nikke bekreftende til. Ble spurt om jeg ville ha det siste setet, noe jeg selvfølgelig ville. I ettertid skulle jeg innse at å ikke forlate gaten da døren ble stengt første gang, var den dummeste avgjørelsen jeg hadde tatt siden jeg bestemte meg for å dra til New York. Kom meg kjapt ned i flyet, og fikk satt meg ned mellom en gutt fra India og ei eldre frøken fra Russland.

Ikke like god plass bak i 767'en

Dørene ble lukket, pushback tilkoblet, og alt klart for avreise. Men nei. Mannen som satt på sete 0A kom snart på anlegget og kunne fortelle at de manglet en container med bagasje (ca 25 kolli sa han), og vi måtte vente til den var sporet opp igjen. Minuttene ble til en time før han stolt kunne annonsere at nå, NÅ var det klart for å komme oss avgårde. Vi pushet ut, og ble stående 10 minutter før vi i hele tatt kom oss av flekken. Rush hour at JFK. Ut ifra hva jeg så fra midsetet, og dette blir for spesielt intereserte, taxet vi ut fra ramp på noe som lignet på KG. Derfra gikk ferden til høyre på A, rundt hele JFK, krysset 13L på V, videre på CD og C til RWY 13L. Stemningen i kabinen lettet da folk oppdaget at vi endelig stod ved rullebanen. Så ble alt stille. Nå begynner vi å komme inn på det LN-MOW nevner lengre opp. Jævelen i front kommer på anlegget igjen. Selvfølgelig ikke hans feil, men der å da gikk alle vonde tanker i retning Delta for å klare å rote bort en kontainer på størrelse med en liten elefant. "Due to the bad weather, all routes down the east coast is currently shut down, and only departures to the west and northeast over to Europe is currently allowed to depart". Of course. Bare det som manglet. Motorene var stoppet for å spare fuel. Det ble gitt tillatelse til å reise seg å strekke på føttene, samtidig som det ble annonsert at de ville komme rundt å servere vann og brød (mini-pretzels selvfølgelig). Dette førte bare til kaos og stappfulle midtganger. Etter nærmere en time begynte det å roe seg, så man fikk reist seg å strekt seg litt, samt tatt ett fotografi

Så ble det omsider sagt fra de helt fremme at det var på tide å sette seg. Motorene surret i gang igjen, og vi svingte inn på 13L. Endelig. 13L var derimot taxebane for anledningen, og vi rullet rolig ned 13L, og var snart ferdig med en hel runde rundt JFK. Nærmet oss 22R, hvor man kjapt innså at vi ikke var helt alene om å vente på å komme oss avgårde. Husker ikke antallet fly som tok av før oss, men det tok en god stund. Kom oss endelig i lufta klokken 1915, 3 timer forsinket, før man skjønte at det ikke ble direct Atlanta. Ble vektorert i en stor, lang venstresving, nesten rundt New Jersey, før kursen ble satt i retning Atlanta.

Heldigvis var det IFE på denne flighten, og Die Hard var en god distraksjon fra irritasjonen (god distraksjon, langt fra god film). Seatblet sign var på stort sett hele veien grunnet turbulens som til tider løftet baken fra setet. Lite å rapportere fra denne flighten, bortsett fra den sedvanlige cola og mini-pretzels. Landet på 27R klokken 2120, 40 minutter etter avgangstid på neste flight. Fisket opp telefonen på vei inn til terminalen å begynte å finne hotellrom. Skulle til å bestille da tanken slo meg om kanskje å sjekke om Daytona flighten også var forsinket i uværet. Det kunne Delta-appen kjapt bekrefte. Avgangstiden var nå 2300, mot opprinnelig 2040. Gikk å fikk i meg noe mat før jeg ruslet mot gate B22, fornøyd med å ha hellet med meg for en gangs skyld. Lykken var derimot i ferd med å snu igjen.....

19-06-2013, 01:03	#5
fjasebase ScanFlyer Gold Join Date: Jun 2010 Location: Atlanta Posts: 1,520	Re: Should have stayed home Etter et meget amputert, men fantastisk opphold i New York, var det på mandag ettermiddag tid for å sette kursen tilbake til Florida. Ikke den kjappeste utløserfingeren. JetBlue A320 kan skimtes i venstre hjørne 17/6 DL843 1625 B767-400ER N839MH Seat 39D Kom ut til JFK en time før avgang. Fikk sjekket inn, og selv om det var en del kø i security, var man kommet gjennom i løpet av 15-20 minutters tid. Spaserte den MEGET lange veien ut til gate B36, som ligger helt ytterst på B-piren. Flighten var satt opp med en 764ER, noe som skulle bety rundt omkring 246 seter. Denne flighten var den siste jeg kunne ta, og fortsatt rekke siste flyet ATL-DAB. Selvfølgelig var det, nok en gang, flere passasjerer enn seter på denne flighten også, så jeg ble stående igjen med 4-5 andre. Da gatemanageren gikk ombord med papirene forlot de andre standby'ene gaten for å vente på neste mulighet. Jeg ventet, fordi jeg visste at jeg ville bli overført til neste flight, som ikke var aktuelt for meg. Ville heller ha en natt til i New York enn i Atlanta, for så å prøve neste morgen. Derfor ventet jeg på at det skulle komme noen tilbake i gaten som kunne fikse ombooking. Et par minutter senere blinket det imidlertidig "Delayed" på skjermen, og dørene åpner seg. Gatemanageren kom opp å sa de hadde fått 15 min delay, og at det faktisk var et sete ledig. Neste spørsmål ble om alle andre standby hadde forlatt åstedet, noe jeg kunne nikke bekreftende til. Ble spurt om jeg ville ha det siste setet, noe jeg selvfølgelig ville. I ettertid skulle jeg innse at å ikke forlate gaten da døren ble stengt første gang, var den dummeste avgjørelsen jeg hadde tatt siden jeg bestemte meg for å dra til New York. Kom meg kjapt ned i flyet, og fikk satt meg ned mellom en gutt fra India og ei eldre frøken fra Russland. Ikke like god plass bak i 767'en Dørene ble lukket, pushback tilkoblet, og alt klart for avreise. Men nei. Mannen som satt på sete 0A kom snart på anlegget og kunne fortelle at de manglet en container med bagasje (ca 25 kolli sa han), og vi måtte vente til den var sporet opp igjen. Minuttene ble til en time før han stolt kunne annonsere at nå, NÅ var det klart for å komme oss avgårde. Vi pushet ut, og ble stående 10 minutter før vi i hele tatt kom oss av flekken. Rush hour at JFK. Ut ifra hva jeg så fra midsetet, og dette blir for spesielt intereserte, taxet vi ut fra ramp på noe som lignet på KG. Derfra gikk ferden til høyre på A, rundt hele JFK, krysset 13L på V, videre på CD og C til RWY 13L. Stemningen i kabinen lettet da folk oppdaget at vi endelig stod ved rullebanen. Så ble alt stille. Nå begynner vi å komme inn på det LN-MOW nevner lengre opp. Jævelen i front kommer på anlegget igjen. Selvfølgelig ikke hans feil, men der å da gikk alle vonde tanker i retning Delta for å klare å rote bort en kontainer på størrelse med en liten elefant. "Due to the bad weather, all routes down the east coast is currently shut down, and only departures to the west and northeast over to Europe is currently allowed to depart". Of course. Bare det som manglet. Motorene var stoppet for å spare fuel. Det ble gitt tillatelse til å reise seg å strekke på føttene, samtidig som det ble annonsert at de ville komme rundt å servere vann og brød (mini-pretzels selvfølgelig). Dette førte bare til kaos og stappfulle midtganger. Etter nærmere en time begynte det å roe seg, så man fikk reist seg å strekt seg litt, samt tatt ett fotografi Så ble det omsider sagt fra de helt fremme at det var på tide å sette seg. Motorene surret i gang igjen, og vi svingte inn på 13L. Endelig. 13L var derimot taxebane for anledningen, og vi rullet rolig ned 13L, og var snart ferdig med en hel runde rundt JFK. Nærmet oss 22R, hvor man kjapt innså at vi ikke var helt alene om å vente på å komme oss avgårde. Husker ikke antallet fly som tok av før oss, men det tok en god stund. Kom oss endelig i lufta klokken 1915, 3 timer forsinket, før man skjønte at det ikke ble direct Atlanta. Ble vektorert i en stor, lang venstresving, nesten rundt New Jersey, før kursen ble satt i retning Atlanta. Heldigvis var det IFE på denne flighten, og Die Hard var en god distraksjon fra irritasjonen (god distraksjon, langt fra god film). Seatblet sign var på stort sett hele veien grunnet turbulens som til tider løftet baken fra setet. Lite å rapportere fra denne flighten, bortsett fra den sedvanlige cola og mini-pretzels. Landet på 27R klokken 2120, 40 minutter etter avgangstid på neste flight. Fisket opp telefonen på vei inn til terminalen å begynte å finne hotellrom. Skulle til å bestille da tanken slo meg om kanskje å sjekke om Daytona flighten også var forsinket i uværet. Det kunne Delta-appen kjapt bekrefte. Avgangstiden var nå 2300, mot opprinnelig 2040. Gikk å fikk i meg noe mat før jeg ruslet mot gate B22, fornøyd med å ha hellet med meg for en gangs skyld. Lykken var derimot i ferd med å snu igjen.....