Kom bort til gate T8, hvor man fort fant ut at man var nummer 48 på standbylisten. Jaja, tenkte jeg, dette kan jo bare bli bedre... Delta har hourly service til
LGA, 8-10 daglige til
JFK, samt en og annen flight til
EWR. Overbeviste meg selv om at det måtte finnes ett ledig sete på en av flightene. 0845 til
LGA dro, og dermed var det bare å gå til neste gate. Avgangene til
NYC er selvfølgelig ikke i nærheten av hverandre, de plasseres helst på motsatt ende av flyplassen. Ble en god del løping utover dagen, samtidig som det ble konkludert med at jo, ting kunne bli verre. Mens jeg stod å ventet på 12.40 avgangen til
LGA, var det et par på siden av meg som også hadde standby. "Imagine being number 68 on the standby list", noe som fra min side kun kunne besvares med et litt ironisk "It could have been worse". Fikk deres dypeste medfølelse i det navnene deres ble ropt opp. Ble ønsket lykke til, og ruslet stille og rolig videre.
Ble i blandt tid til å ta bilder mens man satt å ventet i spenning
Minutter ble til timer. Ankom
ATL litt før rute, ca klokken 0805. For å gjøre en veldig lang dag kort, fikk jeg endelig sete på 15.40 avgangen til
LGA, som etter en kjapp beregning var ca nummer 15 til
NYC etter jeg ankom
ATL.
15/6
DL486
1540
MD-88
N956DL
Seat 35D
N956DL før avgang fra gate T7
Ble sittende ved motoren, noe som betyr at man ikke skal kaste bort opplevelsen ved å sette på seg Bose

Sidemannen var en pilot som fløy MD-80 for Delta, så det var mye å prate om på vei oppover mot nordøst. Kom oss kjapt opp på FL330.
Beinplassen var vel helt ok, og akkurat som ventet
Fikk som vanlig på Delta en cola og mini-pretzels
Landet 20min før rute på
LGA, som hjelper lite når man må vente 20 minutter på ledig gate. På dette tidspunktet giddet jeg ikke irritere meg over småting. Var bare veldig fornøyd med å endelig være framme, overbevist om at hjemturen bare kunne bli bedre. Så feil kan man ta....