Reisen min startet 10. mai med
SAS BGO-
CPH-
FRA og 11. mai videre med SQ i Business
FRA-
JFK og Delta
JFK-
BOS, men det får jeg ta i en annen rapport som kommer senere. Jeg får begynne på feil side av reisen, altså hjemreisen, da DU-delen sikkert er best som ferskvare…
Reiseruten min på hjemreisen var som følger;
BOS-
JFK-
OSL 31. mai og
OSL-
BGO 2. juni.
For en gangs skyld hadde jeg pakket kofferten kvelden før. Vanligvis pakkes det en time før jeg må dra, og det medfører alltid til stress og at jeg glemmer ting. En gang glemte jeg for eksempel å pakke underbukser og en annen gang sokker.
Jeg hadde booket DL3382 som hadde avgangstid 13:50. Så siden jeg hadde god tid, tok jeg the T, som er hva de kaller undergrunnsbanen der borte. Jeg dro fra huset rundt kl 10. Siden det var 32 grader ute denne dagen ville jeg ha god tid til å komme meg til
BOS. T-banen tar rundt 40 minutter fra Green Street hvor jeg holder til når jeg er i Boston. Og med ti minutters gange til stasjonen med bagasje, var det bedre ikke å stresse.
Jeg hadde som mange andre matchet mitt
EBG til Flying Blue Gold i 2011, men den gikk dessverre tilbake til Ivory i mars i år. Men når jeg kjøpte billettene mine en måned før, stod det på bookingen min på Delta.com at jeg hadde KLM Gold, og ble lagt til på upgrade-listen. Fikk også to gratis kolli, noe som hjelper når man er blakk og ikke vil betale $25 per innsjekket bag…
Da jeg hadde kommet igjennom ”Sky Priority”-fast track’en så jeg raskt på tavlen at flyet hadde fått ny avgangstid kl 16:55. Jeg gikk raskt bort til Service-skranken til Delta og fikk beskjed om å gå til gaten til DL3377 som hadde avgangstid 11:40, men forsinket til 13:05. Ingen problem å få sete på den. Fikk sete 14A, men mannen i skranken smilte og sa at jeg var på upgrade-listen og at den kom til å gå igjennom. To på listen og 8 ledige seter i F på
CRJ’en. Hurra!
Mens jeg ventet dro jeg til Dunkin’ Donuts for å få meg noe å spise da jeg ikke hadde spist frokost denne morgenen… Så begynte å bli sulten. Ble en Sausage, Egg and Cheese on a Croissant (nummer 4 på menyen).
Under boarding pep scanneren og spyttet ut ny seteplassering 3C. Fant meg raskt til rette. Min nyinnkjøpte Travelpro kabinkoffert (som kun passet i hattehyllene på 3 av 7 flighter på denne turen, verste kjøpet ever…) passet ikke i hyllen på denne flighten, men fikk sette den i crew skapet av den søte flyvertinnen.
Ved setet fant jeg en flaske vann og jeg ble raskt tilbudt noe å drikke. Gikk for appelsinjuice som pre-departure da jeg følte meg litt uggen…
Boston – New York er vanligvis satt opp på rundt 1 time og 30 minutter. Men mesteparten av flightene består av taxi-tid og kø-ståing. Flytiden er bare på rundt 35 minutter. Så på disse flighene blir det bare servert vann i economy, mens det er lett servering i form av snack-basket og drikke i F.
Jeg gikk for en GT (som ble servert i et skikkelig glass) da vi var kommet opp i cruise, og de to hyggelige og glade damene som jobbet om bord i dag gikk to runder med kurven, som jeg synes var hyggelig. Fikk meg en muffins som faktisk smakte godt, chips og en pakke med pretzels.
Vi landet rundt kl 14 på
JFK og takset i en halvtime og måtte vente en liten stund til vår ”gate” på fjernpark åpnet. De stengte nylig Delta’s terminal 3 (Den gamle PanAm Worldport), den med UFO-taket. Fikk heldigvis prøvd den på veien til Boston. Trangt som f@*# og lite brukervennlig, men fortsatt en historisk terminal med mye historie. Den skal nå rives, og som dere kan se på bildet under, så er alle gatene sperret av.
Begge mine bagger kom blant de første, begge merket med gul ”Sky Priority” lapp. Dro bagasjen bort til Terminal 1 og la de fra meg på luggage storage der og stakk inn til Brooklyn for lunsj og kaffe…
Men før jeg gikk så jeg dette på tavlen:
Tavlen sa at dagens fly skulle til Stockholm…
Før jeg stakk inn til sentrum tok jeg AirTrain bort til T5 for å kikke på den gamle TWA-terminalen… Trodde at renoveringen var ferdig… Men det var fullt av folk som jobbet og masse aktivitet der. Stakk hodet så vidt inn for å kikke, men fikk ikke lov å ta bilder.
