Vår eldste som nå er 8 har aldri vært noe problem å ha med. Hun har alltid vært stille og rolig. Men vi tok det igjen med lillebror som nå har passert 3. Han synes ikke det å sitte stille er så kult...
Vi hadde med begge en tur til Tromsø for 2 år siden. Turen opp gikk glimrende, men hjem på morgen flyet til
SAS. Var et rent h..... Han skulle ikke sitte rolig på fanget til noen. Der og da bestemte vi oss for å ikke reise på lengre turer før han var litt større.
Men i fjor greide vi ikke lenger, og endte på charter til Tyrkia. 3.5 timer nedover gikk som en drøm. Filmer på PC og Ipad og litt annen aktivitet gikk uten en lyd.
Men hjemreisen begynte skikkelig dårlig. Han nektet å sitte, ville bare sitte på knærne og se ut av vinduet på de andre flyene (god gutt) men det var nok ikke superpopulært at han hylskreik i et kvarter før avgang, spesielt siden klokken var litt før 6 om morningen...
Men det gikk over og alle var glade resten av turen.
Som det sies over, det hele ligger i planlegging og at man er forberedt. Man kjenner sine egne barn og hva som skal til. Og så får man svelge noen kameler og heller bestikke litt. Ikke ta noen fighter med 150 "gjester"
Det vi også gjorde før vi satte oss i flyet, var at vi lot minstemann løpet litt godt fra seg i terminalen. Da ble han litt sliten og fikk ut litt energi før turen.
Og så er det nok et godt triks å ikke ha noen på fanget for lenge. Heller eget sete fra tidlig alder. Da har de et eget område de kan sitte eller ligge og man får litt pauser.
S