Siden dere naa har funnet ut hvor Indianapolis ligger, er det kanskje paa tide aa komme seg hjem.
Etter tre dagers interessant kursing med utstrakt sosialt samvaer, var det pa tide aa komme seg hjemover. Vi var ferdige foer planen, saa etter aa ha vaert innom Security for aa plukke med meg litt utstyr som jeg trenger paa Argentinaturen, dro jeg til flyplassen for aa proeve aa komme meg med et tidligere fly. UA tillater passasjerene aa reise paa standby paa tidligere avganger, saa etter aa sjekket inn, bega jeg meg til gaten for aa se hvordan det laa an. Der ute traff jeg et par andre kursdeltagere (Allegiant-ansatte), som skulle med samme kjerra.
Maskinen (en E170 igjen) kom 45 minutter sent inn fra O'Hare, og jeg fikk tildelt 10F etter aa ha blitt akseptert. Selv med denne forsinkelsen skulle det gaa greit videre til
ATL hvis jeg kom med, den maskinen var fullbooket. 30 minutter forsinket blokket vi ut og taxet opp til holding point. Der oppe takset vi plutselig ut til siden og shuttet ned den ene motoren, saa det ante meg at det kanskje var
ATC inn til O'Hare. Ganske riktig - kapteinen kom paa PA'en og annonserte 45 minutters venting... Dermed var min 'trygge connectiontid' nesten spist opp.
Presis som annonsert, klokken 1709 tok vi av, og siden flytiden kun var 40 minutter, var det kun servering 'paa oppfordring'. Saa etter en liten pling, kom damen med en Co.... Pepsi. Hadde vindusplass, saa jeg hadde god utsikt til Chicago paa innflyvning. Vel inne paa B2 var det 15 minutter igjen til Atlanta-kjerra skulle gaa, saa det var bare aa sprinte over til C30 ... Da jeg kom over dit fikk heldige jeg tildelt midtgang og noedutgang paa Economy Plus, saa var glad over det. Rakk akkurat aa kjoepe med meg en pizza og en flaske vann foer jeg ruslet ombord. Der oppdaget jeg at sidemannen var av type 'stor neger'. Dermed ble det mer albuer i siden....
Imidlertid funket Kanal 9 paa denne kjerra (B733), saa jeg var fornoeyd med det. Vi pushet litt etter rute, og etter aa ha takset rundt hele O'Hare pga rullebanebytte, kom vi oss endelig avgaarde. Mannen paa Ground var rimelig stressa og spyttet ut kommandoer i oest og vest i et tempo som ga flere problemer ettersom det var flere som tok feil taksebaner. Og da 'Aeromejico zix-eight-zix-five' meldte seg med daarlig engelsk inniblant alt annet og gjentatte ganger ba om repeat, hoertes det ut som om controlleren var paa graaten ...
Men vi kom oss etterhvert i luften og fikk den vanlige UA-servicen - en runde med drinketrallen og en pose pretzels. Men crewet var blide og velopplagte og kaffen var Starbucks, noe som passet meg - som akkurat hadde fortaert en pizza - veldig godt.
UA var greit nok, men jeg tror jeg helst vil slippe
ORD saa mye som mulig i vinterhalvaaret....